Mageboeren 2.0

mageboeren

mageboeren

Betatt av forumet
10. Mars 2011 ble jeg mamma for første gang til en nydelig liten gutt. De fylte hele livet mitt og enda litt mer, men jeg var hele veien bestemt på å gi sønnen min søsken med 2-3 års mellomrom.
Etter pappapermen var over var derimot pappaen ikke mer overbevist. Han fikk nok først da det største sjokket om hvor mye tid og arbeid det førte med en familieforøkelse, og han st beinhardt på at det ikke ble flere barn i familien.

Jeg brukte et helt år på å overtale han, og sakte men sikkert tinet han opp etterhvert som far og sønn forholdet modnet til en svært sterk og god relasjon.

Så endelig, fra juni 2013 droppet vi prevensjonen og ble 'prøvere' igjen. Ettersom førstemann ble til under det jeg knapt kan kalle prøving på første forsøk, tok jeg det nesten som en naiv selvfølge at det skulle gå like greit denne gangen. Men juni gikk, gravidsymptomene kom ( innbilte sådan) og bare en eneste teststrek før mensen kom.
Juli kom, jeg fylte 35 år, en milepæl for meg da jeg vet at fruktbarheten reduseres drastisk, og både juli og august viste negative tester ( jeg testet alltid i god tid før ikm, selv om mensen kom som en klokke hver 30. Dag)

Jeg førte ned alle mistenkelige symptomer i iPeriod appen min. Har aldri hatt så stålkontroll og oversikt over min fysiologiske tilstand i syklusen, og da de ømme brystene nok en gang tiltok etter eggløsning i september, slik de mang en gang hadde gjort på samme dag før, skjønte jeg raskt at det ikke ble noe juni barn heller.

Mandag 30. Sept, dag 27, 3 dager før ventet menstruasjon kunne jeg likevel ikke dy meg å teste. Ingen spesielle tegn pekte mot graviditet, kanskje litt stikkninger i magen, litt trøttere og dypere søvn enn vanlig, men det kunne vel forklares ut fra en veldig travel hverdag.

Morgenurin. Viktig. For første gang på lenge var jeg oppe to ganger den natten for å tisse. Først i ett tia. Da jeg så våknet i fem tia for å gå på do valgte jeg å ta testen da i fare for å ikke ha noe når jeg skulle stå opp. En strek. I søpla med den. Ikke tenke mer over det. Enten er det for tidlig. Eller så er jeg nok en gang ikke gravid. Forhåpningene har sunket for hver måned siden juni.

Kl 7.15 blir jeg vekket av min sønn på 2,5 år som kravler inn under dyna mi. Jeg må på do. Nok en gang. Jeg klarer ikke å dy meg. Sjekker strimmelen i søpla. TO STREKER!!! En svak en riktig nok, men den var der ikke da jeg kastet den. Jeg løper inn i stua der mannen min gjør seg klar for å gå på jobb. Dytter strimmelen i ansiktet. To streker, TO STREKER!!! Sier kort at det fortsatt er litt tidlig å teste, men at det likevel kom en svak strek. Han sier han ikke helt tror på det enda. Men klarer ikke å la være å flire av gliset og gleden min. Tar bilde av meg med mobilen sin der jeg står i morgenkåpe, bustete hår og tidenes største smil.

I løp av dagen tester jeg meg to ganger til. Sender en MMS med testene om at det virkelig er sant:-)

Heldig heldig vis deler mannen min samme glede. Jeg opplever han faktisk mer glad enn forrige gang. Selv om det også da var planlagt kjente vi begge på en skrekkblanda fryd. Kjente meg veldig igjen som 'Sigrid blir mamma'. Det å ikke hel tørre å tillate seg å glede seg. Redselen for å gi slipp på livet sitt.

Nå vet jeg så mye bedre. Det å bli mamma er deg største i livet. Dette svangerskapet er så inderlig ønsket. Barnet er så inderlig ønsket. Jeg er så himla lykkelig!!

4+0 i dag.
Tok en test i dag også. Enda klarere strek enn i går.
Termin 10 eller 12 juni 2014. ( avhengig av terminkalkulator 30 dagers syklus. Første dag med menstrasjon var 3.sept)

Denne lille dagboken blir mitt lille filter for min overveldelse av lykke. Vi har denne gangen bestemt oss med å holde på hemmeligheten en stund til, noe vi ikke klare forrige gang.

