Elsker fødepodden, selv om jeg tror jeg er ferdig med fødsler. Dere er godeOg lykke til.med siste innspurt!
Åå tusen takk
Såå hyggelig å høre! Jeg kommer nok aldri til å bli ferdig med fødsler selv om jeg blir ferdig med å føde selv 
Åå tusen takk
Såå hyggelig å høre! Jeg kommer nok aldri til å bli ferdig med fødsler selv om jeg blir ferdig med å føde selv
36+2:
Ny time på ABC i dag. Både la meg i går og våknet i dag litt nedstemt fordi jeg følte meg så sikker på at hun fortsatt lå i sete, og kjenner at det er utrolig vanskelig å skulle akseptere at det blir noe helt annet enn den ABC-fødselen jeg har visualisert og gledet meg til så lenge. Meeen gjett hvem som hadde snudd seg, da
Og hodet er festet! Nå gjenstår det bare at hun kommer før ABC stenger for sommeren - det vil si innen 19. juni (termin er 18.)! 
Ny time på ABC i dag. Både la meg i går og våknet i dag litt nedstemt fordi jeg følte meg så sikker på at hun fortsatt lå i sete, og kjenner at det er utrolig vanskelig å skulle akseptere at det blir noe helt annet enn den ABC-fødselen jeg har visualisert og gledet meg til så lenge. Meeen gjett hvem som hadde snudd seg, da
Og hodet er festet! Nå gjenstår det bare at hun kommer før ABC stenger for sommeren - det vil si innen 19. juni (termin er 18.)!
Ja!! Dette var gledelige nyheter
Jaa, det var veldig digg!! Og nå er det ikke lenge igjen, nei! Hvis jeg føder samtidig som sist, er det på tirsdag allerede
Er ikke heelt klar, merker jeg. Men begynner sakte men sikkert å bli det!Og synes det er såå kos at du hører på podcasten
40+3 (termin):
Jeg er fortsatt gravid, og det er skikkelig kjipt. Eller, egentlig ikke. Formen er overraskende god, og jeg nyter dager i perm, men om jeg ikke føder innen morgendagen er omme, blir det ingen fødsel på ABC
Sliter veldig med å akseptere det, selv om jeg prøver å tenke at det blir bra uansett osv. Mtp når jeg fødte sist, var jeg så sikker på at jeg kom til å rekke det. Jeg har hatt så ekstremt mange «falske alarmer» også. Kynnere og murringer hver dag (hadde ingen sist). For to uker siden trodde jeg vannet gikk. Har trodd slimproppen har startet å gå annenhver dag. I går fikk jeg det som kjentes ut som ordentlige rier, men det dabbet fullstendig av. Og hver gang har jeg tenkt «Yes! Jeg rakk det!». Men nå begynner det å se ordentlig mørkt ut. Å lete etter hvert minste tegn i kroppen på denne måten, minner meg altfor mye om symptomjakt i prøveperioden, men så innser jeg at jeg uansett bare er dager unna å bli mamma igjen, og da skjønner jeg jo at jeg har veldig lite å klage over
Jeg er fortsatt gravid, og det er skikkelig kjipt. Eller, egentlig ikke. Formen er overraskende god, og jeg nyter dager i perm, men om jeg ikke føder innen morgendagen er omme, blir det ingen fødsel på ABC
Sliter veldig med å akseptere det, selv om jeg prøver å tenke at det blir bra uansett osv. Mtp når jeg fødte sist, var jeg så sikker på at jeg kom til å rekke det. Jeg har hatt så ekstremt mange «falske alarmer» også. Kynnere og murringer hver dag (hadde ingen sist). For to uker siden trodde jeg vannet gikk. Har trodd slimproppen har startet å gå annenhver dag. I går fikk jeg det som kjentes ut som ordentlige rier, men det dabbet fullstendig av. Og hver gang har jeg tenkt «Yes! Jeg rakk det!». Men nå begynner det å se ordentlig mørkt ut. Å lete etter hvert minste tegn i kroppen på denne måten, minner meg altfor mye om symptomjakt i prøveperioden, men så innser jeg at jeg uansett bare er dager unna å bli mamma igjen, og da skjønner jeg jo at jeg har veldig lite å klage over
