Tenkte å samle alle innleggene om svangerskapet med tvillingene på et sted. Kommer til å legge ut tanker om det som skjer, beskjedene vi får på kontroll og hvordan det går i hverdagen. Det er mange ting som jeg ikke snakker så mye om til vanlig, og det er godt å ha et sted å få blåse ut litt
Vi fikk vite at jeg bar tvillinger i uke fem. Jeg bestilte privat ul fordi jeg mistenkte at jeg var langt på vei og syntes magen var så stor. Der lå det to små prikker<3
I uke 12 fikk vi vite kjønn, en jente og en gutt. Etter mange og lange diskusjoner med mannen har de fått navn: Ariana og Filip
Nå er jeg i uke 24 og vi har i mellomtiden vært på utallige kontroller. Jeg hadde blødninger fra den ene morkaken, der blodet samlet seg langs fostersekken til Ariana og skapte mange bekymringer. Jeg måtte ligge i ro i fire uker, men heldigvis flyttet morkaken seg og blødningene stoppet. Samtidig fikk vi dårlig resultat på duotesten. På grunn av at jeg var på reise fikk jeg ikke svaret før det (som etter min mening) var alt for sent til å eventuelt avbryte svangerskapet, og vi valgte å ikke ta fostervannsprøve. Legene er ikke enig i valget mitt, og snakket senest i går(!) om at det fremdeles er mulig å ta abort på grunn av risiko for t18 og t21. De har også vært innom at det kan være mulig hjerneskade fordi de ligger med hendene hardt knyttet mesteparten av tiden. Utrolig slitsomt å få så mange negative beskjeder. Det positive er at alle organer ser bra ut: hjerte, hjerne, lever, nyrer, neseben og nakkefold. Størrelsen på hode, mage og lår er også helt fin. De ligger faktisk litt over kurven i vekt Den største bekymringen nå er føttene til begge to. Det kan se ut som de har klumpfot, som igjen kan være knyttet til downs. En lege har sagt én fot, en annen har sagt alle fire føttene. Nå ligger twinsa så langt nede i bekkenet mitt at det er umulig å sjekke skikkelig.
Jeg prøver å senke skuldrene og tenke at dette skal gå bra. Bruker mesteparten av døgnet til å tenke på bebisene, bekymrer meg og gleder meg om hverandre. Jeg er fremdeles i full jobb som begynner å ta skikkelig på, så vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut. Jeg spiser litt lite og sliter veldig med matlysten, men har endelig gått opp et kilo siden startvekten Søvnkvaliteten er heller ikke på topp, våkner ofte og må tisse hele tiden
Neste kontroll jeg skal på er for å sjekke noe med hormonene mine på torsdag, og ta blodprøver for andre trimester med glukosebelastning på fredag. Det blir sikkert et nytt eventyr
Vi fikk vite at jeg bar tvillinger i uke fem. Jeg bestilte privat ul fordi jeg mistenkte at jeg var langt på vei og syntes magen var så stor. Der lå det to små prikker<3
I uke 12 fikk vi vite kjønn, en jente og en gutt. Etter mange og lange diskusjoner med mannen har de fått navn: Ariana og Filip
Nå er jeg i uke 24 og vi har i mellomtiden vært på utallige kontroller. Jeg hadde blødninger fra den ene morkaken, der blodet samlet seg langs fostersekken til Ariana og skapte mange bekymringer. Jeg måtte ligge i ro i fire uker, men heldigvis flyttet morkaken seg og blødningene stoppet. Samtidig fikk vi dårlig resultat på duotesten. På grunn av at jeg var på reise fikk jeg ikke svaret før det (som etter min mening) var alt for sent til å eventuelt avbryte svangerskapet, og vi valgte å ikke ta fostervannsprøve. Legene er ikke enig i valget mitt, og snakket senest i går(!) om at det fremdeles er mulig å ta abort på grunn av risiko for t18 og t21. De har også vært innom at det kan være mulig hjerneskade fordi de ligger med hendene hardt knyttet mesteparten av tiden. Utrolig slitsomt å få så mange negative beskjeder. Det positive er at alle organer ser bra ut: hjerte, hjerne, lever, nyrer, neseben og nakkefold. Størrelsen på hode, mage og lår er også helt fin. De ligger faktisk litt over kurven i vekt
Den største bekymringen nå er føttene til begge to. Det kan se ut som de har klumpfot, som igjen kan være knyttet til downs. En lege har sagt én fot, en annen har sagt alle fire føttene. Nå ligger twinsa så langt nede i bekkenet mitt at det er umulig å sjekke skikkelig. Jeg prøver å senke skuldrene og tenke at dette skal gå bra. Bruker mesteparten av døgnet til å tenke på bebisene, bekymrer meg og gleder meg om hverandre. Jeg er fremdeles i full jobb som begynner å ta skikkelig på, så vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut. Jeg spiser litt lite og sliter veldig med matlysten, men har endelig gått opp et kilo siden startvekten
Søvnkvaliteten er heller ikke på topp, våkner ofte og må tisse hele tiden Neste kontroll jeg skal på er for å sjekke noe med hormonene mine på torsdag, og ta blodprøver for andre trimester med glukosebelastning på fredag. Det blir sikkert et nytt eventyr
Lykke til videre! 