Når barna ikke oppfører seg

[Moderator Kristin]

Noen bruker time out, noen tar fra barnet internett og duppeditter, noen gjør ikke stort og noen kjæfter.

Hva gjør du? Hvor gamle er barna, og hvorfor akkurat den metoden?

 

[Tigermor]

Jeg gir ganske enkelt beskjed om at jeg synes det var dårlig oppførsel og at slikt vil jeg ikke se igjen.
Det har fungert hittil.

 

[Turkistliv]

Med (snart) 7 åringen prater jeg med henne og gir henne kosekvenser som passer det hun har gjort.
Har hun gjort noe hun ikke har lov til utendørs med venner, får hun ikke lov til å være utendørs den neste dagen f.eks.
Det går som regel fint, for hun forstår hvorfor det blir slik og hun lærer av det.
Jeg unngår å gi konsekvenser som ikke passer, f.eks at hun ikke får lørdagsgodt fordi hun har sagt noe slemt.
Da er det vanskelig å se sammenhengen for henne.

2 åringen er ikke så enkel, siden han ikke skjønner konsekvensene til den grad som eldste.
Så når han gjør noe han ikkr burde/skal sier jeg nei og prøver å avlede han.
Jeg forklarer han veldig kort hvorfor han ikke kan gjøre det, men han forstår jo ikke helt enda alt i like stor grad.

Så hvordan jeg går frem kommer veldig an på situasjon og alder.

 

[My heart]

Jeg går rundt og kjefter og maser... haha
Neida, vi har det slik i huset her at hver dag er det blanke ark, da er gårs dagen historie.
Barna er 10-12 år.
Går mye på avtaler og forventinger.

 

[Veslejenta88]

Blir nok litt irritert. Spesielt ved gjentagende ting( snakker da maks 2 min siden forrige beskjed). Heldigvis blir ting fort glemt. Mest er vel ang 2.5 åringen som har hele veien vært flink til å skulle stikke av. Synes det er kjempe skummelt. Eldste likte å bare gå ut i veien en periode og hu lærte fort da at mamma skriker veldig høyt når hu blir redd. Så håper yngste lærer det snart også. Viktig at han veit at mamma ikke er sint men redd.

 

[Ikke i bruk]

I går fikk mine skikkelig kjeft. På stranda. Høylytt. Så mange hørte det og snudde seg. Og pekte. Og hvisket.
Ene barnet mitt kastet stein på det andre. I vannet. De hadde kranglet en stund og jeg prøvde å skille dem først. Så kastet den ene stein. Da sprakk det for meg og h*n ble tatt i armen, dratt opp av vannet mens jeg kjeftet høyt.
Vi satte oss ned der jeg prøvde å ha en samtale med dem og gå dem en sjanse til å ordne opp og si unnskyld. De fortsatte å krangle... jeg reiser meg opp pekte mot bilen og nærmest skrek VI DRAR!!!! mens jeg røsket med meg sakene våre og trampet bort til bilen. Ingen sa ett ord på vei hjem.. etter en dusj og litt mat hadde vi en rolig samtale og alle ble venner igjen. Ingen krangling eller tull i dag..

Mine er 11 og 13, og dette er heldigvis ikke hverdagskost, men tenkte å fortelle uansett for jeg er nok ikke alene om å ha det slik noen ganger. Og nei, ikke var det pedagogisk riktig av meg heller. Og ikke er jeg stolt av det. Men noen ganger får jeg også nok. Drittsekkoppførsel finner jeg meg ikke i fra egne barn.

Og nei, barnevernet har ikke vært på døren i dag, så jeg slapp unna denne gangen også

 

[fisk84]

I går fikk mine skikkelig kjeft. På stranda. Høylytt. Så mange hørte det og snudde seg. Og pekte. Og hvisket.
Ene barnet mitt kastet stein på det andre. I vannet. De hadde kranglet en stund og jeg prøvde å skille dem først. Så kastet den ene stein. Da sprakk det for meg og h*n ble tatt i armen, dratt opp av vannet mens jeg kjeftet høyt.
Vi satte oss ned der jeg prøvde å ha en samtale med dem og gå dem en sjanse til å ordne opp og si unnskyld. De fortsatte å krangle... jeg reiser meg opp pekte mot bilen og nærmest skrek VI DRAR!!!! mens jeg røsket med meg sakene våre og trampet bort til bilen. Ingen sa ett ord på vei hjem.. etter en dusj og litt mat hadde vi en rolig samtale og alle ble venner igjen. Ingen krangling eller tull i dag..

