"mas" om navn

Ja!
Mamma har lurt veldig og kommer med forslag hele tiden. Akkurat med henne bryr jeg meg ikke så mye, ser det på som at hun gleder seg så veldig til å bli mormor og blir litt over ivrig. :)
Men de som irriterer meg er bekjente og ikke nær familie som skal mase om navn!
Fikk faktisk en kommentar om at vi ikke kunne bruke navnet til min samboer sin avdøde søster, fordi hans tremenning ville bruke det når hun en gang om mange år planlegger for barn.. Da ble jeg ganske irritert. Ikke liker jeg det navnet en gang :p men at folk skal diktere hva vi skal bruke som navn på baby er bare feil! :)
Til de nærmeste har vi nå sagt hva navn vi tror det blir, men at vi ser det an når baby er ute om det passer :) til andre svarer jeg bare at vi ikke vet. Og skifter tema :p
Tror nestennjeg hadde aagt jeg valgte det navnet jeg. I ren trass!!! Fader så unødvendig v dem å si! o_O
 
Mammaen min maste enormt og det gjorde bare at jeg ble sta og ikke vente en ting om det til henne selv om vi hadde bestemt oss ;)
 
Tror nestennjeg hadde aagt jeg valgte det navnet jeg. I ren trass!!! Fader så unødvendig v dem å si! o_O

Hadde det ikke vært for at jeg synes navnet er så ufattelig stygt, så tror jeg at vi hadde vurdert det :p Synes den kommentaren var helt på tryne. men det sa jeg også! At hun kunne ikke komme å si hva vi ikke skulle kalle ungen vår, og at om noen har mer "rett" på et navn enn andre, så har no bror til hun som døde mer rett til å bruke samme navnet enn tremenningen til denne jenta.. Ikke ser jeg problemet med at andre har samme navn heller.. :p
 
Det er veldig intetessant å lese innleggene og opplevelsene deres her. Vi har en litt annen erfaring. Jeg tror folk rundt oss gravide ikke er lette å bli kloke på.
Vi har nemlig valgt å ikke hemmeligholde, men delt hva vi har tenkt og hvilke type navn vi liker.
Folk virker overrasket over at vi deler det (selv om de faktisk spurte) og nesten ukomfortable når vi nå sier at vi har hvert vårt navn vi liker men ikke er blitt enige. Så folk spør, men forventer ikke svar åpenbart. Når folk kommer med innspill nå er de utrolig forsiktige og diplomatiske. Jeg opplever det ikke inngripende i det hele tatt, bare støttende. Så morsomt å se forskjell på min og deres erfaringer.
Før vi begynte å dele tankene og aktuelle navn irriterte det meg at folk, særlig besteforeldre, skulle komme med uoppfordret forslag. Det skjer ikke lenger.
 
Hadde det ikke vært for at jeg synes navnet er så ufattelig stygt, så tror jeg at vi hadde vurdert det :p Synes den kommentaren var helt på tryne. men det sa jeg også! At hun kunne ikke komme å si hva vi ikke skulle kalle ungen vår, og at om noen har mer "rett" på et navn enn andre, så har no bror til hun som døde mer rett til å bruke samme navnet enn tremenningen til denne jenta.. Ikke ser jeg problemet med at andre har samme navn heller.. :p
Hvor ofte kommer de barna til å se hverandre liksom! !! Her vurderte vi samme nabn som søskenbarnet til sambo har på ungen sin liksom. Vi har vel sett dem 3 ganger de siste 2 åra o_O
 
Ja her er det mas hver eneste dag... Vi vil ikke si noe før vi har sett henne men virker som at det ikke er så populært hos familien :( nesten så de prøver å gi oss dårlig samvittighet for det og.
 
