Kl 20 onsdags kveld starta riene igjen...denne gangen enda kraftigere og vondere, men fortsatt med 10-12 min mellom.
De kom heldigvis hyppigere ganske fort, og kl 22 måtte jeg ha hjelp fra mannen til å puste meg gjennom de! Varmepute på mage og rygg hjalp også litt på.
Vi venta ei stund til før vi ringte føden da ingen av oss trodde det hadde skjedd noe modning på de timene vi hadde vært hjemme, og vi ville jo ikke mase for mye...
Like før midnatt ringte vi føden og dro inn til sykehuset. Kom fram ca 00:30 og ble undersøkt.
3 cm åpning
og gode fødselsrier!
Vi ble inn med en gang og jeg fikk lystgass som flrste smertelindring! Ble som sist kvalm og svimmel av lystgassen, følte med beruset og alt ble tåkete, så det ble sendt bud på anestesisykepleiere. Og de kom med epidural, men bestemte fort at spinalbedøvelse var mer passende da vi var godt inn i fødselen og epidutalen ikke ville rekke å fungere
Jeg fikk litt sjokk da de sa det, for jeg hadde jo trodd at vi ikke var kommet så langt da vi dro hjemmefra! Men fikk spinalbedøvelsen og alt ble mye bedre med en gang.
To veldig flinke jordmødre hjalp oss med pusting og alt annet vi hadde behov for!
Ca kl 1:30 var det 7cm åpning og litt over 2 var det full åpning!
Jeg klarte ikke ligge på rygg under rier og fødsel, så det ble først sittende på sengekanten med mannen som støtte under riene helt til vannet gikk og presset kom, da ble det knestående! Trodde aldri den stillinge kunne være så bra, men det passa helt perfekt for oss denne gangen og jm sa det var en god fødselsstilling.
Da jm sa at nå var vi snart i mål spurte hun om pappaen ville ta imot babyen...han ble først stum, og litt svett, men sa at det ville han gjerne prøve på!
Da pressriene kom tror jeg vi brukte 4-5 press før en nydelig liten gutt ble tatt imot av pappaen sin kl 03:05!
En helt fantastisk fødsel for oss!