Jeg tror ikke egentlig Norge har færre tilfeller av barn som ikke har det bra hjemme per innbygger sammenlignet med andre land. Flere er obs på dette fordi media har ønsket å skrive om det nå.
Å få nok grunnlag til å kunne flytte barn ut av et hjem er komplisert og tidkrevende. Det er også mangel på fosterhjem og beredskapshjem. Nå er jeg temmelig sikker på at barnevernet ikke arbeider som før og ikke gjennomfører feks hjemmebesøk for å kartlegge.
Det er ingen ansatt i Sfo, lærer og barnehage som ser annerledes atferd, som ser merkelige blåmerker og skader som nå kan melde ifra. Dermed avdekkes færre misbruk i takt med at barnet i tillegg etter all sannsynlighet bruker veldig mye mer tid med de skadelige omsorgspersoner og opplever mer vold enn tidligere.
Barna mangler i tillegg til skole alle de andre fridyedene sine: Sfo, fritidsaktiviteter, besøk, middager og ettermiddager hjemme hos jevnaldrende er alle sammen ulike arenaer hvor barnet får omsorg og kommer seg vekk fra skadelige personer i nærmeste familie.
Nettopp grunnet konstant mangel på både beredskaps- og fosterhjem og derfor er mange barn som skulle vært flyttet før dette fremdeles hjemmeboende, men de holdt seg kanskje "flytende" nettopp fordi de hadde andre fristeder i hverdagen.
Det er for jævlig at mennesker som ikke klarer å ta vare på og i tillegg misbruker barna sine fysisk og psykisk får barn og at det skal så mye til for at barna kan komme i et godt og trygt hjem. Det er langt mer vanlig at barn flyttes alt for seint heller enn det motsatte. Men dette er ikke noe unikt, vi har bare ikke hatt så mye fokus på det i media i det siste. Selvfølgelig skulle man ønske at det kunne fått mer mediefokus og dermed også mer oppmerksomhet blant "folk flest" også før denne krisen.
Så er det er annet aspekt - at det ikke akkurat er megalett å kombinere den jobben du vanligvis hadde 6-8 timer til hver dag, jobb som faktisk trengte all denne tiden, samtidig som du skal passe på et eller flere barn hele døgnet. Men dette er etter mitt syn ikke sammenlignbart med de barna som bor i et hjem med misbruk og omsorgssvikt. Ja, det er kjedelig for barn ikke å få leke med andre jevnaldrende, ikke kunne feire bursdag som planlagt, ikke få det like gode undervisningstilbudet som vanlig og kanskje litt ensformig å være hjemme hele dagen, men jeg tenker at vi foreldre eller barna ikke lider under dette. Det kan være slitsomt, ja det er klart, men det er ikke denne situasjonen en snakker om når man viser til at det er veldig mange barn som har gått fra å ha det jævlig til helt jævlig uutholdelig i denne tiden.
Jeg har ikke opplevd omsorgssvikt på denne måten som barn, og jeg kan bare prøve å sette meg inn i hvordan det er å være 8 år og vite at om du mister en gaffel på kjøkkenegulvet, bråker med legoen eller ser i feil retning til feil tid, så kommer et menneske som er mer enn dobbelt så stor og sterk som deg og slår deg. For ikke å snakke om frykten for volden gjennom hele døgnet, den tar aldri pause. I sommerferien er det flere barn som reiser til slektninger, blir med en venn på ferie, drar til fotballbanen, leirskole med mer. Lockdown er ikke det samme som skoleferien.
Jeg har full forståelse for at det likevel har vært nødvendig med lockdown og at vi kan måtte gå inn en ny periode med dette dersom smittetallene går i feil retning igjen.