Akkurat nå vet kun vi to det pluss en svært god kollega som vet vi har prøvd en stund og som jeg har hatt noen røykepauser med på jobben. Litt vanskelig å holde den hemmelig for å si det sånn:-)
 
Så flink du er til å skrive. :) Kjekt å lese historien din. Og jeg er så glad på deres vegne at det nå klaffet, og at det blir en juni-baby på dere!! :D :D
 
4+1.
Litt uggen/ småkvalm i perioder
Trøtt, men langt fra så ille som i går. Allmenntilstand i generelt god form.

Det synker sakte men sikkert inn hva som er på gang. Når jeg snakker med mamma har jeg enormt lyst å si noe, men har bestemt meg for å vente til vi sees om to uker. Sist ble jeg snytt for sin enorme reaksjon. Dette er jo alt hun lever og ånder for nesten. Barnebarnet sitt, nå snart to!!!! Sist gang jeg var gravid gratulerte jeg med en et bilde av testene rett etter de var tatt. Hun ringte jo umiddelbart etterpå, men pappa kunne fortelle at det var noen minutter med tårer og sterke reaksjoner som jeg gjerne skulle ha sett selv.
Vêr jo ikke om nyheten blir like stor nå, det er jo nr 2, og hun vet vi har prøvd en stund. Men samtidig.... Mamma er mamma, en enormt entusiastisk og engasjert bestemor. Til tider grensesprengende irriterende og invaderende, men alltid velmenende.

Det var litt om mamma.

Jeg har jobbet to kvelder på rad siden den gode nyheten, og dermed knapt fått prate med kommende tobarnspappa. I kveld jobber han overtid, men jeg håper vi får pratet litt i dag. Ikke så mange å dele gleden med enda.

Å jobbe er et kapittel for seg selv. Jeg er i en jobb som jeg lenge har ville byttet pga trivel. Jeg har hele tiden hold litt på vent tilfelle jeg skulle bli gravid og jobben er passe ok betalt siden jeg jobber kvelder og helgevakter i tillegg. Så i fjor vinter begynte jeg spesialustutdannelsen som klinisk sosionom og familieterapeut i håp om å åpne flere dører etter 2,5 år. Studiet er spennende, men krevende på siden av full jobb og familie. Og parallelt med studier, har jeg altså både søkt jobber og laget barn :-p
Og samme uke som jeg tester positivt skal jeg på jobbintervju, i en stilling som gjør at jeg må avbryte studiet. Men en dagstilling med fleksitid. Og med nok et barn, innser jeg nok at timingen for videreutdanning kanskje ikke er den beste.
Å takke ja til en jobb med en liten spire i magen føles heller ikke helt ok, men det får bare være om jeg får er jobbtilbud. Kriseløsning er å 'satse' på å bli tidlig sykemelding for holde ut jobben jeg har nå, men det er egentlig ikke et alternativ. Jeg hadde så helvetes bekkenløsning sist at jeg vet at jeg skal prøve ut alt av trening, fysioterapi og kiropraktor før jeg evt legger inn årene.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg hatet å gå gravid sist. Jeg syntes svært lite om den voksende magen, symptomer, bekkenløsning og begrensinger av mat, drikke, energi og aktivitet. Det var så ufattelig det som vokste inni meg at jeg klarte ikke helt å glede meg til han kom ut heller.

Nå vet jeg så mye mer. Dette svangerskapet er virkelig ønsket. Det kommer helt sikkert mange utfordringer etterhvert denne gangen også, men nå vet jeg å sette pris på verdien av premien som kommer. Jeg er mye mer avslappet. Mindre ubesvarte spørsmål og redsel for fødsel. Jeg er mer forberedt på barseltiden, som jeg også helt ærlig, syntes var helt pyton og husket som en slags langvarig sjokktilstand.

Morsomt å tenke på i grunn. For vi mennesker er laget for å huske det positive og jeg må liksom langt bak i hukommelsen for å hente det negative. Men jeg har hele tiden holdt fast at jeg kan godt føde igjen, men å gå gravid, - det ville jeg ikke!!!

