Mann som har ombestemt seg

MorTilTo<3

Andre møte med forumet
Noen som har en mann som var bestemt på antall barn, men så ombestemte seg med tiden? Hva fikk han til å ombestemme seg?
 
Mannen min og jeg hadde lyst på 2 barn, og var enig om det.
Etter nummer 2 tålte jeg minipillen så fryktelig dårlig, og måtte slutte med den.
Mannen følte overraskende en stor lykke over at jeg måtte slutte med dem. Jeg var helt i sjokk.
Vi var jo egentlig veldig fornøyd med 2
6 måneder senere så var jeg overbevist
 
Min er veldig bestemt på at han bare vil ha to, men siden han vet jeg ønsker meg en til er han med på å snakke om det og se på for og mot, han syntes små barn var veldig krevende og ville helst vente hvis det skal bli fler. Vi har fortsatt ikke bestemt oss :)
 
Min er veldig bestemt på at han bare vil ha to, men siden han vet jeg ønsker meg en til er han med på å snakke om det og se på for og mot, han syntes små barn var veldig krevende og ville helst vente hvis det skal bli fler. Vi har fortsatt ikke bestemt oss :)
Skulle ønske mannen min også var villig til det. Vi har hatt diskusjon tidligere også, men ingen av argumentene mine eller ønsket mitt trumfer hans mening :( nå har han lovet meg å virkelig tenke på det, og evt bestille time til snipping om det blir helt uaktuelt
 
Vi var bestandig enige om 2, vi har nå 2 nydelige gutter. ❤️Vi var enige om dette før vi fikk barn, og jeg visste hvor fantastisk det er å være mamma. Jeg kommer nok alltid til å føle et savn etter nr. 3, men han kommer ikke til å ombestemme seg.
 
i var altid enige om barn og hadde i utgangspunktet tenkt 4 :p det var tøfft med de to første, bosatt i utlandet og begge studerende ;) men nr3 kom til verden og nå snart 8 år senere kommer nr4 - vi tuller og sier “livet var blitt for lett”
dette er altid vanskelig når det ikke er enighet. Nå sier min plutselig fem :hilarious:
 
Mannen min og jeg hadde lyst på 2 barn, og var enig om det.
Etter nummer 2 tålte jeg minipillen så fryktelig dårlig, og måtte slutte med den.
Mannen følte overraskende en stor lykke over at jeg måtte slutte med dem. Jeg var helt i sjokk.
Vi var jo egentlig veldig fornøyd med 2
6 måneder senere så var jeg overbevist
Skulle
Mannen min og jeg hadde lyst på 2 barn, og var enig om det.
Etter nummer 2 tålte jeg minipillen så fryktelig dårlig, og måtte slutte med den.
Mannen følte overraskende en stor lykke over at jeg måtte slutte med dem. Jeg var helt i sjokk.
Vi var jo egentlig veldig fornøyd med 2
6 måneder senere så var jeg overbevist
skulle så inderlig ønske det var mannen her som ville :(
 
Min sa 2, jeg håpte på 3 før vi fikk barn.
Etter mange år med prøving på nr 1 (inkludert flere runder med hormoner og prøverør) håpte jeg at vi klarte å få en til. Vi hadde to egg igjen på frys etter førstemann, men da det ikke gikk, fikk jeg mannen til å gå med på et forsøk til - han såg nok mer enn meg hvordan forsøkene og nedturene gikk inn på oss og spesielt meg, det var jo jeg som måtte proppes full av hormoner.

Nå kommer nr 2 og 3 iløpet av sommeren:Heartred
 
i var altid enige om barn og hadde i utgangspunktet tenkt 4 :p det var tøfft med de to første, bosatt i utlandet og begge studerende ;) men nr3 kom til verden og nå snart 8 år senere kommer nr4 - vi tuller og sier “livet var blitt for lett”
dette er altid vanskelig når det ikke er enighet. Nå sier min plutselig fem :hilarious:
Men nr 4 er ikke født enda? :p
 
Mannen min skulle ikke ha barn, punktum. Nå har han fire bonusbarn, og to egne. Prøver på vår tredje felles.
 
Samboeren ville ha to barn og jeg har egentlig aldri hatt noe særlig ønske om barn. Etter at vi faktisk fikk barn har han ombestemt seg, og vil kun ha 1 barn, så da er vi heldigvis enige. :)
 
Min mann var fornøyd med 1 barn. Han gikk med på en til da mitt ønske var så sterkt.
Nå sitter vi her med 4 barn :hilarious::love017
 
Min mann var ganske sikker på at det holdt med to stykker frem til nr 2 ble født. Nå er verken han eller jeg sikker på om vi er ferdig eller ikke. Nr 2 er fortsatt baby så vi er enige om at beslutningen om nr 3 tar vi ikke før om 2-3 år. Håper dere kommer frem til en beslutning som begge lever greit med :)
 
Når vi snakket om det før jeg ble gravid, så han for seg en stor familie, med 5-6 barn. Så fikk vi frøkna, og da var han plutselig enig med meg i at det holder med 3 :p
 
Skulle ønske mannen min også var villig til det. Vi har hatt diskusjon tidligere også, men ingen av argumentene mine eller ønsket mitt trumfer hans mening :( nå har han lovet meg å virkelig tenke på det, og evt bestille time til snipping om det blir helt uaktuelt
Jeg syns det er vanskelig å ville ha barn også sånn det er nå, når jeg føler han uansett bare ville gjort det for meg. Virker litt leit :/
 
Før vi fikk barn ville vi ha mange, men jeg er kronisk syk, så etter første var vi enig om 1. Det ble 2... Så nå har han snippet seg.

Ønsket om flere er der for meg, men kroppen min vil ikke tåle det og det vil gå for mye utover de to vi har. Mannen, som kanskje uansett hadde tenkt 2 er nok, ville nok latt seg overtale om jeg prøvde det. Men jeg bestilte heller snippetime til han.

Av og til må en bare være streng med seg selv og godta at vi får ikke alt vi ønsker. Men ja det er sårt. Det er lov å føle på det.
 
Back
Topp