Eliz92
Forumet er livet
Februarlykke 2015
Marsmellows-15
Januar 2017
Februarhjertene2017
Februarbarna 2020
Marsboere 2020
Jeg er en jente på 22 år. Er kjæreste og samboer og bor i Bergen. Jeg liker å bake kaker, og jeg elsker barn. Jeg fikk fast jobb i en barnehage i starten av mai, bodde i en fin og stor leilighet. Alt var fint. Vi tenkte at nå kan vi planlegge å få barn. Planen var å ta ta P- piller til sommeren iallfall, men samboer sa at jeg kunne slutte med en gang. Det kunne jo tross alt ta lang tid før noe skjedde. Vi turde ikke å ha noen forventninger. Noen får ikke mensen igjen før lenge etter pille slutt. Tiden gikk og mensen kom ikke, men jeg tenkte ikke særlig på det. Ikke alle får mensen igjen så fort. Rundt 17. Juni merket jeg for første gang at noe var litt anderledes. På tur med barnehagen hadde vi laget tomatsuppe og jeg følte den var på vei opp. Var veldig ekkelt. Et gikk noen dager og i helgen da skjedde noe annet. Brystet mitt var litt ømt, men høyre brystet mitt har vært det mange ganger før. Men denne gangen forsvant ikke ømheten. Jeg var ikke kvalm, følte meg ikke gravid så jeg tenkte: nå venter jeg en stund, hvis ingenting mer skjer så kjøper jeg ikke noe graviditetstest. Det gikk en uke så vi gikk på apoteket og kjøpte folat, det kunne jo være at jeg var gravid. Det gikk enda en uke. Vi dro tilbake på apoteket, og denne gangen overtalte samboer meg om å kjøpe test. Det gikk noen dager før jeg fikk tatt testen. Turde ikke å ta den i en ukedag før jobb. Tenk å få en slik nyhet og gå på jobb? Det ville jeg ikke. Jeg ville ta den i helgen. Men hele helgen våknet jeg tidlig og måtte på do. Da ble det ingen test. Noen dager senere hadde jeg fri. Jeg stod opp tidlig, før samboer skulle på jobb. Gikk på badet med testen og ventet. Testen viste 3+. Gikk inn på rommet til samboer, stakkars han var ikke helt våken og der fikk han se testen. Kom ikke så masse reaksjoner fra han. Etterhvert som tiden gikk, ble jeg fortere trøtt, plaget av mer kviser, ofte uggen i magen, som gikk over om jeg slappet av. Halsbrann, tørr hud. Ofte våkne opp på natten for å gå på do. Vi var på ferie på Kreta og da skjedde noe mer. Jeg reagerte på lukt og smak. Spiste pizza, pizzasausen var dårlig, måtte nesten brekke meg. Etter dette har appetitten vært dårligere. Mye mat jeg reagerer på. Mat jeg likte før som jeg ikke kan spise mer. Spiste fløte is denne uken, og spydde den opp igjen. Elsket is før men no blir det lite is. Er veldig heisen på chips. Den skal være salt. Har kjøpt masse nye sorter hjemme og de smaker dårlig nå. No begynner heldigvis appetitten min å bli bedre. Sålangt har jeg gått ned ca 4,5 kg. Var på ulttalyd 23.9.14 og der fikk vi se en veldig aktiv liten gutt på rundt 16 uker. Dette var en lettelse å se. Men det var ubehagelig å bli presset på magen. Jordmor fikk ikke alle mål, så vi må tilbake til jordmor 7 oktober 
blir kjekt å se han igjen. Vi fortalte ingen om graviditeten før denne uken. I august var jeg på første kontroll. Fikk ikke hørt hjertelyd eller noe. Hadde hatt en blødning uken før. Fredagen 8.8.14 fikk vi vite at morfar var dø. Var så trist og gråt hele helgen. Begynte å blø dagen etter, var sikker på at det var en sammenheng. Fikk panikk. Var redd for å miste den lille. Ringte legevakten som klarte å roe meg ned. Blødningens stoppet heldigvis. Vi begynte å lete etter nytt sted å bo. Bor fremdeles i kjellerleiligheten til morfar. Vi håper på å kjøpe hus/ leilighet. Men prosessen tar lang tid. Kunne ikke fortelle om babyen oppi all sorgen etter morfar. 3 uker etter døde farmor, kunne heller ikke fortelle noe da. Tenkte å vente til 20 sep. Da har samboer bursdag. Vi kunne ikke ha selvskap fordi ikke alle var hjemme. Etter ultralyd fortalte vi mine foreldre. De forstod det ikke helt. Vi lagde tskjorter. Bestemor og bestefar. Dette stod nedover. Bortover hadde alle bokstavene et ord. De likte teksten. Vi ba dem om å lese en gang til. Mamma hoppet rundt i stuen. Morsomt. I går torsdag fikk min bror en tskjorte ned onkel nedover og tekst. Han forstod den heller ikke. Men den nye kjæresten hans forstod det og begynte å gråte og si masse rart. Han fikk nesten sjokk fordi han enda ikke forstod det før hun fortalte det. I helgen skal vi fortelle svigers. Blir spennende
blir kjekt å se han igjen. Vi fortalte ingen om graviditeten før denne uken. I august var jeg på første kontroll. Fikk ikke hørt hjertelyd eller noe. Hadde hatt en blødning uken før. Fredagen 8.8.14 fikk vi vite at morfar var dø. Var så trist og gråt hele helgen. Begynte å blø dagen etter, var sikker på at det var en sammenheng. Fikk panikk. Var redd for å miste den lille. Ringte legevakten som klarte å roe meg ned. Blødningens stoppet heldigvis. Vi begynte å lete etter nytt sted å bo. Bor fremdeles i kjellerleiligheten til morfar. Vi håper på å kjøpe hus/ leilighet. Men prosessen tar lang tid. Kunne ikke fortelle om babyen oppi all sorgen etter morfar. 3 uker etter døde farmor, kunne heller ikke fortelle noe da. Tenkte å vente til 20 sep. Da har samboer bursdag. Vi kunne ikke ha selvskap fordi ikke alle var hjemme. Etter ultralyd fortalte vi mine foreldre. De forstod det ikke helt. Vi lagde tskjorter. Bestemor og bestefar. Dette stod nedover. Bortover hadde alle bokstavene et ord. De likte teksten. Vi ba dem om å lese en gang til. Mamma hoppet rundt i stuen. Morsomt. I går torsdag fikk min bror en tskjorte ned onkel nedover og tekst. Han forstod den heller ikke. Men den nye kjæresten hans forstod det og begynte å gråte og si masse rart. Han fikk nesten sjokk fordi han enda ikke forstod det før hun fortalte det. I helgen skal vi fortelle svigers. Blir spennende 
sparkene er jo ikke så kraftige nå veldig svake, men den ene forrige søndag kjente eg godt 