Nuvel. Nå er jeg her. Gravid!! Og tusen millioner ganger lykkelig over det:-)
 
Gratulerer så mye, veldig hyggelig å lese historien din, jeg har termin 1 juni og lykken er stor etter 2 mislykkede forsøk tidligere i år :)
 
Så hyggelig å høre, limitless og 123optimisten. Til lykke med junibabyer dere også:-)
 
Gratulerer med barn i magen :-) er selv gravid med nr 2. Min lille gutt er født i oktober11. Fint å lese dagboken din! :-)
 
4+2
Like langt som jeg var kommet da jeg oppdaget forrige graviditet. Da kom den jo kastet på meg. Hadde ingen mistanker før jeg litt tilfeldig tok en test for å forsikre meg grunnet en del utagering av pasient på jobben. Først i etterkant kunne jeg innse sammenhengen med super ømme bryst, svimmelhet, intens hodepine og ' klumsing' venting av glass, gå på ting, knuse ting.

Hadde pussig nok en slik dag på lørdag også. Jeg mistet konstant ting på gulvet, veltet glass, skar meg med en kniv ved matlaging.... Bare rett og slett veldig klumsete.

I dag har jeg lite symptomer. Brystene er mindre ømme. Økt mettbetsfølelse. Og ganske trøtt, særlig midt på dagen og ut mot kvelden. Gjesper mye!! Det er nok det største tegnet. Ja, også luktesansen da!!! Dette husker jeg ikke jeg hadde forrige gang, men jeg er hypersensitiv på sterke lukter. Skikkelig pussig i grunn ! Jeg prisgir hver dag med overskudd og god form. Jeg vet det kan bli så mye værre.

På besøk hos min bestekompis i dag. Hadde veldig lyst å fortelle han, men klarte å holde igjen. Jeg har bestemt meg at jeg kan fortelle den dagen jeg er knipen på andre unnskyldninger av evt drikke, mat e.l. Før det er det ingenting som haster.

Utrolig sliten nå. Gutten min er akkurat lagt, og jeg har rigget meg under pleddet foran tvn. Langhelgen er faktisk akkurat begynt og det skal nytes!! Skal bli fantastisk med tre fridager. Neste uke venter 8 dager i strekk og noen møter jeg gruer meg til.
 
Last edited:
4+3
Trøtt
Litt småuggen/kvalm etter måltid
Fort mett
Sterk luktesans

Hjemme med gutten min i dag. Har sett han så lite pga jobb den siste tiden, så jeg valgte å ha han hjemme på fridagen min. Vi har vært å shoppet til høstlek ute. Nytt regnsett, vinterjakke og vintersko. Fint å få ha gjort det. Kjennes litt ubekvemt å levere han i barnehagen med litt for små joggesko og en regndress som er godt strukken fra topp til tå. Burde vel begynne å tenke på at ting nå helst bør gå i arv nå, uavhengig av kjønn, men i dag endte vi iallfall med politibiler på jakken og mørkeblått regnsett.

Jeg gleder meg til jeg får ånden over meg til å sortere brukte klær. Hva som kan gå i arv, hva som kan gis bort. Har jo spart på absolutt alt med mindre det er i hel slitt eller for flekkete, så utstyrsbudsjettet er adskillig lavere denne gangen. Får drøye det til vi vet kjønn.
Apropos kjønn. Har ingen følelse på hva det kan være. Hadde det svært tidlig sist. Følte hele tiden at det var en gutt, selv om det skremte livskiten av meg. Har alltid ønsket en jente, men merker at det ikke lenger spiller noen rolle. Fint blir det uansett. Hovedfokuset for å få to barn har hele tiden vært å gi sønnen vår søsken og en lekekamerat. Det viktigste er at de har hverandre, uavhengig om det blir en lillesøster eller lillebror.
 
