Hei. Leste igjennom tråden din nå, og skjønner deg veldig godt. Alle tanker, og alt. Alt er så trist når sånt skjer
Mistet selv for 2 uker og en dag siden, hadde kommi til uke 14, og fosteret hadde død i uke 11, men det er så utrolig trist. Vi var begge borte fra jobben første uka, men, forje mandag starta samboer'n i full jobb igjen, men jeg starta 50%, hadde ikke lyst til det, følte meg ikke klar, men de mente jeg hadde godt av og komme ut. Så jobba 50% denne uka, og skulle egentlig starta full denne uka, men har fått en uke til med 50%. Men, neste uke må jeg nok starta fullt, for virker som det er så forventa av de rundt meg, så jeg får dårlig sammvittighet av ikke og gjøre det. Selv om jeg egentlig føler at jeg har mere nok med halv dag.
Men, uff, skjønner så godt åssen det er, og at det er hardt og komme videre, det synes jeg og, men du får virkelig ha lykke til, og lykke til også med prøvinga.
Masse klemmer til deg.