Oi lenge siden jeg oppdaterte her nå, jeg kan jo skrive om fødselen!
Jeg våknet 0700 den 13/12 med litt konstante smerter og kynnere. Jeg fikk ikke sove igjen og prøvde å ta litt tider mellom smertene men deg var ikke noe regelmessig. Jeg ringte inn til føden ved 09tiden for å forsikre meg om at jeg trygt kunne gå ut av døra (vi skulle levere litt ved) så da sto vi opp å begynte turen vår, hadde fortsatt litt vondter i rygg og mage, som ble litt værre utover dagen.. Da vi var ferdige med ved levering ,var vi innom svigerfar, vi fikk tilbud om å spise der, men siden vi trodde noe snart var på gang med fødsel takket vi nei og dro hjemover og takk Gud for det !! Da vi kom hjem gikk jeg å foret kaninene og gikk på do mens kjæresten begynte på middagen.
Da jeg gikk på do for å gjøre nr 2 gikk nemlig vannet !! Da var klokka 1730. Jeg ringte så føden å fikk beskjed om å vente til jeg fikk rier. Rakk å spise litt mat, maten ble jo ikke noe god da vi stressa litt haha. Jeg skjønte ikke helt dette med rier enda, det var bare konstante smerter eller ubehag da, det var jo ikke så vondt. Jeg ringte føden igjen å da fikk jeg komme inn! Da vi begynte å kjøre skjønte jeg hva rier var og de var ganske tette ! Det var 3 min i mellom. Jeg satt og så på klokka i bilen .. Jeg hadde ikke så feil , for da jeg kom til føden fikk jeg ct og da var det 5 min i mellom riene så jeg fikk bli. Vi hadde det ganske koselige første tiden, spiste mat, drakk saft, så på film og spise litt godteri, da det var lørdag.. Men kosestunden varte ikke så lenge før dette begynte å ta seg opp, da det var vaktskifte hadde jeg allerede 3 cm åpning og ble flyttet til fødesengen. Der fikk jeg bruke lystgass hun maste også om epudiral men det ville jeg ikke ha enda. Jeg gikk også en tur i dusjen for å lindre smertene litt.. Hver gang jordmor sjekket åpning hadde det åpna seg, så det gikk rimelig fort egentlig.. Plutselig var det 8-9 cm åpning og da ville jeg ha epudiral for da var smertene helt jævlige. Det fikk jeg. Plutselig fikk jeg presseriene og det var et mareritt, med fremgang hele veien var det ingen fremgang her. Presset i over en time og guttungen ville ikke nedover, jeg ble så lei og sliten at jeg nesten ikke orket mer. Men endelig sa de at de skulle hjelpe til med vakum da ble jeg letta. Det var sykt smertefullt når de tok den sugekoppen på hodet, men når det var gjort var han ute på noen få press ! Og det var så deilig å få han ut ! Kl 0613 var han ute en perfekt baby som veide 3350 og var 56 cm lang.
Idag er han en gutt som er utrolig kosete og god baby lite skriking og sover godt om natta ! Han er perfekt.
I morgen er han hele to mnd allerede!