Hehe, noens skjebner er bare veldig like her inne! Vi kan risikere å få termin med en liten mnd mellomrom også! En vakker dag skal dette være bare ett vondt minne
Takk for ordene dine. De hjelper veldig fordi jeg ser at du er inne på de samme utfordringene som jeg har og hvordan du løste det bekrefter at jeg er på rett spor. For vi ser at det hjelper oss ikke å dele og snakke åpent om det. Vi har fortalt om prosessen for å søke trøst og støtte hos foreldrene og våre søsken, men ikke fått det. Faktisk har vi nå i sommer fått det motsatte ved et par tilfeller. Jeg har blitt knust av hjertesorg en gang og blitt sint to ganger pga nærmeste familie sin oppførsel og taktløshet i løpet av ferien. Så nå vil vi ikke dele noe om prosessen videre, ikke om de spør heller.Jeg delte lite med andre da vi prøvde på førstemann. Vi holdt prosessen for oss selv. Jeg synes det var altoppslukende ja. Og jeg distanserte meg fra både familie og venner pga deres barn/graviditeter/babyer. Jeg klarte ikke å være engasjert som jeg pleier. Det var vondt å kjenne at jeg mistet meg selv på en måte.
Vi har vært åpne etter at vi lyktes. Så nå vet de fleste om vår vei til førstemann. Jeg opplever at folk absolutt ikke forstår hvor tøft det var for meg, så jeg er glad jeg ikke delte mer da jeg var langt nede. For noen av de idiotiske kommentarene kunne nok knekt meg. Nå svarer jeg direkte om de sier noe dumt. Jeg tenker at jeg må være tydelig så de ikke sier noe sånt til andre, så litt "opplæring" driver jeg med innimellom nå. (F.eks. er det mange som sier "Åja, du klarte det på første IVF-forsøk, da var det jo veldig greit da!" Da får jeg egentlig mord-tanker omtrent - rullgardinen går hvert fall ned, for jeg er jo ekstremt takknemlig for at jeg var heldig med prøverørsprosessen første gang, men veien dit var et mørkt h******. Og de som ikke har opplevd én abort eller noe hormonell hjelp på veien- de skal pent holde kjeft om min vei til barn.)
Skjønner godt at du kan miste kontakten med venninner som er gravide nå. Det er utrolig tøft. Og særlig kombinert med lite forståelse da.
Så godt å høre at du har verktøy du kan bruke for å hjelpe deg. Jeg tror nok ikke det finnes noen løsning før man har babyen man drømmer om, men vi må jo faktisk leve på veien dit og. Så det er viktig å ta vare på hodet sitt mens man holder på med den dritten her (unnskyld språket, men fy så urettferdig at vi må gjennom dette.) Jeg ønsker at du skal få slippe mer av mørke og tankekjøret nå.
Takk for ordene dine. De hjelper veldig fordi jeg ser at du er inne på de samme utfordringene som jeg har og hvordan du løste det bekrefter at jeg er på rett spor. For vi ser at det hjelper oss ikke å dele og snakke åpent om det. Vi har fortalt om prosessen for å søke trøst og støtte hos foreldrene og våre søsken, men ikke fått det. Faktisk har vi nå i sommer fått det motsatte ved et par tilfeller. Jeg har blitt knust av hjertesorg en gang og blitt sint to ganger pga nærmeste familie sin oppførsel og taktløshet i løpet av ferien. Så nå vil vi ikke dele noe om prosessen videre, ikke om de spør heller.
En trebarnsfar så til meg at "og hvis det ikke går så har dere jo gutten deres uansett". Jeg hadde ikke reagert hvis han ikke hadde barn selv, men når han har tre barn selv synes jeg ikke noe om at han mener vi kan være fornøyd med enebarn.
Jeg er bevisst på å være snill med meg selv, å gå tur er balsam for min sjel. Mannen synes nok jeg er vel egoistisk av og til, han synes det blir mye barnestell for han. Jeg skjønner han godt men mener likevel at det er viktig for meg med egentid, jeg blir fort sur hvis jeg ikke får gått på tur. Så det gjelder å finne en middelvei for oss denne mnd hvor ting enda er normalt. Når jeg begynner på sprøyter er det fokus på meg som gjelder
Jej vi ligger ca likt for andre gang. Nå må vi slutte med dette, kan heller få termin ca samtidig! Da ville vi hatt to barn som er jevngamle med hverandre!
Ja du har nok gjort lurt i å ikke dele så mye når du er inne i prosessen. Jeg merker godt hvor utrolig sårbar jeg er for feil oppførsel eller feile ord. De vil meg jo ikke vondt, likevel blir det til at jeg er mye lei meg pga ting folk sier, gjør eller ikke gjør. Jeg har forventninger som ikke blir oppfylt. Så da er det bedre å ikke gjøre noe som utløser forventninger - altså ikke si noe.Huff, det er sånne opplever jeg ikke orker mens jeg er midt oppi dette. Så leit at du har flere slike tilfeller med nærmeste familie.
Trøsten i å ha fått et barn kan jo ikke fjerne sorgen over at man ikke har fått barn nummer to. Det hjelper jo på et vis, men vi er forskjellige og må jo få lov å reagere som vi vil. Om en trebarnsfar hadde lagt seg borti det ville jeg blitt sint og lei meg. Det er ikke hans plass å fortelle deg hvordan du skal tåle dette.
Høres lurt ut å få noe egentid i prosessen, det trenger jeg og. Jeg trener litt og strikker. Det er egentid og terapi for meg. Jeg håper mannen din og du finner en grei middelvei, så du ikke skal ha dårlig samvittighet ovenfor han når du trenger å gå en tur.
Spennende at mensen har kommet, da er du jo snart i gang.
Dette mennesket som foreslår sånt kan jo ikke være helt rett. Det er så drøyt! Surrogati er ille å foreslå - det er jo ikke lovlig her i landet en gang! Men uansett er det jo virkelig ikke det samme. Jeg venter egentlig bare på å få høre noe slikt selv.
Så hyggelig! Ja nå må tiden bare rase av gårde for oss! Første uka på jobb etter ferie gikk hvertfall veldig fort. Får se om ikke neste uke også flyr av sted!
Fikk sovet veldig godt og lenge i natt heldigvis! Nei jeg sjekket forumet her inne før jeg skulle sove og det var kanskje nok til at tankene kom inn på "feil spor" om hvor urettferdig livet er og andre dårlige tanker omkring vår situasjon. Gruer meg nok en del til kommende forsøk. Tenker mye på det nå, enda det er 3 uker til oppstart!
Uff så leit du har det sånn. Håper virkelig at den sitter på neste forsøk nå! Føler det er lett å forholde meg til mine søsken. Har to brødre der han ene er ferdig med barn, så slipper å gå rundt og grue meg til annonsering. Og han minste er ikke helt der enda. Men på andre sida kan noe skje snart og kjenner jeg nesten er redd for det! Høres ut som dette er veldig tungt for deg[emoji17] Hvor er du i syklusen nå da?
Huff ja nå synes jeg det kan bli vår tur - både jeg og mannen trenger en opptur nå etter flere år med nedturer. Hater den redselen for neste gravid-annonsering. For min del er det ikke så mange muligheter igjen, de produserer hele gjengen nå, bare ikke jeg. Er på CD 9 i dag. Så enda 3 uker igjen til jeg forventer oppstart. Hersens venting! Håper det er din tur neste i din krets!
