Mann som har ombestemt seg

Før vi fikk barn ville vi ha mange, men jeg er kronisk syk, så etter første var vi enig om 1. Det ble 2... Så nå har han snippet seg.

Ønsket om flere er der for meg, men kroppen min vil ikke tåle det og det vil gå for mye utover de to vi har. Mannen, som kanskje uansett hadde tenkt 2 er nok, ville nok latt seg overtale om jeg prøvde det. Men jeg bestilte heller snippetime til han.

Av og til må en bare være streng med seg selv og godta at vi får ikke alt vi ønsker. Men ja det er sårt. Det er lov å føle på det.
Er ikke alle som har kapasitet til så mange, glad du har innsett det, her snippet mannen seg etter nr 1. Og selv om jeg gjerne skulle hatt søsken, så takler ikke kroppen min en graviditet til, eller en babyperiode til. Sånn er det bare iblant.
Så fint at man kjenner sine begrensninger. :)
 
Det er fint å lese at noen har slått seg til ro eller at dere er enige om antall :) vi har aldri før vi fikk barn snakket om hvor mange vi ønsker. Jeg ser fordeler og ulemper med en tredjemann, så vi får se når den tiden kommer. Jeg har ingenting som stopper meg sånn fysisk. Så at et annen menneske setter en stopper for det kjennes litt sårt. Spesielt når det er den personen du elsker høyest. Men uansett, man kommer seg igjennom det som de fleste andre typer sorg :)
 
Mannen ville ha 3-4, jeg ville ikke ha noen. Sa ok til en, og pga tøff graviditet, fødsel og barsel så er det helt fint for han med kun en:happy:
 
Vi ville ha 4, så holdt det for han med 3. Vi snakket om det i 1 år, og jeg maste nok litt. Da jeg hadde eggløsning på nyåret tok jeg på meg sexy undertøy og sa la oss nå prøve jeg har eggløsning. Sa det egentlig litt på tull, men plutselig sa han ja. Ble gravid på første forsøk :D :hilarious:
 
Vi ville ha 4, så holdt det for han med 3. Vi snakket om det i 1 år, og jeg maste nok litt. Da jeg hadde eggløsning på nyåret tok jeg på meg sexy undertøy og sa la oss nå prøve jeg har eggløsning. Sa det egentlig litt på tull, men plutselig sa han ja. Ble gravid på første forsøk :D :hilarious:
Morsom historie :hilarious: jeg tror nok ikke det finnes noe mer turnoff for han nå, enn å si «jeg har eggløsning» :p
 
Er ikke alle som har kapasitet til så mange, glad du har innsett det, her snippet mannen seg etter nr 1. Og selv om jeg gjerne skulle hatt søsken, så takler ikke kroppen min en graviditet til, eller en babyperiode til. Sånn er det bare iblant.
Så fint at man kjenner sine begrensninger. :)

Det var så vidt jeg overlevde nr 2 som ikke var planlagt. Så det ble snipp så fort hen ble født for det går bare ikke med flere.

Sku jeg bli frisk så blir vi fosterhjem.
 
Det er fint å lese at noen har slått seg til ro eller at dere er enige om antall :) vi har aldri før vi fikk barn snakket om hvor mange vi ønsker. Jeg ser fordeler og ulemper med en tredjemann, så vi får se når den tiden kommer. Jeg har ingenting som stopper meg sånn fysisk. Så at et annen menneske setter en stopper for det kjennes litt sårt. Spesielt når det er den personen du elsker høyest. Men uansett, man kommer seg igjennom det som de fleste andre typer sorg :)

Selvfølgelig føles det litt sårt å være uenig i et sånt spm. Det er jo både mye glede og mye arbeid med et barn til.

Håper enten han mykner med tiden eller at du slår deg til ro :Heartred
 
Før vi fikk barn ville vi ha mange, men jeg er kronisk syk, så etter første var vi enig om 1. Det ble 2... Så nå har han snippet seg.