4+4

Ektemt trøtt, morgen dag og kveld.
Ømmere bryster igjen.
Litt kvalm og uggen.
Fryser og svetter om hverandre
Irritabel
Sensitiv mot lukt og lyd

I de fire månedene vi har prøvd, har tiden gått veldig fort. En uke (3-4 dager) med mensen. En uke på vent, en uke eggløsning og aktiv prøving, en uke på vent og i spenning og sånn gikk no dagan. Nå derimot, siden positiv test, herregud så sakte tia går. Bare 4+4!!! Føler allerede jeg har vært gravid i en evighet. Og jeg har ikke vist dette mer enn i 6 dager! Jeg er egentlig ikke utålmodig allerede, men gleder meg nok veldig til jeg kan fortelle det til folk. I tillegg er det en del uklarheter rundt jobb, jobbskifte og videreutdanning. Blir godt å finne ut hva jeg lander på og bare nyte framtidsutsiktene åkke som.

Jeg leser om mange som stresser enormt med det å miste underveis. Der kjenner jeg meg veldig rolig. Selvsagt er det utrolig trist og kjedelig å miste, men jeg prøver å tenke at det er naturens måte å kvitte seg med noe som ikke er levedyktig.
Så får vi se da. Jeg tar det jo nesten for gitt at jeg skal bære dette lille embryoet på 1 mm helt fram til fødsel. Det er det jo ingen garanti for, men jeg tenker at det er helt unødvendig å at sorgens og bekymringene på forskudd.

I går sovnet jeg kl 22 på sofaen. Fullstendig utslitt. Våknet etter en halv time og la meg i sengen. Sovnet som en stein like etter. Og til tross for nesten ti timer søvn ( avbrutt av to- tre toalettbesøk) er jeg like trøtt fremdeles. Hormoner!! Da føles de fabelaktig å lese fag som jeg nå er temmelig sikker på jeg ikke kommer fullføre studiet med uansett. Men har vel bestemt meg for å prøve å gjennomføre dette semesteret, gitt at jeg ikke får ny jobb før dette.
 
4+5
Litt trøtt
Ømme bryst
Kvalm i korte perioder
Stressa

En god dag så langt. Tok med meg sønnen min på teknisk museum. I det vi begynte å gå oppover merket jeg at å legge ut på lengre turer uten do er mindre smart. Heldigvis minsket 'trykket' og jeg glemte at jeg var tissetrengt til vi var ferdige der oppe. En fin formiddag. Jeg merker jeg sulter etter slike dager, da jeg frykter det plutselig kan få en brå stopp hvis formen blir dårlig. Selv om jeg alltid har ønsket to barn, blir det mer realistisk for meg å nyte den tiden jeg har alene med min ene nå.

Uka som kommer blir beintøff på jobb og studiefronten. Jeg merker det stresser meg, og allerhelst burde jeg nå bruke tiden min til å skrive en kort oppgave som skal være ferdig til fredag, og forberede meg til jobbintervju samt at annet kjedelig møte på jobben.
 
4+6
Oppsummering av uke 4
Fysiologiske symptom:
Ømme bryst, noe hardere mot slutten av uken
Litt kvalme i perioder
Vekslende apetitt, blir fort mett
TRØTT
Stikkninger i magen
Murring i rygg
Oppblåst
Tissetrengt

Psykologiske:
Først og fremst lykkelig over positiv test
Likevel: irritabel, stresset( jobbsituasjon)
Periodevis dårlig humør, hisser meg lettere opp

En uke siden positiv test i dag. I morgen går jeg inn i uke 5. Uke fire har vært seig og langsom. Uke 5 blir en hektisk periode, 8 dager i strekk med jobb og skole og lesing på kveldstid.
Jobbintervjuet i dag gikk veldig bra. Over 100 søkere, ti innkalt til intervju og avslutningsvis ender det med at vi finner ut at leder og jeg er i slekt og kjenner godt til onkelen min. Gode muligheter der altså, i tillegg til jeg opplevde god kjemi selvsagt og fikk vist fram mine beste sider. Får jeg jobben, er det farvel til turnus, svært tunge pasienter og sannsynligvis også videreutdanningen. Framtiden som tobarnsmor med dagstilling lokker sååå mye mer nå.

Ellers går jeg og kjenner mye på følelsen av at det er en jente jeg bærer nå. Akkurat slik jeg opplevde da jeg trodde det var en gutt sist.
 