Nå har jeg vært tobarnsmamma i 19 dager allerede Lille Sigrid kom til verden 21. juni (uke 40+6), så det ble ingen ABC-fødsel, men vi fikk både badekar og ABC-jordmødre og hele fødeteamet mitt (tre venninner + partner) fikk være med Sånn sett en helt fantastisk opplevelse, men det ble visst ikke helt den enkle og rolige andregangsfødselen jeg hadde sett for meg. Lille store Sigrid viste seg å være stjernekikker, og kom seg ikke ut. Hun snudde seg etter hvert selv, men må da ha havnet i en litt rar vinkel, for hun lå fortsatt og stanget mot en kant. Etter 2 timer og 6 minutter med forgjeves pressing, endte det med klipp og tang for å få henne ut. I tillegg til at jeg ikke hadde epidural, funket det ikke å sette pudendalblokkade (bedøvelse for tanginngrepet) fordi slangen var tett 
Var rimelig kjørt da jeg endelig fikk henne på brystet. 4055 g, 51 cm og 38 cm rundt hodet Likevel tar jeg meg selv i å nesten glede meg til neste gang Hva søren!?
Hele fødselshistorien (inkludert lydopptak) kommer så klart som en egen episode i Fødepodden til høsten
Når det gjelder tobarnsmorlivet har det vært helt tøysete bra hittil! Det var virkelig som om noe falt på plass i det vi gikk fra tre til fire
Og woow, så mye mindre overveldende det er med baby nr. to kontra nr. én. Med førstemann klarte jeg knapt nok tanken på å bevege meg bort fra sofaen i flere uker - i hvert fall ikke uten ammepute og en rekke annet stæsj - mens nå farter vi rundt med lille baby på slep Får litt dårlig samvittighet for at det blir mye farting, men toåringen får i hvert fall en veldig fin ferie, og minstemor virker fornøyd. Hjelper selvfølgelig veldig at pappa’n sin perm gled rett over i ferie. Innser at det kommer tøffere og travlere dager, men prøver å nyte - og synes jeg klarer det ganske bra
Nå blir det en lang IVF-pause. Jeg ønsker å amme litt lenger denne gangen (hvis jeg kan), og ikke stresse med at sistemann må komme veldig tett etter de andre, men tipper vi er i gang igjen om ca 1,5 år. Da blir det helprivat! Håper ikke vi blakker oss fullstendig, men bør vel regne med at det trengs noen innsett da også
Snakkes da
Lille Sigrid kom til verden 21. juni (uke 40+6), så det ble ingen ABC-fødsel, men vi fikk både badekar og ABC-jordmødre og hele fødeteamet mitt (tre venninner + partner) fikk være med Sånn sett en helt fantastisk opplevelse, men det ble visst ikke helt den enkle og rolige andregangsfødselen jeg hadde sett for meg. Lille store Sigrid viste seg å være stjernekikker, og kom seg ikke ut. Hun snudde seg etter hvert selv, men må da ha havnet i en litt rar vinkel, for hun lå fortsatt og stanget mot en kant. Etter 2 timer og 6 minutter med forgjeves pressing, endte det med klipp og tang for å få henne ut. I tillegg til at jeg ikke hadde epidural, funket det ikke å sette pudendalblokkade (bedøvelse for tanginngrepet) fordi slangen var tett Var rimelig kjørt da jeg endelig fikk henne på brystet. 4055 g, 51 cm og 38 cm rundt hodet Likevel tar jeg meg selv i å nesten glede meg til neste gang Hva søren!?Hele fødselshistorien (inkludert lydopptak) kommer så klart som en egen episode i Fødepodden til høsten
