Tullevilla
Flørter med forumet
Har så mange tanker akkurat nå, og trenger et sted å ventilere og sortere underveis. Skriver en liten dagbok mest for min egen del som støtte men kanskje andre også kan ha godt av den.
Uansett det hele startet for snart 1,5 år siden. Samboer og jeg var klare for å prøve og få barn. Vi møttes i 2022 og alt klaffet fra start. Jeg hadde egentlig gitt litt opp å finne kjærligheten og barn ville jeg ikke ha alene så tenkte skjer det så skjer det. Også møtte jeg drømmemannen.
Vi prøvde hver syklus og i starten trodde jeg at det skulle gå fort, var ko det man ble lært til å tro. Men ettersom tiden gikk og ingen positive tester så begynte også utålmodigheten og tanken om at noe kanskje ikke stemte og melde seg. Vi gikk til fastlegen og ble påvist lav progressivitet hos samboers sædanalyse. Jeg hadde lav ANH men innenfor normalen for alder (37 år, AMH 4).
Vi ble henvist til utredning, måtte ta noen blodprøver og UL også fikk vi en forsamtale på OUS i april i år. Fikk beskjed av lege på OUS at det måtte bli lang protokoll, og oppstart med gonapeptyl sprøyter allerede første mens i mai. Hadde en del bivirkninger som hodepine, kvalme, og veldig emosjonell så ble sykemeldt.
Etter 3 uker ca på Gonapeptyl kom jeg inn til UL og det ble bestemt oppstart med Gonal-f 300. Gikk på disse i 7. dager og inn igjen til blodprøve på riksen på morgenen den. 23.juni og UL på ettermiddagen. Jeg tålte hormonene godt men måtte øke dosen til Gonal-f med 375 til torsdag 26. juni og ny UL fredag 27. juni. UL på fredagen viste at jeg hadde fått store nok eggposer på mellom 18. mm og 20.mm og ble avtalt at jeg skulle sette Gonapeptyl of Gonal-f frem til lørdag, og siste Gonapeptyl på søndag morgen før eggløsningssprøyte ovitrelle søndag kveld kl.21.10. Mandag 30. juni var helt sprøytefri dag og det var himmelsk.
Jeg kan hvertfall si at sprøyteskrekken er heeelt borte mtp alle stikkene jeg har hatt disse ukene.
Egguttak tirsdag 1. juli gruer jeg meg litt til, hadde hørt så mange historier, men blir vel som med fødsler, alle er individuelle Samboer måtte lever sædprøve samme dag, og mens han gjorde sitt så tok jeg en cocktail av piller som skulle tas 45 min før uttaket. Fikk to paracett på 1 gram hver, en voltaren, og en halv beroligende pille. Ble litt sussete og rolig så gjorde godt for nervene som slapp taket.
Når vi kom inn på rommet vi skulle være på ble vi møtt av en sykepleier og gynekolog, begge var siper hyggelige. Jeg var nok rusa mer enn jeg var klar over for det ble noe krøll med stolbeina jeg skulle ha bena i og begynte bare å le og fjase.
De forklarte hva som skulle skje og alt de gjorde. Ble først vasket nedentil, også satte de lokalbedøvelse på hver side i kjeden, det kribla litt men ikke vondt. (Vondere å ta bedøvelse hos tannlegen syntes jeg) også stakk de inn en langt rør. Og plutselig var det en som stakk hodet ut av en luke, de sa her er embryologen. Og jeg som var fortsatt rusa og fjasete tok en fleksnes «hallo i luken. Der var du også ja!»
Det gjorde ikke spesielt vondt på høyre side, merket at det presset litt og så på skjermen at de sugde til seg eggposene. Men når de skulle ta høyre side, da merket jeg det godt og sa fra at gjorde vondt. Det føltes som om noen dro og kløyp inne i siden også en rar smerte bak ryggen, men gikk så fort at det var overkommelig.
Vi ble vist inn til et annet rom og ble tildelt en seng jeg kunne slappe av på så lenge jeg trengte. Fikk gjende kjeks og saft. Lå sammen med flere, kun er forheng som skilte oss. Kom inn en hyggelig sykepleier som fortalte at de hadde fått ut fire egg. Jeg var veldig fornøyd og glad for i mitt hodet var jeg sikker på at det ville være tomt
Når vi kom hjem måtte jeg vare sove, og var ekstremt sliten og litt øm i magen. Hadde en litt kraftig blødning så var godt å ha bind.