5+0
Trøtt!!
Kvalm

Kvalmen har begynt å melde seg. I bølger, men lengre og værre en de tidligere dagene.
Jeg gjesper uhøflig mye i upassende sammenhenger, men jeg kommer meg gjennom dagene, likevel, tross høyt tempo.
Hverdagen krever hver minste lille bit av meg. Mer enn jeg faktisk også gir, for jeg må ha et par-tre timer foran tvn på sofaen etter ungen er lagt. Selv om jeg BURDE lese, rydde, vaske, trene.... Energien strekker ikke helt til bare, og leiligheten og klesvask flyter mer enn jeg liker å akseptere, men jeg må bare lukke øynene litt. Akseptere at det ikke er strøkent til enhver tid.

Ukens tre møter jeg har trudd meg mye til er overstått, endelig. Nå er det tre dager med skole, godt med et avbrekk, men likevel utrolig utmattende, da det krever 100% tilstedeværelse og bidrag underveis, samt lesing på kveldstid.
Jeg ser såååå mye fram til nest tirsdag og første fridag. Da skal jeg til svigerinnen min som er frisør og fikse sveisen. DET trengs!!!! Litt velvære er ikke feil i denne perioden.
 
5+1
Trøtt!!!!
Energiløs!!

Herregud så sliten jeg har vært i dag. Har måtte lagt meg ned både på gulv, seng og sofa for ikke å knekke sammen i beina. Helt ør og svimmel. Full dag med undervisning i dag. Merker at konsentrasjon og fokus ikke er som før.

En tanke slo meg i dag. Ved forrige svangerskap var jeg så opptatt av det å bli mamma og alt som ventet meg. Nå er jeg mer her og nå. Fascinert og opptatt av selve graviditeten. Symptomer. Hva som skjer i utviklingen av fosteret. Jeg er så rolig ift forberedelser som skal komme, men tenker jo at dette er siste svangerskap og vil derfor nyte hver eneste lille plage. Jeg kan sikkert høres sytete i denne dagboken med oppramsing av symptomer, men det er i grunn bare fordi jeg er då opptatt av de. Fascinert. Og veldig veldig glad selvfølgelig. Det har nok enda ikke gått opp helt ordentlig. At jeg går og ruger på vårt andre barn. Min sønn skal bli storebror til dette lille embryoet. Det er virkelig helt fantastisk og jeg kribler etter å fortelle nær familie og venner om denne hemmeligheten.
 
5+3

De to siste dagene har formen vært veldig bra. Trøtt selvsagt, men ingen kvalme eller annen plage enn stadig tissetrengt. Vi snakker en gang i timen gjennom hele formiddagen.
Når ting er så rolig glemmer jeg nesten at jeg er gravid. Det er fortsatt så uvirkelig. Hadde det ikke vært så mange andre framtidsrettet spørsmål å ta stilling til hadde jeg nok tenkt enda mindre på det.
Nå er jeg innkalt til andregangsintervju, og skulle jeg få jobben, og ha tre mnd oppsigelse, er jeg 21 uker på vei, altså halvveis når jeg begynner i jobb. Forrige gang ble jeg 50% sykemeldt fra uke 22 med bekkenløsning og 100% i 7. Mnd.... Det er kjipt å ha som utgangspunkt i ny jobb synes jeg.
Noen som har vært i tilsvarende situasjon som vil dele erfaringer med meg om dette?
 
5+4

Fortsatt god form, bare uendelig trøtt i perioder og veldig sliten
Akkurat åpnet meg en flaske julemunkholm fra i fjor. Fant en urørt sixpack hjemme, kan gjøre sin nytte nå.
Synes jeg merker mindre til graviditeten sammenlignet med forrige gang da jeg var plaget med hodepine, ekstrem energiløshet, manglende apetitt og kvalme i tillegg til ting jeg kjenner på nå da, som er mindre plagsomme symptomer. Tenk om det kunne vare sånn.