Ønsket om flere er der for meg, men kroppen min vil ikke tåle det og det vil gå for mye utover de to vi har. Mannen, som kanskje uansett hadde tenkt 2 er nok, ville nok latt seg overtale om jeg prøvde det. Men jeg bestilte heller snippetime til han.

Av og til må en bare være streng med seg selv og godta at vi får ikke alt vi ønsker. Men ja det er sårt. Det er lov å føle på det.

Her har eg blitt kronisk sjuk før eg fikk barn, valgte og få 2, det er nok ja. Enslig nå, må fikse fødselsskader og tenker å fjerna livmor samtidig.
 
Jeg ville ha fire, han to. Etter førstemann sa han at en var nok. Jeg var tydelig på at jeg ønsket flere. På et punkt satte vi det hele på pause før han plutselig etter en tid kom og sa han ville ha en til. Det ble da 6,5 år mellom guttene.

minstemann blir snart 2. Han vet jeg alltid har lyst på flere men jeg har ikke snakket noe særlig om det etter vi fikk minstemann. Litt før jul kom han og sa han ville ha nummer 3, så om noen uker nå fjernes spiralen
 
Etter nr. 1 sa mannen at han ikke ville ha flere, men for meg var det helt uaktuelt for barnet skulle ha et søsken :hilarious: nå er nr. 2 to år, og mannen ønsker seg veldig nr. 3. Nå er det plutselig jeg som holder litt igjen:p
 
Han har sagt han ville ha 2 barn fra starten av. Jeg også ville det (skrev det som 16-17 åring som ett av målene mine tydeligvis :hilarious:) at jeg ville ha 1. barn innen jeg var 25 år og nr.2 innen jeg var 30 år :p
De målene klarte jeg, selvom ingen av barna var planlagte :hilarious:

Jeg er 50/50 på ett ønske om barn nr. 3, mannen er også det. Så vi får se om spiralen fjernes :)

Jeg tror nok det er lettere å ombestemme når man først har fått barn om man vil ha fler eller ikke, før barn er man ganske uvitende om hva det faktisk innebærer da alle barn er forskjellig og mtp svangerskap :)
 
Vi var begge enige om at vi ville ha to.

Så kom nr 1, og det ble beintøft, med omtrent "alt" av vansker, og fødselsdepresjon på toppen for meg. Så da ombestemte han seg, og ville ikke ha flere barn likevel. Etter mye om og men, ombestemte han seg igjen da vår var 2 år, og alt var blitt lettere. Så nå venter vi nr 2 i februar.
 
Jeg tenker at dersom det er uenigheter i antall barn, må man finne ut hvorfor (om ikke det er klart da). Hva tror den som ikke vil ha flere at hen mister om det kommer flere barn?
Er det av hensyn til sykdom, eller fordi man synes spedbarnstida er slitsom? Dersom man er veldig uenige, kan man lage noen planer og avtaler på forhånd?

For eksempel er egentid til videre studier innenfor yrket utenom arbeidstida ganske viktig for mannen min. Han trenger ikke mye tid, men om vi feks har ferie vet jeg at han fungerer mye bedre om han får en time eller to alene. Kanskje ikke hver dag, men 3 uker ferie uten blir ingen glad mann. Han er ellers veldig tilstede når vi da er sammen. For meg er ikke det så viktig, men jeg trenger iblant 1 time ekstra søvn på morgenen. Nå er vi i en god balanse med ett barn, men jeg vet jo at alt blir snudd på hodet med et barn til.