Mine er 11 og 13, og dette er heldigvis ikke hverdagskost, men tenkte å fortelle uansett for jeg er nok ikke alene om å ha det slik noen ganger. Og nei, ikke var det pedagogisk riktig av meg heller. Og ikke er jeg stolt av det. Men noen ganger får jeg også nok. Drittsekkoppførsel finner jeg meg ikke i fra egne barn.

Og nei, barnevernet har ikke vært på døren i dag, så jeg slapp unna denne gangen også

Takk for du deler for tror du har heilt rett i det du skriver [emoji254]

 

[Krösa Maja]

I går fikk mine skikkelig kjeft. På stranda. Høylytt. Så mange hørte det og snudde seg. Og pekte. Og hvisket.
Ene barnet mitt kastet stein på det andre. I vannet. De hadde kranglet en stund og jeg prøvde å skille dem først. Så kastet den ene stein. Da sprakk det for meg og h*n ble tatt i armen, dratt opp av vannet mens jeg kjeftet høyt.
Vi satte oss ned der jeg prøvde å ha en samtale med dem og gå dem en sjanse til å ordne opp og si unnskyld. De fortsatte å krangle... jeg reiser meg opp pekte mot bilen og nærmest skrek VI DRAR!!!! mens jeg røsket med meg sakene våre og trampet bort til bilen. Ingen sa ett ord på vei hjem.. etter en dusj og litt mat hadde vi en rolig samtale og alle ble venner igjen. Ingen krangling eller tull i dag..

Mine er 11 og 13, og dette er heldigvis ikke hverdagskost, men tenkte å fortelle uansett for jeg er nok ikke alene om å ha det slik noen ganger. Og nei, ikke var det pedagogisk riktig av meg heller. Og ikke er jeg stolt av det. Men noen ganger får jeg også nok. Drittsekkoppførsel finner jeg meg ikke i fra egne barn.

Og nei, barnevernet har ikke vært på døren i dag, så jeg slapp unna denne gangen også

Tenker barna har bare godt å se at mor også reagerer [emoji5]Jeg hadde nok reagert på samme måte, for krangling går meg på nervene i blant [emoji38]

 

[Cosacita]

I går fikk mine skikkelig kjeft. På stranda. Høylytt. Så mange hørte det og snudde seg. Og pekte. Og hvisket.
Ene barnet mitt kastet stein på det andre. I vannet. De hadde kranglet en stund og jeg prøvde å skille dem først. Så kastet den ene stein. Da sprakk det for meg og h*n ble tatt i armen, dratt opp av vannet mens jeg kjeftet høyt.
Vi satte oss ned der jeg prøvde å ha en samtale med dem og gå dem en sjanse til å ordne opp og si unnskyld. De fortsatte å krangle... jeg reiser meg opp pekte mot bilen og nærmest skrek VI DRAR!!!! mens jeg røsket med meg sakene våre og trampet bort til bilen. Ingen sa ett ord på vei hjem.. etter en dusj og litt mat hadde vi en rolig samtale og alle ble venner igjen. Ingen krangling eller tull i dag..

Mine er 11 og 13, og dette er heldigvis ikke hverdagskost, men tenkte å fortelle uansett for jeg er nok ikke alene om å ha det slik noen ganger. Og nei, ikke var det pedagogisk riktig av meg heller. Og ikke er jeg stolt av det. Men noen ganger får jeg også nok. Drittsekkoppførsel finner jeg meg ikke i fra egne barn.

Og nei, barnevernet har ikke vært på døren i dag, så jeg slapp unna denne gangen også

Syns ikke det hørtes så ille ut. Foreldre idag er så redde for å vise at nok er nok! Alt skal være superpedagogisk.
Du ga de sjansen til å ta seg sammen, så da må de ta konsekvensene når de ikke kan ta de til seg.

 

[Cosacita]

Jeg kjefter mye. Ungene er rabiate apekatter til tider, spesielt treåringen og når han tegner på gulvet eller bordet med tusj for tusende gang, da sitter ikke jeg og diller. Jeg blir sint! De ødelegger så mye i huset at det er fristende å brenne alt, så kan vi sitte på gulvet og spise [emoji23]
Kan være mye pedagogisk og altså, men er ikke redd for å vise hele følelsesspekteret til ungene mine.