Til nå har jeg sagt det til mine tre aller nærmeste kollegaer, ganske enkelt fordi jeg har et nært og ærlig forhold til de, og st det er viktig for de dersom det skulle oppstå en utagering på jobben, så de kan dekke for meg.
Men det føles rart at ingen av mine bestevenner eller familie vet noe som helst. Jeg kommer nok til å fortelle mine aller nærmeste det før 12 uker, men denne gangen vil jeg gjerne si det face to face. Forrige gang hold jeg jo på å sprekke av å fortelle det så det ble sagt både gjennom sms og Twitter og sendt bilde av positiv test på cd rom som en liten del av en haug med feriebilder jeg sendte til søstren min. Denne gangen vil jeg oppleve hver og en reaksjon, selv om alle vet at vi har prøvd en stund. Stas blir det uansett. Mamma og pappa kommer hit neste helg, og aldri i verden at de kjøper en løgn til at jeg takker nei til vin til maten. Jeg tror det blir mer virkelig når jeg har sagt det til dem.
 
5+5

Så inni granskauen sliten dag. Jobbdag nr 7 av 8. Ble vekket at sønnen min kl 7 til tross for kveldsvakt. Ufattelig trøtt og energiløs. I over en time har vi prøvd å komme ut døren for å finne på noe. Ambisjonene har gått fra å gå en tur i skogstur til å komme oss ut på nærmeste lekeplass. Jeg er oppblåst med en høygravid mage, stappmett på to brødskiver. Uggen. Magesmerter. Tendenser til diaré. Beslutnigsvansker til å finne på noe eller lytte til kroppen. Mannen har dratt noen timer på jobben før jeg selv må dra, så her vil timene gå non stop fra 7 til 23 i kveld. Da skal jeg stupe til senga iallfall. Må bare prøve å finne på noe hyggelig med sønnen min uten at det krever all verden av meg først.
 
Uff, ikke noe kjekt med de dagene hvor ingenting er som det skal. Skjønner godt at du vil finne på noe med sønnen, men du skal jo også klare å komme deg gjennom dagen og kveldsvakten.

Håper du blir litt bedre utover dagen ♥
 
Limitless skrev:
Uff, ikke noe kjekt med de dagene hvor ingenting er som det skal. Skjønner godt at du vil finne på noe med sønnen, men du skal jo også klare å komme deg gjennom dagen og kveldsvakten.

Håper du blir litt bedre utover dagen ♥
Klikk for å utvide …

Takk for gode tanker. Dagen var tung, men samtidig er tiden med sønnen såååå verdifull, når timene på jobb føles meningsløs:-)
 
5+6

Ganske fin form i dag i grunn. Utrolig nok, ettersom jeg knapt har sovet i hele natt. Har hatt min minst trøtteste dag på to uker.
Helvetesuka er endelig over. 8 dager i strekk med jobb og skole. Kjipe møter og nervepirrende intervjuer er tilbakelagt.
Denne uka er minst like travel, men på en mer ålreit måte. Fridagen i morgen blir bla tilbragt i frisørstolen. Svigerinna mi i Askim skal klippe meg, og jeg har valgt å ta toget framfor å kjøre fra Oslo for å gi meg to timer til å gjøre OVERHODET INGENTING. det ser jeg sykt fram til, faktisk! Selv om fridagen går til dette. Alenetid er et minimum i min hverdag. Av andre ting som skjer nevnes blant annet 2.gangs jobbintervju onsdag, John mayer konsert torsdag og besøk av foreldrene mine i helgen. Fortsetter tiden sånn er jeg snart i fødsel, for her går det unna. :-)

Samtidig, det er ikke mer enn to uker siden jeg testet positivt, og det føles allerede som en liten evighet.
6 uker i morgen. Det er halvveis til 12 det! Og det føles IKKE lenge siden jeg hadde mensen sist.
 
6+0

Jo mindre jeg sover om natta, jo mindre trøtt er jeg på dagen. Forstå det den som vil. De to siste nettene har jeg sovet elending. Hyppige toalettbesøk, lett søvn i mellom, men mer energi enn på lenge. Føler meg nesten ikke gravid, med unntak av at jeg må tisse i et kjør. En etterlengtet fridag i dag tross tidlig oppe og program for hele dagen, så har den ingen ting med jobben og gjøre. Må vel bestille legitime snart også. Og ordne sykehusplass. Sist fødte jeg på Rikshospitalet, der var de dyktige og fine, men tre dager på barsel i dobbeltrom med en annen mor og barn gjør jeg aldri igjen. Denne gangen blir det Ullevål og barselhotellet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp