Min lille venn...

Mye som dukker opp i tiden framover...
Og mye er det man må igjenom før man er ferdig helt med denne sorgen..
(Ferdig blir vi aldti, vi bare venner oss til den mer og mer..)
Men se framover og tenk positivt.. Det vil ikke skje igjen uten forvarsel i alle fall..
Du vil være mere var for ting som skjer...
 
Lykke til vennen!
se positivt i det! altid et lys i tunellen i allefall...
mange oppmuntrene klemmer fra meg!
 
Takk.


Godt med oppmuntrende ord.


Gynekologen på sykehuset sa forresten til oss at det ikke var noen grunn til å bruke prevensjon hvis vi så for oss å få en til ganske snart... Det at eggløsningen satte igang igjen var et tegn på at kroppen var klar.
Så nå er vi å vurdere som prøvere, vil veldig gjerne bli gravid snart.
 
Ikke noe i veien for det vell!
Jeg har nå bedrevet de siste 4 måndene i prøving....
Men husk min venn Det er en kjempe nedtur for hver tr som kommer.. Men ikke mist motet!
Jeg snakker nå ut fra min egen erfaring! For ver el som kom har det vært ett eller annet, men håpet for at det skulle klaffe var der hver gang! Og hode møtte veggen for ver eneste Tr som kom....
Det er Bare så utrolig skuffende!
Mitt råd er ta tiden med ro og ikke stress! Du kan bli gravid og det vil klaffe før eller siden!
Jeg ønsker ikke noen slike nedturer som det jeg selv har hadt i disse 3 pp som jeg har vært igjenomm, så nå er jeg mere nøktern... Vi får bare kose oss gjenom vinteren, så blir det vel en liten spire til slutt...
Gleden for hver av barna mine som jeg har er mye større enn før...
 
 
Kan godt tro at hver eneste mens blir en kjempeskuffelse fra nå av ja...

Jeg har jo aldri virkelig gått inn for å bli gravid før. Det har bare skjedd. Denne gangen er det annerledes. Men vi har snakket om at vi ikke skal stresse med det. Vi har jo to barn her hos oss også, og de gir oss uendelig mye glede i hverdagen!


Og så får vi forhåpentligvis en eller annen gang en liten en til...
 
Helt riktig holdning Iduna!
Men det er utrolig vondt å få Tr for det!
Jeg har heller aldri gått inn for å bli gravid før... Men synes det er forferdelig uretferdig å måtte gå så lenge å vente på spiren...
Jeg kan ikke prise min mann godt nokk og ikke minst ungene mine for hvor deilig det har vært å ha de rundt meg når nedturene kom snikende...
Sef. jeg prøver jo ikke å la mitt humør gå ut over min e barn, men det er da ekstra godt å få koset med dem, og mimret over hvor gode de var når de var små (mindre) og ikke minst hvordan det var når jeg gikk gravid med dem..
Du vil få en til! Det er det som du må fokusere på, og du vil apsultt få det til snart!
Du får gå å samle babystøv og være litt overtroisk og lese litt kjæringråd... Kan jo hjelpe det!
Så skla du se at vi havner i svangerskap forumet sammen!
Lykke til i prøvingen da!
klem
 
 
Hei lille venn...

Tenker mye på deg ennå. Synes det er utrolig trist og urettferdig at vi måtte miste deg. Skulle så gjerne hatt deg her... Kjent deg sparke og vokse inni magen! Men vi glemmer deg ikke! -ALDRI! Det skal du i allefall vite...

Og så håper vi at det snart blir en liten bror eller søster til oss alle...
 
Sniker meg inn her og sier at det er flott at du snakker til den lille sånn som du gjør. Det gjør jeg og, og det kjennes veldig godt. Vi kommer aldri til å glemme de små selv om vi er redde for det noen ganger. De er en del av familien de også.
 