Når det gjelder tobarnsmorlivet har det vært helt tøysete bra hittil! Det var virkelig som om noe falt på plass i det vi gikk fra tre til fire
Og woow, så mye mindre overveldende det er med baby nr. to kontra nr. én. Med førstemann klarte jeg knapt nok tanken på å bevege meg bort fra sofaen i flere uker - i hvert fall ikke uten ammepute og en rekke annet stæsj - mens nå farter vi rundt med lille baby på slep Får litt dårlig samvittighet for at det blir mye farting, men toåringen får i hvert fall en veldig fin ferie, og minstemor virker fornøyd. Hjelper selvfølgelig veldig at pappa’n sin perm gled rett over i ferie. Innser at det kommer tøffere og travlere dager, men prøver å nyte - og synes jeg klarer det ganske braNå blir det en lang IVF-pause. Jeg ønsker å amme litt lenger denne gangen (hvis jeg kan), og ikke stresse med at sistemann må komme veldig tett etter de andre, men tipper vi er i gang igjen om ca 1,5 år. Da blir det helprivat! Håper ikke vi blakker oss fullstendig, men bør vel regne med at det trengs noen innsett da også
Snakkes da
Gratulerer så mye med Sigrid 
Gratulerer så mye med Sigrid
Tusen takk
Gratulerer så himla mye til deg også! 14 uker på vei allerede
Gratulerer så mykje med vesle Sigrid!!Bra jobba! Me var fødekvinner samme dag, for vår etterlengta lillesøster kom også 21. juni!! Uendeleg stor stas! Masse lykke til i babybobla!
Ååå
Fantastisk! Gratulerer så mye til dere også
Så fint å høre at du nyter livet som tobarnsmor
Jeg gleder meg til å «høre» din også - for jeg håper du vil dele noen detaljer i dagboken din? 
Selvfølgelig
Føler for å gi en oppdatering her
Jentene våre har blitt 3,5 og 1,5, og livet er slitsomt, men stort sett ganske fint Vi har alltid visst at vi vil ha tre barn, og ser store fordeler med tre tette på lengre sikt, men det har likevel virket helt fjernt å skulle gå i gang igjen med IVF nå. Føler meg ikke klar, verken kroppslig eller mentalt. Ikke at vi råd til mange runder med privat IVF for øyeblikket heller Mens mye energi gikk til å lure på om og når vi ville starte opp med forsøk, fikk jeg plutselig mensen i oktober (!) Som dere kan lese lenger tilbake her, har jeg PCOS og har ikke hatt noe mensen eller eggløsning av meg selv siden jeg sluttet på p-piller i 2017. Dette kom derfor som et sjokk. Usikre på om dette var et engangstilfelle, eller om jeg kom til å få stabile sykluser, tenkte vi at det var dumt å ikke legge inn noen aksjer sånn rundt dag 12-18. Det er vel en slags «yrkesskade» etter mange år med IVF - umulig å la en EL gå uprøvd, selv om man egentlig ikke ønsker å bli gravid 
Ikke virket det som noen reell mulighet å bli gravid på den måten heller. Men i november kom ikke mensen, til tross for at temperaturmåleren viste at jeg hadde hatt EL. I stedet fikk jeg livets sjokk - en positiv test! På første forsøk! Vi er glade og takknemlige, men jeg er også veldig redd for hvordan de neste årene blir, må jeg innrømme. Og de siste ukene har jeg vært fanget i et så heftig kvalmehelvete, at alt har vært veldig mørkt.
