De der ned turene våres er veldig like
Er noe dritt det og slett here.. og i tillegg alle som går rundt og er gravide , jeg syns jo vare Alle er det, til og med 2 på jobben
Men jeg klarer faktisk ikke være glad på deres vegne, og ja det kan være sååå tungt dette.
Dette du skrev var som om jeg skulle ha skrevet det selv om alle tankene senere i livet og det der.
Men vi kan ikke gjøre annet enn og gjøre det beste ut av det, selv gruer jg meg Til våres siste forsøk no, starter på spray neste uke..
Klarer ikke helt selv og tenke positivt om dette forsøk , og lurer av og til på om det er vits i og gå igjennom alt dette..
men så tenker jeg og om tenk om det funker
Man vet aldri jo..
mine egg er heller ikke perfekt, jeg er super glad og 1 blir befruktet..
men håper jo aller helst på to, så kan jg sette inn begge to
Men det er nok og håpe for mye
Men no skrev jo ikke jeg for og komme med mere klager her da , Vi må prøve og tenke litt positivt
Ønsker deg masse lykke til
Nei det er jo egentlig ikke så mye å si. Annet enn at dette er en enorm påkjenning. Takk for ordene likevel. Håper det blir vår tur snart!Beklager at jeg ikke har skrevet før.. Jeg vet bare ikke hva jeg skal si, vil så gjerne gi deg en stor klem og si at alt går bra, men det har vi jo ingen garanti for
Takk for ordene dine. Man føler liksom at man bare eksisterer i en slags venteboble. Man bare er og dagene går. Og man prøver å være glad og nyte livet litt likevel. Men så kommer tankene likevel. Takk for lykkeønskninger og jeg krysser alt for at det går din vei nå på siste forsøk!De der ned turene våres er veldig like
Er noe dritt det og slett here.. og i tillegg alle som går rundt og er gravide , jeg syns jo vare Alle er det, til og med 2 på jobben
Men jeg klarer faktisk ikke være glad på deres vegne, og ja det kan være sååå tungt dette.
Dette du skrev var som om jeg skulle ha skrevet det selv om alle tankene senere i livet og det der.
Men vi kan ikke gjøre annet enn og gjøre det beste ut av det, selv gruer jg meg Til våres siste forsøk no, starter på spray neste uke..
Klarer ikke helt selv og tenke positivt om dette forsøk , og lurer av og til på om det er vits i og gå igjennom alt dette..
men så tenker jeg og om tenk om det funker
Man vet aldri jo..
mine egg er heller ikke perfekt, jeg er super glad og 1 blir befruktet..
men håper jo aller helst på to, så kan jg sette inn begge to
Men det er nok og håpe for mye
Men no skrev jo ikke jeg for og komme med mere klager her da , Vi må prøve og tenke litt positivt
Ønsker deg masse lykke til
Takk for det
Ja riktig som du sier at man føler man går i en vente bobble..
Tror ikke det går en dag uten at jeg tenker på dette ivf sirkuset
Og enda mer når det nærmer seg, er liksom 1000 tanker som går igjennom hode
Og jeg jobber på ett eldresenter/sykehjem.. og ser på alle de barna som besøker døtrene sine..
og sitter jeg og tenker at: jaja dere skal være glad dere har noen som besøker dere, jg kommer vell ikke til og få besøk av mine barn liksom
Og sitter i en stol ensom og forlatt..
Herregud var ikke mye oppmuntrende ord fra meg, men er bare godt og få ut de der idiotiske tankene som går gjennom hode
Men uansett oppi de negative dumme tankene , så la oss prøve værtfall og tenke positivt ..
er ikke alltid lett men man må prøve da
Håper at det snart kan være våres tur no
Kjære FruAlve [emoji173]️ Denne prosessen er fæl, og en enorm påkjennelse! Det er vanskelig for andre som ikke har opplevd det på kroppen selv, og egentlig forstå hvordan det føles å stå midt oppi det. For dem som står på sidelinjen går tiden himla fort, mens for oss går den sneglende tregt [emoji849] En bekjent klarte til og med å si at «Åja, dere har ikke prøvd mer enn litt over 2 år? Da er det jo ikke så gale egentlig!» Wtf?! Helt tydelig at hun ikke har peiling på hvor lange de 2 årene egentlig kjennes på kroppen og psyken.