Jeg svarer bare at vi ikke vet enda. Mini fikk ikke navn før han var noen uker, nå har vi kanskje blitt enige, men det er det ingen som trenger å vite :p
 
Ja og jeg er så barnslig at jeg finner på navn :p
 
Ja opplevde det veldig med førstemann. Vi hadde en liste men bestemte oss ikke før han var født. Spesielt en venninne var så veldig nyskjerrig og gikk rundt og tippet i vilden sky.
Ikke opplevd spørsmål om navn ennå men er ganske tidlig ennå. Men har opplevd at det første folk har spurt om når jeg har fortalt at jeg er gravid er hvilket kjønn det blir. Er såvidt passert 12 uker og alle som spør om kjønn har selv gått gravide og vet det sjelden viser så tidlig på ul hvilket kjønn det blir.
 
Hvor ofte kommer de barna til å se hverandre liksom! !! Her vurderte vi samme nabn som søskenbarnet til sambo har på ungen sin liksom. Vi har vel sett dem 3 ganger de siste 2 åra o_O

Er nettopp det. Greit nok at vi har mer kontakt med denne personen enn flere av søskenbarna våres, men vi ser henne kanskje 1 gang i året :p Hadde ikke vært krise.. :p Folk er rare! :p
 
Vi fikk også maaange spørsmål, og det var jo litt slitsomt i lengden, men folk er jo bare nysgjerrige. Jeg klarer ikke dy meg selv når andre venter barn ;-) Vi visste rett og slett ikke da, hadde en liste med forslag, og hadde egentlig sånn halvveis bestemt oss for et, men det endte på et helt annet navn da vi lå på barselhotellet. Glad vi ikke sa det til noen før vi var helt sikre, for det navnet vi egentlig tenkte på passet jo overhodet ikke til jenta.
 
Vi har delt, så for vår del har det ikke vært et problem :) veldig få som har spurt I grunn. Mange spør om vi har navnet klart, men få som har fulgt opp med "hva da?".
 
Ja, fikk ofte spørsmål om det. Kunne heldigvis bare si at vi ikke visste. :)
 
Vi har sagt at vi er uenige om navn og ingenting er bestemt ennå. Samtidig visste vi ikke kjønn heller. Orka ikke det at alle skulle mene noe om navn. "Bare den ikke heter det eller det etc.". Vi hadde navnet klart og de fikk vite det når ungen ble født.
 
Et mas uten like. Skjønner ikke greia:) vi sier ikke noe før ungen er ute.
 
Flere som opplever "mas" rundt hva navnet til baby blir? Mulig jeg er litt vel hormonell om dagen men synes det er så utrolig irriterende når vi har sagt fra at vi ikke vet og ønsker å vente å se til etter baby har kommet men allikevel så spør de samme personene om og om igjen om hva navnet blir..

Si det skal bli Adolf om de ikke slutter å spørre :D

Var mye mas her også. Jeg sa jeg måtte se han an før jeg bestemte meg, så jeg var sikker på at det passet han. Men ble jo mas likevel.
 
Ja, det er vel noe som er veldig naturlig å spørre om, eller? Jeg mener, om man snakker med noen som er gravide er det jo vanlig å spørre om akkurat dette. Men det er klart, når alle gjør det kan det bli litt mye mas :)
 
Arg, det der var nesten det verste med graviditeten. Men enda verre ble det etter fødselen. Vi greide ikke finne noe vi likte, og helt ærlig hadde vi det helt forbanna tøft pga. plager med både meg og baby, så navn var ikke det første vi ville tenke på. Men alle maste sånn at det ødela alt for oss. Hver gang vi snakket med noen var det ikke bare spørsmål om vi hadde funnet navn, men når vi sa nei kjeftet de på oss! Besteforeldre ringte av og til KUN for å mase om at vi måtte velge navn. Så det ble til at vi bare tok et navn helt ut av det blå nesten for å få være i fred.

Edit: Må legge til at navnet ble valgt 9 dager etter fødsel. Så vi var ikke SÅ seine heller.
 
Back
Topp