Heeeia
vært på forum i mange år. Hvertfall når vi prøvde på nr 1. jeg skulle aldri skrive dagbok, men nå har reisen på nr 2 blitt såååå lang, så jeg trenger et sted å skrive og lufte følelser og tanker.
Litt om meg: jeg og samboeren møttes i 2019. Etter et langt forhold med en mann som egentlig ikke ville være sammen med meg, eller ønsket seg barn måtte vi bare la hverandre gå. Traff jeg drømmemannen, som var akkurat den jeg ville være sammen med. Jeg var da 32 år.
Vi levde livet sammen, var på festivaler og konserter, drakk oss fulle og var gærne sammen. Jeg husker vi var på festival sommeren 2019 og jeg hadde glemt p pillene mine. Vi hadde da bare vært sammen i 4 mnd. Han sa jeg skulle bare kaste de p pillene og vi ble prøvere
veldig rart når man bare har vært sammen med noen så kort tid, men det føltes riktig og det var ikke lenge til jeg ble 33.
Det vi ikke viste var at reisen på en baby allerede da tok lang tid. November 2019 ble jeg gravid men mistet. Da hadde vi prøvd i 5 mnd allerede. Prøvde 4/5 mnd til og da i april 2020 ble jeg gravid igjen. Midt under corona lockdown, barnehagen var stengt så jeg jobbet ikke, og kællen var mye hjemme han også.
Spiren holdt hele veien, hadde egentlig termin februar 2021 men siden jeg har diabetes ble jeg satt igang i uke 38+0 og i januar kom verdens beste lille frøken til verden midt under lockdown nr 2
permisjonen min var over i oktober 2021 og jeg kastet nok engang p pillene. Og der slutter historien. Ikke en eneste positiv test på over 1 år og nå er vi 1 år og 2 mnd senere og jeg fyller straks 36.
Mange ganger har jeg tenkt tanken på å slutte prøvingen. Men jeg skal gi det til over jul og vi har da 2 sykluser igjen. Nå blir vi gamle og har det jo egentlig greit med frøkna som er 2 år snart og sover godt på natten, elsker barnehagen og er stort sett blid men ønsker sårt et søsken men da er det «ment to be» bare oss
Jepp dett var dett, så får vi se om vi får en positiv test de neste månedene
vært på forum i mange år. Hvertfall når vi prøvde på nr 1. jeg skulle aldri skrive dagbok, men nå har reisen på nr 2 blitt såååå lang, så jeg trenger et sted å skrive og lufte følelser og tanker.Litt om meg: jeg og samboeren møttes i 2019. Etter et langt forhold med en mann som egentlig ikke ville være sammen med meg, eller ønsket seg barn måtte vi bare la hverandre gå. Traff jeg drømmemannen, som var akkurat den jeg ville være sammen med. Jeg var da 32 år.
Vi levde livet sammen, var på festivaler og konserter, drakk oss fulle og var gærne sammen. Jeg husker vi var på festival sommeren 2019 og jeg hadde glemt p pillene mine. Vi hadde da bare vært sammen i 4 mnd. Han sa jeg skulle bare kaste de p pillene og vi ble prøvere
veldig rart når man bare har vært sammen med noen så kort tid, men det føltes riktig og det var ikke lenge til jeg ble 33.Det vi ikke viste var at reisen på en baby allerede da tok lang tid. November 2019 ble jeg gravid men mistet. Da hadde vi prøvd i 5 mnd allerede. Prøvde 4/5 mnd til og da i april 2020 ble jeg gravid igjen. Midt under corona lockdown, barnehagen var stengt så jeg jobbet ikke, og kællen var mye hjemme han også.
Spiren holdt hele veien, hadde egentlig termin februar 2021 men siden jeg har diabetes ble jeg satt igang i uke 38+0 og i januar kom verdens beste lille frøken til verden midt under lockdown nr 2
permisjonen min var over i oktober 2021 og jeg kastet nok engang p pillene. Og der slutter historien. Ikke en eneste positiv test på over 1 år og nå er vi 1 år og 2 mnd senere og jeg fyller straks 36.
Mange ganger har jeg tenkt tanken på å slutte prøvingen. Men jeg skal gi det til over jul og vi har da 2 sykluser igjen. Nå blir vi gamle og har det jo egentlig greit med frøkna som er 2 år snart og sover godt på natten, elsker barnehagen og er stort sett blid
men ønsker sårt et søsken men da er det «ment to be» bare oss Jepp dett var dett, så får vi se om vi får en positiv test de neste månedene
Last edited:
Så slipper jeg å lete etter deg i ikm gruppene som en stalker for å se hvordan det går 
halve fjellet falt ned i skjelvet og jeg måtte klatre ned og der nede på veien sitter alle i bandet og jeg klinet med dave grohl 
!!!