Jeg fikk med meg at du nå er hoppet over fra august til september. Jeg har bestilt mange positive tester og juni 2019-babyer til septembergjengen, så denne gang skal det bli vår tur til å lykkes!! [emoji173]️[emoji1374]
Jeg fikk med meg at du nå er hoppet over fra august til september. Jeg har bestilt mange positive tester og juni 2019-babyer til septembergjengen, så denne gang skal det bli vår tur til å lykkes!! [emoji173]️[emoji1374]
Jeg har ikke så mye å komme med for å gjøre deg i bedre humør, men vil si at jeg føler med deg og forstår alt det du skriver. Jeg er veldig opp og ned om dagen, veldig spent på ny klinikk og nytt forsøk, men i neste sekund får jeg den uggne følelsen i magen, tenk om det ikke går da heller? Hvor mange forsøk må vi gjennom?
Jeg er ganske sikker på jeg vil få det fint etter nestemann. Tror ikke jeg vil slite med det senere, men vil tenke tilbake på det her som en veldig tung og vond tid.
Jeg er ganske sikker på jeg vil få det fint etter nestemann. Tror ikke jeg vil slite med det senere, men vil tenke tilbake på det her som en veldig tung og vond tid.
Tusen takk for kommentaren. Merkelig hvordan folk klarer å si så teite ting! Jeg har noen eksempler selv også, sagt i beste mening, som for meg blir så himla irriterende at jeg ikke klarer å glemme det! Kan henge meg opp i tullete ting som man helst ikke skulle brukt noe energi på. Håper den kommentaren preller like fort av deg igjen! Forbasket frekt å si at to år er lite, hva skjer med folk?!
En mnd igjen nå! Bare den hersens tr kan se å komme nå, gjerne for tidlig, men ikke for seint! Ja vi i september-gjengen skal jaggu få positive tester altså! Heia oss!
Takk for kommentaren - det hjelper å få noen ord uansett. Huff ja den hersens uggen-følelsen som jeg også sliter med. Jeg er så spent på dine vegne med klinikk-byttet, håper det er det som skal til! Jeg har lyst å reise og gå privat selv!
Godt å vite at du tror at det kommer til å gå over når dere får deres etterlengtede. Jeg håper det gjelder for meg også, men bitterheten overskygger det meste akkurat nå desverre. Jeg vil ikke være bitter!
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Sender en stor klem! Har du tenkt å prate med klinikken om hva dere evt gjør om det mot all formodning ikke går deres vei neste gang ? Sånn for å være litt forberedt.. Slik er i alle fall til hjelp for meg, selv om det ikke sikkert er sånn for deg. bare det å ha en plan B i tilfelle.. Nå må det jo snart være deres tur 
Tusen takk! Har ikke snakket med dem om det nei. Min plan B er å "flytte" til Hausken Lysaker hvis det ikke klaffer i det offentlige. Men vi har to forsøk igjen i det offentlige slik jeg har forstått det. Vi har hatt ett ferskforsøk og et FER og ett avbrutt til nå. Så absolutt relevant det du nevner, jeg vil høre med dem ved neste anledning, høre om de har noen tanker om dette forsøket evt neste. Selv lengter jeg litt etter privat forsøk nå..Sender en stor klem! Har du tenkt å prate med klinikken om hva dere evt gjør om det mot all formodning ikke går deres vei neste gang ? Sånn for å være litt forberedt.. Slik er i alle fall til hjelp for meg, selv om det ikke sikkert er sånn for deg. bare det å ha en plan B i tilfelle.. Nå må det jo snart være deres tur
Så er ferien over for denne gang og det går helt greit å være på jobb igjen. Jeg klarte fint å koble ut ivf-bobla i ferien bortsett fra et par kjipe episoder med familiemedlemmer, men nå er tankekjøret stigende igjen. Kommer vi til å lykkes? Vil jeg bli lykkelig om vi lykkes? Eller kanskje mer deprimert? Når og hvordan skal nærmeste familie få vite det? Hvordan vil jeg takle ett mislykket forsøk til? Mange tanker. Tenker også at jeg gir meg aldri! Statistisk burde vi kunne lykkes. Vi SKAL bli gravid i 2018!
Ingen tegn til tr ennå, den er ventet på fredag. Hadde håpet å få den litt før men det ikke sånn ut nå. Pleier å få tegn på at det nærmer seg flere dager i forveien, men har ikke slike tegn nå. Så nå venter jeg spent her! Håper det ikke blir mer kluss.
Ingen tegn til tr ennå, den er ventet på fredag. Hadde håpet å få den litt før men det ikke sånn ut nå. Pleier å få tegn på at det nærmer seg flere dager i forveien, men har ikke slike tegn nå. Så nå venter jeg spent her! Håper det ikke blir mer kluss.
Men hvorfor tror du kanskje du ikke vil bli lykkelig om dere lykkes?[emoji17]
Eiddwen
Forumet er livet
Det høres ut som det er veldig tøft med tankekjøret for deg nå. Har du noen å prate med om disse tankene? Du må nok ta det psykiske på alvor; slik du beskriver at det er nå. 
Jeg synes det var tøft og mørkt da vi prøvde på førstemann med aborter og IVF, men med en gang han var født så var det mørke helt borte altså. Jeg husker godt hvordan det var (for meg), og jeg glemmer jo aldri den perioden, men det ble et helt avsluttet kapittel når han endelig kom. Jeg håper at det blir sånn for deg og. For meg var det helt fantastisk å bli mamma, og akkurat slik jeg drømte om og håpet på.
Jeg krysser fingrene for at du skal få oppleve å bli tobarnsmamma i 2019. Og at mørke blir borte og at det blir positivt slik du har håpet.
Jeg synes det var tøft og mørkt da vi prøvde på førstemann med aborter og IVF, men med en gang han var født så var det mørke helt borte altså. Jeg husker godt hvordan det var (for meg), og jeg glemmer jo aldri den perioden, men det ble et helt avsluttet kapittel når han endelig kom. Jeg håper at det blir sånn for deg og. For meg var det helt fantastisk å bli mamma, og akkurat slik jeg drømte om og håpet på.
Jeg krysser fingrene for at du skal få oppleve å bli tobarnsmamma i 2019. Og at mørke blir borte og at det blir positivt slik du har håpet.
Nå måtte jeg tenke nøye på hvorfor jeg tenker sånn. En grunn er at jeg vet jeg kommer til å være redd hele svangerskapet. Spesielt i første trimester, men da jeg bar sønnen vår var jeg redd hele svangerskapet. Redd for at noe skulle være galt med han. Det var helt irrasjonelt jeg vet. Men nå har jeg jo en grunn til å være redd, så ser for meg den redselen som kommer til å feste seg i meg i det jeg får positiv test.
En annen grunn er at veien har vært så lang. Det nærmer seg 3 år siden vi startet prøvingen. 3 år med veldig mye fokus på dette og økende frustrasjon og fortvilelse. Også over manglende forståelse og støtte fra våre nærmeste. Ser for meg en slags utladning for eget vedkommende når vi lykkes. Tomhet liksom over at endelig er reisen over. Også tror jeg at jeg kommer til å bli dårlig som gravid og dermed ikke klare å hente meg inn og at jeg blir liggende hjemme hele svangerskapet. Dette er jo skrekkscenario da, det jeg er redd for at skal skje. Kanskje det ikke skjer. Kan jo gå over all forventning!
Også er det denne bitterheten over å ha brukt så mye energi på dette og at det ikke er noen forklaring på hva som er galt med meg. Noe er galt, men ingen vet hva. Det skulle jo tilsi at vi kanskje kunne fått det til selv med tiden og har dermed alltid litt håp hver mnd og samtidig frustrasjon over HVORFOR hele tiden.
Jeg er som Alvea skrev lengre opp her helt kjørt av alt dette.
Men alt kan gå over og jeg har også godt mot innimellom! Og humøret er bra i hverdagen, er ikke et alternativ å være sur og lei hver dag.
Godt å høre at du la det bak deg når du endelig fikk sønnen din! Jeg ser ikke bort fra at jeg klarer det samme, jeg pleier å være flink til det på andre ting. Men dette er altoppslukende og på ingen måte over enda. Jeg har noen få venninner jeg kan snakke med om dette. Hadde to personer til men de er utelukket å snakke med mer pga at de selv er gravide med sin nr 2. Og jeg føler at vi da er på to forskjellige planeter for det meste. Den ene utelukket seg selv i å behandle meg dårlig i måten jeg fikk vite nyheten på og den andre har jeg snakket mye med om problemene mine men nå har ho termin og jeg føler at vi er på så forskjellige plasser i livet akkurat nå.Det høres ut som det er veldig tøft med tankekjøret for deg nå. Har du noen å prate med om disse tankene? Du må nok ta det psykiske på alvor; slik du beskriver at det er nå.
Jeg synes det var tøft og mørkt da vi prøvde på førstemann med aborter og IVF, men med en gang han var født så var det mørke helt borte altså. Jeg husker godt hvordan det var (for meg), og jeg glemmer jo aldri den perioden, men det ble et helt avsluttet kapittel når han endelig kom. Jeg håper at det blir sånn for deg og. For meg var det helt fantastisk å bli mamma, og akkurat slik jeg drømte om og håpet på.
Jeg krysser fingrene for at du skal få oppleve å bli tobarnsmamma i 2019. Og at mørke blir borte og at det blir positivt slik du har håpet.
