MA i uke 17, erfaringer?

Huff ❤️ Så trist å lese. Jeg må bare legge til en kommentar angående det du skriver innledningsvis om sykemelding. Sorg i seg selv er ikke sykemeldingsgrunn, nei. Men alle reaksjoner som kroppen gir deg i form av fysisk ubehag, kvalme, psykisk reaksjon er uten tvil sykemeldingsgrunn! Ikke push deg selv dersom legen er åpen for å forlenge sykemelding. Det er nok best å komme seg litt «oppå» igjen før du starter (forsiktig!) med rutiner og hverdag som krever mye av deg igjen. Jeg pushet meg selv, men det endte bare med nye sykemeldinger igjen
 
Svartsol skrev:
Huff, så kjipt! ❤️ og grusomt at du har gjennomgått dette to ganger!

Jeg er hjemme fra sykehuset, men føler meg fortsatt dritt. Klarer ikke å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen. Gikk tur i går, men da ble jeg dårlig. Jeg føler det ikke blir plass til å sørge, for fokuset blir på det fysiske som de ga meg inntrykk av at gikk over etter 2-3 dager, og tøffe minner fra det jeg gikk gjennom på sykehuset. Sistnevnte har jeg heldigvis lest at er normalt etter noe traumatisk, jeg trodde et øyeblikk at jeg var i ferd med å bli alvorlig psykisk syk (jeg lukter f.eks blod helt ut av intet). Det er en trøst i å vite at dette er normalreaksjoner og at det ikke betyr at jeg kommer til å ha det slik lenge. Skal en tur til legen i dag da, fordi manma insisterte på det, men jeg nekter mer sykehus, med mindre det står om liv. Orker ikke flere gynekolger nå.
Klikk for å utvide …
Jeg var også i samme situasjon, med stort blodtap, og det er helt ekstremt utmattende. Både slitenhet og hodepine er fysiske reaksjoner av lav blodprosent.
 
Nå har det gått nesten to uker. Det føles både som 10 og null uker. Jeg har akseptert at jeg ikke er gravid lenger, men er ikke klar for å rydde bort gravidklærne i skapet. Jeg bruker til og med noen av dem, for jeg orker ikke at noe strammer eller klør.

Jeg har bestilt meg et minnesmykke med gravering av det beste bildet fra tidlig ultralyd. Noe må jeg ha.

Lurer på å stikke innom jobb en tur. Skulle ha fikset noen småsaker. Jeg bor rett ved, og det kunne ha vært lurt med en tur ut. Men noe sier meg at jeg ikke skal. Så vi får se.
 
Svartsol skrev:
Nå har det gått nesten to uker. Det føles både som 10 og null uker. Jeg har akseptert at jeg ikke er gravid lenger, men er ikke klar for å rydde bort gravidklærne i skapet. Jeg bruker til og med noen av dem, for jeg orker ikke at noe strammer eller klør.

Jeg har bestilt meg et minnesmykke med gravering av det beste bildet fra tidlig ultralyd. Noe må jeg ha.

Lurer på å stikke innom jobb en tur. Skulle ha fikset noen småsaker. Jeg bor rett ved, og det kunne ha vært lurt med en tur ut. Men noe sier meg at jeg ikke skal. Så vi får se.
Klikk for å utvide …
Forstår veldig godt det med tiden. Vi mistet for seks uker siden i dag, det føles ut som en evighet siden, men samtidig som en dag. Føler jeg har helt mistet tidsbegrep.

Minnesmykke høres fint ut! :Heartred
 
Kinakål skrev:
Forstår veldig godt det med tiden. Vi mistet for seks uker siden i dag, det føles ut som en evighet siden, men samtidig som en dag. Føler jeg har helt mistet tidsbegrep.

Minnesmykke høres fint ut! :Heartred
Klikk for å utvide …
Ja, jeg er veldig spent på det smykket. Og litt nervøs for om noen reagerer negativt på det. Ønsker i utgangspunktet å bruke det hver dag. Men tror jeg skal drite litt i hva andre mener og synes framover.
 
Svartsol skrev:
Ja, jeg er veldig spent på det smykket. Og litt nervøs for om noen reagerer negativt på det. Ønsker i utgangspunktet å bruke det hver dag. Men tror jeg skal drite litt i hva andre mener og synes framover.
Klikk for å utvide …
Gjør det som føles rett for deg. :Heartred Jeg kjøpte også et smykke, et hjerte man kunne dele. Jeg har den ene delen og den andre fikk gutten vår på seg i kisten. Jeg tror aldri jeg kommer til å ta det av meg.
Hvor bestilte du smykke fra?
 
Det blir litt som dagboka mi dette. Håper det er ok. Har en tung dag i dag. Går og venter på mensen. Vil jo gjerne ha den, men samtidig gruer jeg meg sånn til å se blod på dopapiret og i do.

Det fysiske er mye bedre, men kognitivt fungerer jeg ikke som før. Glemmer mye. Det er så mye jeg ikke får til, føler jeg, og selvtilliten er på bunn. Tror det er på tide å komme tilbake på jobb, i alle fall delvis, men er også redd for at jeg ikke skal få det til. Samtidig er det ensomt å gå hjemme.
 
Svartsol skrev:
Det blir litt som dagboka mi dette. Håper det er ok. Har en tung dag i dag. Går og venter på mensen. Vil jo gjerne ha den, men samtidig gruer jeg meg sånn til å se blod på dopapiret og i do.

Det fysiske er mye bedre, men kognitivt fungerer jeg ikke som før. Glemmer mye. Det er så mye jeg ikke får til, føler jeg, og selvtilliten er på bunn. Tror det er på tide å komme tilbake på jobb, i alle fall delvis, men er også redd for at jeg ikke skal få det til. Samtidig er det ensomt å gå hjemme.
Klikk for å utvide …
Jeg kjenner veldig igjen det med hukommelsen, jeg sliter med det fortsatt. Tror nok det er normalt at den er dårlig ganske lenge, det skjer så mye annet i hodet.

Forstår ambivalensen i forhold til mensen også, hadde det sånn selv. Grudde meg veldig, men når den først kom gikk det bedre enn forventet, sikkert med tanke på at vi ønsker å prøve igjen, og da måtte jeg jo få syklusen tilbake. Første mens kom ca seks uker etter fødselen.

Klem til deg. :Heartred
 
Jeg fikk menstruasjon i dag, faktisk. Jeg skvatt litt, men det går greit. På en måte er set jo et tegn på fertilitet, og at jeg fortsatt kan bli gravid, så da fokuserer jeg på det. Der forklarer også noe av det elendige humøret mitt i går. Jeg er veldig plaget med pms, og blir depressiv når jeg har det.
 
Svartsol skrev:
Jeg fikk menstruasjon i dag, faktisk. Jeg skvatt litt, men det går greit. På en måte er set jo et tegn på fertilitet, og at jeg fortsatt kan bli gravid, så da fokuserer jeg på det. Der forklarer også noe av det elendige humøret mitt i går. Jeg er veldig plaget med pms, og blir depressiv når jeg har det.
Klikk for å utvide …
Så bra at det går greit. :Heartred
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp