Etter å ha surret rundt på forumet en stund bestemte jeg meg for å lage dagbok for å få litt orden i tankeboksen 
Heisann!
Jeg er 25 og mannen min 29 år. Vi har vært gift i 1 år nå og har det helt fantastisk sammen, så nå vil vi gjerne ta steget videre og prøve å få til en bolle i ovnen.
Jeg sluttet på pillen i juni 2017 og fikk bortfallsblødning rett etterpå. Deretter måtte jeg vente til midten av november før mensen kom. Da kom den med et brak og jeg kan knapt huske å ha vært så dårlig før. Jeg var hvit i ansiktet, holdt på å svime av av smertene og revurderer sterkt om jeg ville gå gjennom en evt fødsel.
Etter mensen i november var jeg sikker på at ting skulle normalisere seg, men den gang ei.. Jeg har hatt brunlig utflod i perioder, men ingen mens siden. Jeg var hos gyn for noen uker siden og fikk påvist PCOS. Dette var noe jeg hadde mistanke om da jeg hadde lest om symptomene på nettet, men det var likevel tungt å få beskjed. Fikk spørsmål av gynekolog om vi ville ha barn nå og begynne på medisiner, men det sitter så langt inne å skulle starte med det at vi vil vente og prøve litt uten først. Om det ikke har skjedd noe til høsten blir det nok medisiner for å få litt mer aktivitet i eggstokkene.
Så nå håper jeg bare at eggene mine blir litt mer gjestfrie og vil ta i mot soldatene til min mann på en skikkelig måte
Heisann!
Jeg er 25 og mannen min 29 år. Vi har vært gift i 1 år nå og har det helt fantastisk sammen, så nå vil vi gjerne ta steget videre og prøve å få til en bolle i ovnen.
Jeg sluttet på pillen i juni 2017 og fikk bortfallsblødning rett etterpå. Deretter måtte jeg vente til midten av november før mensen kom. Da kom den med et brak og jeg kan knapt huske å ha vært så dårlig før. Jeg var hvit i ansiktet, holdt på å svime av av smertene og revurderer sterkt om jeg ville gå gjennom en evt fødsel.
Etter mensen i november var jeg sikker på at ting skulle normalisere seg, men den gang ei.. Jeg har hatt brunlig utflod i perioder, men ingen mens siden. Jeg var hos gyn for noen uker siden og fikk påvist PCOS. Dette var noe jeg hadde mistanke om da jeg hadde lest om symptomene på nettet, men det var likevel tungt å få beskjed. Fikk spørsmål av gynekolog om vi ville ha barn nå og begynne på medisiner, men det sitter så langt inne å skulle starte med det at vi vil vente og prøve litt uten først. Om det ikke har skjedd noe til høsten blir det nok medisiner for å få litt mer aktivitet i eggstokkene.
Så nå håper jeg bare at eggene mine blir litt mer gjestfrie og vil ta i mot soldatene til min mann på en skikkelig måte
Last edited:
Jeg har ingen anelse egentlig, og det er jo det som gjør det så vanskelig uten medisiner. Jeg hadde litt spotting i januar og mars så i følge gynekolog er det mulig at jeg da også hadde eggløsning, men jeg vet ikke.
Blir nok mange tester fremover bare for å være på den sikre siden, men det igjen blir jo dyrt i lengden.
I helgen skal jeg ta et glass Prosecco og skåle fordi jeg kan!!
Blir som alltid skuffet, men forventer det jo. Lurer på hvordan reaksjonen blir når jeg en gang får de to, fantastiske strekene på pinnen..