Snakket med profesjonell noen ganger før jul. Jeg føler at jeg har verktøy å hente frem for å hjelpe meg selv. Og jeg gjør litt selv. Minner meg selv om at jeg er heldig med mange ting i livet. Gjør ting jeg liker - er snill med meg selv. Men har nok ikke tro på at noen ting hjelper akkurat nå, bortsett fra å få avsluttet dette fordi vi lykkes.
Takk for støttende ord
Takk snille du! Håper så at du har rett i at alt skal bli glemt. Heldigvis er ikke alle dager slik, men av og til kommer noen skikkelige drittdager. Håper du har det greit der du er nå
Får ikke opp de teite varslene lenger så har ikke sett denne før nå! Men ja, drittdager er det desverre nok av.. Noen dager er man superpositiv og alt er fryd og gammen, og neste dag er alt bare dritt igjen. Tenk så godt det skal bli den dagen vi sitter der med babyen i armene og sprekker av lykke [emoji173]️
Kunne ikke lavære å kommentere denne, for vet du, jeg blir nesten litt skremt over hvor like vi er! Tankene, vi begge har en fra før, ingen vet hva som er galt osv osv! Er du meg liksom? Det er helt sykt! Men vet du, en dag, en veldig vakker dag skal vi legge alt dette vonde bak oss, og som jeg skreiv i forrige innlegg, det SKAL være verdt det [emoji173]️
Eiddwen
Forumet er livet
Godt å høre at du la det bak deg når du endelig fikk sønnen din! Jeg ser ikke bort fra at jeg klarer det samme, jeg pleier å være flink til det på andre ting. Men dette er altoppslukende og på ingen måte over enda. Jeg har noen få venninner jeg kan snakke med om dette. Hadde to personer til men de er utelukket å snakke med mer pga at de selv er gravide med sin nr 2. Og jeg føler at vi da er på to forskjellige planeter for det meste. Den ene utelukket seg selv i å behandle meg dårlig i måten jeg fikk vite nyheten på og den andre har jeg snakket mye med om problemene mine men nå har ho termin og jeg føler at vi er på så forskjellige plasser i livet akkurat nå.
Snakket med profesjonell noen ganger før jul. Jeg føler at jeg har verktøy å hente frem for å hjelpe meg selv. Og jeg gjør litt selv. Minner meg selv om at jeg er heldig med mange ting i livet. Gjør ting jeg liker - er snill med meg selv. Men har nok ikke tro på at noen ting hjelper akkurat nå, bortsett fra å få avsluttet dette fordi vi lykkes.
Takk for støttende ord
Jeg delte lite med andre da vi prøvde på førstemann. Vi holdt prosessen for oss selv. Jeg synes det var altoppslukende ja. Og jeg distanserte meg fra både familie og venner pga deres barn/graviditeter/babyer. Jeg klarte ikke å være engasjert som jeg pleier. Det var vondt å kjenne at jeg mistet meg selv på en måte.
Vi har vært åpne etter at vi lyktes. Så nå vet de fleste om vår vei til førstemann. Jeg opplever at folk absolutt ikke forstår hvor tøft det var for meg, så jeg er glad jeg ikke delte mer da jeg var langt nede. For noen av de idiotiske kommentarene kunne nok knekt meg. Nå svarer jeg direkte om de sier noe dumt. Jeg tenker at jeg må være tydelig så de ikke sier noe sånt til andre, så litt "opplæring" driver jeg med innimellom nå. (F.eks. er det mange som sier "Åja, du klarte det på første IVF-forsøk, da var det jo veldig greit da!" Da får jeg egentlig mord-tanker omtrent - rullgardinen går hvert fall ned, for jeg er jo ekstremt takknemlig for at jeg var heldig med prøverørsprosessen første gang, men veien dit var et mørkt h******. Og de som ikke har opplevd én abort eller noe hormonell hjelp på veien- de skal pent holde kjeft om min vei til barn.)
Skjønner godt at du kan miste kontakten med venninner som er gravide nå. Det er utrolig tøft. Og særlig kombinert med lite forståelse da.
Så godt å høre at du har verktøy du kan bruke for å hjelpe deg. Jeg tror nok ikke det finnes noen løsning før man har babyen man drømmer om, men vi må jo faktisk leve på veien dit og. Så det er viktig å ta vare på hodet sitt mens man holder på med den dritten her (unnskyld språket, men fy så urettferdig at vi må gjennom dette.) Jeg ønsker at du skal få slippe mer av mørke og tankekjøret nå.
Last edited:
Hehe, noens skjebner er bare veldig like her inne! Vi kan risikere å få termin med en liten mnd mellomrom også! En vakker dag skal dette være bare ett vondt minne