Men om noen hadde fortalt meg dette i 2018/2019 - tre barn på litt over fire år - (hvis dette går veien, da. Er bare i uke 8 foreløpig) - hadde jeg tenkt at jeg var det heldigste mennesket i verden. Man hører jo historier om de med PCOS som plutselig får syklus, og blir fruktbare, men det virket bare tøysete å skulle tro på mirakler. Vel, her er min «mirakelhistorie». Kanskje kan noen her inne finne trøst og håp i den
Jentene våre har blitt 3,5 og 1,5, og livet er slitsomt, men stort sett ganske fint
Vi har alltid visst at vi vil ha tre barn, og ser store fordeler med tre tette på lengre sikt, men det har likevel virket helt fjernt å skulle gå i gang igjen med IVF nå. Føler meg ikke klar, verken kroppslig eller mentalt. Ikke at vi råd til mange runder med privat IVF for øyeblikket heller Mens mye energi gikk til å lure på om og når vi ville starte opp med forsøk, fikk jeg plutselig mensen i oktober (!) Som dere kan lese lenger tilbake her, har jeg PCOS og har ikke hatt noe mensen eller eggløsning av meg selv siden jeg sluttet på p-piller i 2017. Dette kom derfor som et sjokk. Usikre på om dette var et engangstilfelle, eller om jeg kom til å få stabile sykluser, tenkte vi at det var dumt å ikke legge inn noen aksjer sånn rundt dag 12-18. Det er vel en slags «yrkesskade» etter mange år med IVF - umulig å la en EL gå uprøvd, selv om man egentlig ikke ønsker å bli gravid Ikke virket det som noen reell mulighet å bli gravid på den måten heller. Men i november kom ikke mensen, til tross for at temperaturmåleren viste at jeg hadde hatt EL. I stedet fikk jeg livets sjokk - en positiv test! På første forsøk! Vi er glade og takknemlige, men jeg er også veldig redd for hvordan de neste årene blir, må jeg innrømme. Og de siste ukene har jeg vært fanget i et så heftig kvalmehelvete, at alt har vært veldig mørkt.Men om noen hadde fortalt meg dette i 2018/2019 - tre barn på litt over fire år - (hvis dette går veien, da. Er bare i uke 8 foreløpig) - hadde jeg tenkt at jeg var det heldigste mennesket i verden. Man hører jo historier om de med PCOS som plutselig får syklus, og blir fruktbare, men det virket bare tøysete å skulle tro på mirakler. Vel, her er min «mirakelhistorie». Kanskje kan noen her inne finne trøst og håp i den
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Føler for å gi en oppdatering her
Jentene våre har blitt 3,5 og 1,5, og livet er slitsomt, men stort sett ganske fint
Men om noen hadde fortalt meg dette i 2018/2019 - tre barn på litt over fire år - (hvis dette går veien, da. Er bare i uke 8 foreløpig) - hadde jeg tenkt at jeg var det heldigste mennesket i verden. Man hører jo historier om de med PCOS som plutselig får syklus, og blir fruktbare, men det virket bare tøysete å skulle tro på mirakler. Vel, her er min «mirakelhistorie». Kanskje kan noen her inne finne trøst og håp i den
Så fantastisk! Gratulerer
håper den holder hele veien!
Tusen takkSå fantastisk! Gratulerer
Nesten ikke til å tro 
Gratulerer, gratulerer, gratulerer!!!Føler for å gi en oppdatering her
Jentene våre har blitt 3,5 og 1,5, og livet er slitsomt, men stort sett ganske fint
Men om noen hadde fortalt meg dette i 2018/2019 - tre barn på litt over fire år - (hvis dette går veien, da. Er bare i uke 8 foreløpig) - hadde jeg tenkt at jeg var det heldigste mennesket i verden. Man hører jo historier om de med PCOS som plutselig får syklus, og blir fruktbare, men det virket bare tøysete å skulle tro på mirakler. Vel, her er min «mirakelhistorie». Kanskje kan noen her inne finne trøst og håp i den
Da skal jeg slutte å se etter nye episoder til fødepodden hver eneste dag
Takk!!! Ååå men vi er tilbake med ny sesong ila januarGratulerer, gratulerer, gratulerer!!!
Da skal jeg slutte å se etter nye episoder til fødepodden hver eneste dag
Rakk heldigvis å spille inn en del episoder før kvalmen ble for ille