Stor klem fra Maur
 
So er eg og tilbake på denne lista over oss som har mistet,kom ut frå sjukehuset i går etter å ha mista vår lille sønn i uke 19,han kom tirsdag kveld etter mange timers fødsel som begynte mandag kveld.
Da gjer so uendelig vondt,dette er andre gong me mister så lang ute i svangerskapet,det er så urettferdig at da skal skje gang på gang.
Takker for meg her på babyverden for eg klarar ikkje å være her no sjølv om det er mange andre i same situasjon som meg.
 
Han var so nydelig sjølv om han var liten,eit nydeligt lite ansikt med små lukka auger,lange fingre på ei nydelig hand,kvifor måtte min sønn forlate meg att no????????????????????
 
Dette var veldig trist å lese FruMel.

Unner ingen å gå igjennom dette. Sender deg noen varme klemmer.
 
I morgen begynner jeg å jobbe igjen.
Sitter med litt blandede følelser for det. Men en eller annen gang må det skje, og kanskje er det riktig nå.
 
I morgen begynner jeg å jobbe igjen.
Sitter med litt blandede følelser for det. Men en eller annen gang må det skje, og kanskje er det riktig nå.
 
I morgen begynner jeg å jobbe igjen.
Sitter med litt blandede følelser for det. Men en eller annen gang må det skje, og kanskje er det riktig nå.
 
Lykke til Iduna!
 
Den første dagen min tilbake på jobb var veldig tung, men så gikk det bedre og bedre. Har hatt to dager til senere som har vært tøffe, men egentlig har det gått mye bedre enn jeg hadde trodd. Godt å få litt annet fokus enn seg selv. Sorgen og savnet vil jo alltid være med deg, men så oppdager man plutselig at man sitter i et møte og er 100% i jobbmodus eller har latterkick med en av kollegene. Det sier seg selv at det stikker i hjertet når man finner ut at en kollega er gravid, eller noen syter over ungene som ikke vil sove. Men sånt er det på alle bauer og kanter.
 
Nå babler jeg her. Ville bare si ifra at det kommer til å gå fint. Men la deg selv ta den tiden du trenger til å finne tilbake igjen. Den første uken er det egentlig nok å bare være der, så ikke sett for høye mål eller krav til deg selv, og ikke la andre gjøre det heller.
 
Stor klem fra Maur
 
Siste uka har jeg slitt med en merkelig dårlig samvittighet for at jeg skal begynne å jobbe igjen... Da blir det liksom som om jeg er klart til å glemme.

Jeg vet jo at det ikke er sånn, men disse følelsene er nå en gang litt merkelig skrudd sammen. Det blir uansett spennende.
Håper på at jeg er gravid igjen jeg da.
 
Blander meg inn en gang til. Jeg har også hatt sånne tanker og de kommer tilbake med jevne mellomrom. Dårlig samvittighet fordi jeg faktisk klarer å komme meg videre i livet selv om det verste som kunne skje, rammet meg. Men så tenker jeg at lille Milli nok helt sikkert ønsker at mamma skal klare å fortsette å leve, og å gi henne en liten bror eller søster snart (håper!). Men jeg forstår tankene dine, iduna. Håper du får en grei dag tilbake på jobb.
 
Snart to måneder siden den grusomme ultralyden... Tenk at du bare var død, og at jeg ikke hadde merket det...


Nå venter og håper vi på at jeg er gravid igjen, lille venn. Håper på en liten bror eller søster både til deg og de to storesøsknene dine! De er veldig lei seg for at de ikke fikk treffe deg!
 
Åååå... i dag har jeg savnet deg så skrekkelig![:(]
 
Sender en trøsteklem til deg jeg.... Vet hvor vanskelig det er! Vi er her for deg!!
 
*Supertrøsteklem!!*
 
Tusen takk. Glad for at jeg har dere. Her er det mange som har gått gjennom det samme.
 
Dessverre er det flere av oss ja. Jeg vet at tunge dager kommer og går. Og da er det godt å ha andre som vet hvordan det er, å snakke med. Du skal vite at vi er her.
 
Varm holderundt klem fra maur
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp