Føler for å gi en oppdatering her
Jentene våre har blitt 3,5 og 1,5, og livet er slitsomt, men stort sett ganske fint
Vi har alltid visst at vi vil ha tre barn, og ser store fordeler med tre tette på lengre sikt, men det har likevel virket helt fjernt å skulle gå i gang igjen med IVF nå. Føler meg ikke klar, verken kroppslig eller mentalt. Ikke at vi råd til mange runder med privat IVF for øyeblikket heller
Mens mye energi gikk til å lure på om og når vi ville starte opp med forsøk, fikk jeg plutselig mensen i oktober (!) Som dere kan lese lenger tilbake her, har jeg PCOS og har ikke hatt noe mensen eller eggløsning av meg selv siden jeg sluttet på p-piller i 2017. Dette kom derfor som et sjokk. Usikre på om dette var et engangstilfelle, eller om jeg kom til å få stabile sykluser, tenkte vi at det var dumt å ikke legge inn noen aksjer sånn rundt dag 12-18. Det er vel en slags «yrkesskade» etter mange år med IVF - umulig å la en EL gå uprøvd, selv om man egentlig ikke ønsker å bli gravid
Ikke virket det som noen reell mulighet å bli gravid på den måten heller. Men i november kom ikke mensen, til tross for at temperaturmåleren viste at jeg hadde hatt EL. I stedet fikk jeg livets sjokk - en positiv test! På første forsøk! Vi er glade og takknemlige, men jeg er også veldig redd for hvordan de neste årene blir, må jeg innrømme. Og de siste ukene har jeg vært fanget i et så heftig kvalmehelvete, at alt har vært veldig mørkt.
Men om noen hadde fortalt meg dette i 2018/2019 - tre barn på litt over fire år - (hvis dette går veien, da. Er bare i uke 8 foreløpig) - hadde jeg tenkt at jeg var det heldigste mennesket i verden. Man hører jo historier om de med PCOS som plutselig får syklus, og blir fruktbare, men det virket bare tøysete å skulle tro på mirakler. Vel, her er min «mirakelhistorie». Kanskje kan noen her inne finne trøst og håp i den
Hvordan går det med deg nå?