Dag 2 (i dag 2. juli) gikk alt fint helt til keg plutselig hadde så sterke smerter jeg aldri har opplevd før. Har alltid hatt sterke menssmerter men aldri på denne måten. Trodde jeg skulle dø. Det gjorde spreng vondt i hele magen, korsryggen og nedover beina. Kaldsvetta og måtte ta to paracett(eneste en får lov å ta). Og jeg ble liggende på badegulvet med disse krampene og kasta også opp. Hadde ikke krefter til å hente telefonen for vurderte det såpass alvorlig at burde ringe 113. Naboen må ha trodd jeg var helt gal, skrek og banna. Men etter ca 45 minutter gav det hele seg og var som om det aldri hadde skjedd.
Jeg skal ringe klinikken i morgen ( de har selvfølgelig ikke åpent etter 14:30 på telefonen. For dette ble keg ikke forespeilet i det hele tatt, men leste «heldigvis» at flere har opplevd dette, uten at der trenger å være overstimulering Vi fokk brev fra OUS om at alle 4 eggene har blitt befruktet, og skal ha innsett på fredag. Så krysser alt jeg har for at de holder løpet ut, og at blir et ferskt forsøkt og resten på frys. Uansett hva som skjer blir det en pause med lang protokoll og det er jeg veldig glad for nå. Fortsettelse følger.
Uansett det hele startet for snart 1,5 år siden. Samboer og jeg var klare for å prøve og få barn. Vi møttes i 2022 og alt klaffet fra start. Jeg hadde egentlig gitt litt opp å finne kjærligheten og barn ville jeg ikke ha alene så tenkte skjer det så skjer det. Også møtte jeg drømmemannen.
Vi prøvde hver syklus og i starten trodde jeg at det skulle gå fort, var ko det man ble lært til å tro. Men ettersom tiden gikk og ingen positive tester så begynte også utålmodigheten og tanken om at noe kanskje ikke stemte og melde seg. Vi gikk til fastlegen og ble påvist lav progressivitet hos samboers sædanalyse. Jeg hadde lav ANH men innenfor normalen for alder (37 år, AMH 4).
Vi ble henvist til utredning, måtte ta noen blodprøver og UL også fikk vi en forsamtale på OUS i april i år. Fikk beskjed av lege på OUS at det måtte bli lang protokoll, og oppstart med gonapeptyl sprøyter allerede første mens i mai. Hadde en del bivirkninger som hodepine, kvalme, og veldig emosjonell så ble sykemeldt.
Etter 3 uker ca på Gonapeptyl kom jeg inn til UL og det ble bestemt oppstart med Gonal-f 300. Gikk på disse i 7. dager og inn igjen til blodprøve på riksen på morgenen den. 23.juni og UL på ettermiddagen. Jeg tålte hormonene godt men måtte øke dosen til Gonal-f med 375 til torsdag 26. juni og ny UL fredag 27. juni. UL på fredagen viste at jeg hadde fått store nok eggposer på mellom 18. mm og 20.mm og ble avtalt at jeg skulle sette Gonapeptyl of Gonal-f frem til lørdag, og siste Gonapeptyl på søndag morgen før eggløsningssprøyte ovitrelle søndag kveld kl.21.10. Mandag 30. juni var helt sprøytefri dag og det var himmelsk.
Jeg kan hvertfall si at sprøyteskrekken er heeelt borte mtp alle stikkene jeg har hatt disse ukene.
Egguttak tirsdag 1. juli gruer jeg meg litt til, hadde hørt så mange historier, men blir vel som med fødsler, alle er individuelle Samboer måtte lever sædprøve samme dag, og mens han gjorde sitt så tok jeg en cocktail av piller som skulle tas 45 min før uttaket. Fikk to paracett på 1 gram hver, en voltaren, og en halv beroligende pille. Ble litt sussete og rolig så gjorde godt for nervene som slapp taket.
Når vi kom inn på rommet vi skulle være på ble vi møtt av en sykepleier og gynekolog, begge var siper hyggelige. Jeg var nok rusa mer enn jeg var klar over for det ble noe krøll med stolbeina jeg skulle ha bena i og begynte bare å le og fjase.
De forklarte hva som skulle skje og alt de gjorde. Ble først vasket nedentil, også satte de lokalbedøvelse på hver side i kjeden, det kribla litt men ikke vondt. (Vondere å ta bedøvelse hos tannlegen syntes jeg) også stakk de inn en langt rør. Og plutselig var det en som stakk hodet ut av en luke, de sa her er embryologen. Og jeg som var fortsatt rusa og fjasete tok en fleksnes «hallo i luken. Der var du også ja!»