Vi er enige om 1 til, jeg kunne tenke meg 2 til, men diskusjonen om det får vi ta når vi har fått et barn til og forbi mest intense babytida. Men jeg tenker som så at for oss blir det viktig at jeg forstår og respekterer mannens behov for noe mer alenetid enn meg. Og at man har en felles forståelse av hvordan hverdagen ellers organiseres. Jeg vet ikke om en sånn samtale med samboeren din kan hjelpe? Hva er han redd for å få mindre av med et tredje barn, og er det mulig å gjøre sånn at det fortsatt er mulig? :)

Uansett håper jeg dere kommer til en enighet som begge kan leve med. ❤️
 
Tusen takk for svar alle :) ser at flere er i samme situasjon som meg, men at mannen har ombestemt seg og blitt med på én til. Alle rådene og tipsene dere har kommet med, som å sette seg ned å prate sammen om for og i mot er gjort :) vi har hatt de lange samtalene/diskusjonene og hans argumenter er ting han anser som viktige i livet. Han er en livsnyter og er avhengig av å dyrke egne lidenskaper. Vi er veldig ulike og selv om han er en god pappa, så har vi litt ulike verdier og tanker på akkurat på familie-temaet. Antall barn og familieverdier snakket vi aldri om før vi ble sammen da vi var veldig unge og når barn ble et tema så handlet det mer om akkurat det - veien til nummer én.

har hintet litt igjen da han blir sur når jeg spør, og jeg ser at det er dødt løp. Han skal en tur til legen til uka og han frontet greit at han skal høre om sterilisering da. Jeg kjenner at jeg har delte følelser for han. Som kjæreste og bestevenn har jeg positive følelser, men som familiefar og hans plass i det teamet vi kaller familie, har jeg veldig negative følelser. Kjenner jeg er sint på han fordi han tar fra meg muligheten til å leve det «familielivet» jeg drømmer om. Det blir ikke slik jeg ser for meg kun hvis jeg får en til, men det er hele pakka. At han ikke har de samme ønskene i livet som meg og at jeg bare må akseptere det gjør vondt :(
 
Det blir ikke slik jeg ser for meg kun hvis jeg får en til, men det er hele pakka. At han ikke har de samme ønskene i livet som meg og at jeg bare må akseptere det gjør vondt :(
Huff.. jeg forstår deg utrolig godt jeg. Det å innse at man kanskje er på helt forskjellige plasser.
Håper virkelig dere får hatt en ordentlig fin prat uten sure miner, hvor han kan si at han forstår deg og din side av saken også.. så håper jeg alt løser seg for dere. Man skal jo ikke ha barn uten ønske om det, men man skal jo heller ikke måtte leve uten det barnet man så gjerne vil ha bare fordi en annen skal bestemme?.
 
Da vi ble sammen var samboeren helt klar på at han ikke skulle ha barn. Etter noen måneder satte vi oss ned, og jeg snakket konkret med han om det var det han virkelig ønsket, for jeg ønsket meg barn og visste at livet ikke ville bli komplett (for meg) uten barn.
Han var egentlig enig, men at han ikke var klar med en gang. 1,5 år etter vi ble sammen startet vi å prøve, fikk en gutt, og jeg var helt klar på at gutten må ha et søsken. Han var noe uenig, men samtidig var han med på å prøve. Nå har vi 2 gutter.

Jeg føler meg ikke ferdig med å få barn. Han føler seg ferdig. Minste er 8 måneder om noen få dager, og selv om jeg ikke føler meg ferdig, så vil jeg ikke ha et barn til om bare et par år.
Så samtalen om evt nummer 3 vil nok dukke opp om sånn 3-4 år, også får man se hva som skjer.
 
Her er det min som hinter om en til, men jeg sier det rett ut - NEI! Vi har 3 stk nå (fikk attpåklatten vår i desember 2017 og svangerskapet var et mareritt fra A - Å). Måtte også ha operasjon ett år etterpå for å få fikset på fødselsskader som ikke ble sydd etter fødsel så her er det NEI! :)
 
Jeg har alltid ønsket 3 barn, mannen min sa 4 barn da vi gikk gravide med eldste. Nå sitter vi med 3 barn og mannen mener det er mer enn nok - nå er det vel helst jeg kanskje ønsker meg en til. Men får se. Mannen steriliserer seg nok ila året tenker jeg så om ikke noe skulle skje før den timen så blir det med de 3 vi har og veldig fornøyd med de:)
 
Back
Topp