 

[Klarsåklar]

I går fikk mine skikkelig kjeft. På stranda. Høylytt. Så mange hørte det og snudde seg. Og pekte. Og hvisket.
Ene barnet mitt kastet stein på det andre. I vannet. De hadde kranglet en stund og jeg prøvde å skille dem først. Så kastet den ene stein. Da sprakk det for meg og h*n ble tatt i armen, dratt opp av vannet mens jeg kjeftet høyt.
Vi satte oss ned der jeg prøvde å ha en samtale med dem og gå dem en sjanse til å ordne opp og si unnskyld. De fortsatte å krangle... jeg reiser meg opp pekte mot bilen og nærmest skrek VI DRAR!!!! mens jeg røsket med meg sakene våre og trampet bort til bilen. Ingen sa ett ord på vei hjem.. etter en dusj og litt mat hadde vi en rolig samtale og alle ble venner igjen. Ingen krangling eller tull i dag..

Mine er 11 og 13, og dette er heldigvis ikke hverdagskost, men tenkte å fortelle uansett for jeg er nok ikke alene om å ha det slik noen ganger. Og nei, ikke var det pedagogisk riktig av meg heller. Og ikke er jeg stolt av det. Men noen ganger får jeg også nok. Drittsekkoppførsel finner jeg meg ikke i fra egne barn.

Og nei, barnevernet har ikke vært på døren i dag, så jeg slapp unna denne gangen også

Unnskyld for jeg ler, men ser det for meg[emoji28] jeg må innrømme å si at jeg blir glad inni meg når jeg ser slike ting, for da er man ikke alene. Det er blitt veldig mye hysteri rundt om det å kjefte å bli sint. Men sannheten er vel at det er en del av våre følelser? Selvføglelig prøver man å unngå det, men av og til blir det nok[emoji23]

Syns faktisk det er verre når jeg ser folk ikke bryr seg døyten om hva ungene deres driver med, såkalt «fri oppdragelse».

 

[Cosacita]

Unnskyld for jeg ler, men ser det for meg[emoji28] jeg må innrømme å si at jeg blir glad inni meg når jeg ser slike ting, for da er man ikke alene. Det er blitt veldig me hysteri rundt om det å kjefte å bli sint. Men sannheten er vel at det er en del av våre følelser? Selvføglelig prøver man å unngå det, men av og til blir det nok[emoji23]

Syns faktisk det er verre når jeg ser folk ikke bryr seg døyten om hva ungene deres driver med, såkalt «fri oppdragelse».

Noe som provoserer meg er når barn svarer frekt og ufordragelig mens foreldrene overser eller ler det vekk. Jeg hadde ikke godtatt det og sier ifra til både mine og andres barn at sånn vil jeg ikke at de prater til meg.

 

[MrsWinchester]

Vi gjør vel litt av alt ettersom hva som passer der og da. Vi prater, kjefter, tar fra de noe, drar fra stedet vi er, timeout er også blitt brukt.. de er 3,5 og 6, og har så mye energi at den ofte blir misbrukt. De er høyt og lavt nesten hele tiden, krangler en del også. En travel periode for oss foreldre, men den går nok over denne også [emoji28]

 

[|Frosken|]

Jeg kjefter mye. Ungene er rabiate apekatter til tider, spesielt treåringen og når han tegner på gulvet eller bordet med tusj for tusende gang, da sitter ikke jeg og diller. Jeg blir sint! De ødelegger så mye i huset at det er fristende å brenne alt, så kan vi sitte på gulvet og spise [emoji23]
Kan være mye pedagogisk og altså, men er ikke redd for å vise hele følelsesspekteret til ungene mine.

Samme her!
Prøver å snakke rolig med korte beskjeder, men her i huset nytter det ikke å snakke normalt, de er fullstendig gale av og til. Treåringen og seksåringen blir fjernet fra situasjonen, kall det en slags time out. Hun på åtte mister goder som TV/iPad, eller annet. Og de vet veldig godt at god oppførsel lønner seg, det snakker vi om daglig. At hvis de følger beskjeder og er venner/leker fint sammen, så er det mer hyggelig å finne på hyggelige ting sammen. Vi har hatt et par episoder på stranda der jeg har pakket sammen og sagt at NÅ drar vi! Krangling og frekk tone orker jeg ikke.

 

[Klarsåklar]

Noe som provoserer meg er når barn svarer frekt og ufordragelig mens foreldrene overser eller ler det vekk. Jeg hadde ikke godtatt det og sier ifra til både mine og andres barn at sånn vil jeg ikke at de prater til meg.

Ja ikke sant.. vet ikke om det er fordi folk er redde for å si i fra å at andre skal reagere på det eller om de rett og slett ikke bryr seg [emoji44]

 

[Lutzern]

Snakker med de iforkant så har jeg som regel ikke problemer med at de ikke oppfører seg. Men gjør de ikke det så snakker jeg med de (om de er mottakelig for det) og hvis ikke så støtter jeg de følelsesmessig mens jeg setter grenser.

Gir aldri straff/konsekvenser som ikke har noe med saken å gjøre. Det kan hende det blir en naturlig konsekvens og da forklarer jeg det. Feks at vi ikke rekker noe hvis de ikke gjør ting jeg ber de om i tide osv.

 

[Lutzern]

Noe som provoserer meg er når barn svarer frekt og ufordragelig mens foreldrene overser eller ler det vekk. Jeg hadde ikke godtatt det og sier ifra til både mine og andres barn at sånn vil jeg ikke at de prater til meg.

Samme her.
Synes synd på de barna som ikke får noe veiledning. De kan jo ikke noe for at de ikke har voksne som lærer de, og det er jo de som ender opp med å møte negativitet fra omverdenen pga oppførselen.

 

[Junigull18]

Med 4 åringen hjelper det å gi en enkel beskjed om at det ikke er greit. Fååå ganger må jeg blir streng.
Med 8 og 10 åringen blir jeg daglig sint. Utrolig slitsomt. Vi har ofte samtaler om det lille jeg forventer av de (ikke være stygge med hverandre og ta imot en beskjed) og hver gang er de sååå enig. Helt til jeg snur ryggen. Sukk!

Så her henger hele ferien i en tynn tråd. Hvorfor reise vekk for å måtte kjefte pga idiotiske ting når vi heller kan være hjemme?

 

[Smirk90]

Denne tråden kom som bestil for min del...
Vet ikke helt hvor jeg skal starte; med dagens episode(r), gårsdagens eller dagen før der? ‍
Jenten på 3,5 år var med meg inn på butikken i dag, etter barnehagen, for å handle bla middag og brød. Hun spurte om hun kunne få smake på brødet som jeg kuttet i brødkutteren. Jeg forklarte henne pent at hun ikke fikk det nå, fordi vi skulle rett hjem og grille pølser. (Og hvis hun hadde spist brød, så hadde hun ikke spist middag.)
Da var det som om en atombombe sprengte inni butikken og hun sendte avgårde den lille handlevognen sin, krasjet den i reolene og sparket av seg sandalene sine(!!!!!)‍
Så da prøvde jeg først rolig å fortelle at hvis hun ønsket å ha med (de nye!!) sandalene sine hjem, så måtte hun hente den som lå borte ved hyllene der. Helt uaktuelt for hennes del - det kunne jeg gjøre... etter kanskje 5 sånne forsøk fikk jeg nok. Da satte jeg fra meg handlevognen, gikk først og hentet sandalen hennes (noe jeg kanskje burde droppet?) og løftet frøkna opp fra gulvet og bar henne ut i bilen, hvor lillebror og pappa ventet. Så gikk jeg inn og betalte varene i fred og ro. I kassen hadde kassadamen fått med seg hendelsen, og sympatismilte, mens hun spurte om jeg skulle ha flere barn og lo..... hehehe. Tilbake i bilen var det god stemning, sang og tull med pappsen. Den rolige praten tok jeg hjemme etter grillingen! Det gikk (forhåpentligvis) inn. Men er sikkert glemt i morgen eller kanskje til og med til leggetid i kveld. #heiagrensesetting
Jeg er veldig tålmodig, men mitt beger fylles naturligvis opp det også! Hvertfall med to små ✌ og alene med dem store deler av dagen utenom barnehagetid.

Syns helt klart at det å kjefte på barna sine må være fullt lov og helt nødvendig? MEN på en måte som passer/tar hensyn til hva som har skjedd, alder på barnet og graden av barnets forståelse.

 

[Kengu]

1. Vi snakker. Brøling og kjefting er jeg i mot, å nei det hadler ikke om å være politisk korrekt, så innmari lei av å høre det. På den andre siden vil jeg heller være pk enn en som brøler