Det gjorde ikke spesielt vondt på høyre side, merket at det presset litt og så på skjermen at de sugde til seg eggposene. Men når de skulle ta høyre side, da merket jeg det godt og sa fra at gjorde vondt. Det føltes som om noen dro og kløyp inne i siden også en rar smerte bak ryggen, men gikk så fort at det var overkommelig.
Vi ble vist inn til et annet rom og ble tildelt en seng jeg kunne slappe av på så lenge jeg trengte. Fikk gjende kjeks og saft. Lå sammen med flere, kun er forheng som skilte oss. Kom inn en hyggelig sykepleier som fortalte at de hadde fått ut fire egg. Jeg var veldig fornøyd og glad for i mitt hodet var jeg sikker på at det ville være tomt
Når vi kom hjem måtte jeg vare sove, og var ekstremt sliten og litt øm i magen. Hadde en litt kraftig blødning så var godt å ha bind.
Dag 2 (i dag 2. juli) gikk alt fint helt til keg plutselig hadde så sterke smerter jeg aldri har opplevd før. Har alltid hatt sterke menssmerter men aldri på denne måten. Trodde jeg skulle dø. Det gjorde spreng vondt i hele magen, korsryggen og nedover beina. Kaldsvetta og måtte ta to paracett(eneste en får lov å ta). Og jeg ble liggende på badegulvet med disse krampene og kasta også opp. Hadde ikke krefter til å hente telefonen for vurderte det såpass alvorlig at burde ringe 113. Naboen må ha trodd jeg var helt gal, skrek og banna. Men etter ca 45 minutter gav det hele seg og var som om det aldri hadde skjedd.
Jeg skal ringe klinikken i morgen ( de har selvfølgelig ikke åpent etter 14:30 på telefonen. For dette ble keg ikke forespeilet i det hele tatt, men leste «heldigvis» at flere har opplevd dette, uten at der trenger å være overstimulering Vi fokk brev fra OUS om at alle 4 eggene har blitt befruktet, og skal ha innsett på fredag. Så krysser alt jeg har for at de holder løpet ut, og at blir et ferskt forsøkt og resten på frys. Uansett hva som skjer blir det en pause med lang protokoll og det er jeg veldig glad for nå. Fortsettelse følger.
Og takk for at du deler, har selv planlagt oppstart IVF om 1 mnd 
Du har virkelig hatt en tøff reise du også! Og jeg krysser alt jeg har for at det går hele veien
Tusen takk for gode ønsketenkninger! 
) men kan ha vært en vanncyste som er vanlig å kunne få av hormonbehandling og den kan ha sprekker og det kan være som å få gjennom fødselsrier. Og så lenge jeg ikke har fortsatt så kraftige smerter eller blødninger, eller at magen er oppblåst og stram, så er det ikke tegn på verken overstimulering eller farlig infeksjon. Ser også at noen har hatt samme opplevelse som meg uten at det har vært noe farlig. Men heller en ekstrem reaksjon, de har jo gravd og romstert godt der inne på uttaket 
. Jeg kjenner veldig på at fet skal uansett bli godt med en pause fra denne runden. Jeg håper selvfølgelig på at det blir en baby av dette, for da er denne smerten også verdt det føler jeg. men uansett så tror jeg kroppen min har godt av en real pause fra alle de kunstige hormonene og også nytt uttak. Helsen min er først og fremst viktigst.
. Livet er her og nå.
(får liksom ikke mer følelse av at man er med i en sitcom enn det).
. (Og jeg anser meg selv for å være slank, så den servietten der bør de gjøre noe med).
Tror kroppen har virkelig trengt å lande, og har nok gått med ubevisste spenninger i kroppen gjennom prosessen. Har foreløpig ingen særlig symptomer, og er uansett tidlig. Men derimot har jeg hatt problemer med forstoppelse siden egguttaket(er visst vanlig bivirkning av Cyclogest). Så magen er ganske oppblåst. Jeg har drukket masse vann og spiser mye fiber, beveger meg. Men 300mg magnesium citrat gjorde susen! Og i dag kom jeg meg endelig på to’an (beklager detaljer) 
.
Kontra i naturlig syklus med uendelige eggløsningstesting, stressing med å treffe på de riktige dagene, også vente på om det har gått eller ikke. Og ikke heller se om det har blitt et embryo typ( hvis gir mening), etterfulgt av tester etter graviditet.
Krysser alt!
) at de fleste kan teste positivt på hjemmetester allerede 10-12 dager etter egguttak. Som vil si ca. 9-13 DPO alt avhengig av om det er 2/3/5 dagers egg som er satt inn. Og grunnen til at klinikkene vil at du tar blodprøve etter 14 dager er for da er det helt garantert at det er graviditet, myp statistikk og oppfølging videre.
