Lykke til videre, jenter!

Trist! Lykke til videre!!


Vraltemor!
Mor til jente født August 2011.
Venter nr. 2 7. Februar 2014
 
Så forferdelig :( varme tanker og klemmer til dere <3
 
Nei så trist å høre :( sender deg en stor klem <3


<3 09.02.2014 <3
 
Sender en stor klem og varme tanker <3

Vet akkurat hvordan du har det, opplevde det samme med to små for 9 år siden.


❤ Jente juli 10 og ny spire i magen ❤
Virkelig? Fikk du vite noen grunn til at det kunne ha skjedd? Det plager meg sånn at det gikk galt med begge to..
Ser at du har fått barn etter dette, det er jeg glad for.
 
Takk for alle klemmer og fine ord.

Operasjonen gikk fint, nå skal jeg bare komme gjennom disse dagene, minutt for minutt, time for time.
 
Ufattelig trist :( ta vare på dæ sjøl og masse masse lykke til videre <3
 
Virkelig? Fikk du vite noen grunn til at det kunne ha skjedd? Det plager meg sånn at det gikk galt med begge to..
Ser at du har fått barn etter dette, det er jeg glad for.

Jeg mistet to i høst. Den ene døde først, mellom uke 5/6, den andre døde i uke 10. Fikk aldri vite noen grunn, så hjertet slå på den siste i uke 9+3. En tøff opplevelse da jeg var på ul i uke 13, kjempesjokk når den hadde sluttet å vokse. Jeg hadde vært dårlig hele veien og hcg hadde steget som det skulle.. Bra inngrepet gikk bra, jeg fikk en del infeksjoner i ettertid, blødninger og smerter, feber og utflod. Så dra på sykehuset om du får feber og smerter. ❤
 
alt en skal måtte gjennom:-( Kjempe trist!
Jeg håper det snart blir baby hos dere,og ønsker masse lykke til❤
 
Jeg mistet to i høst. Den ene døde først, mellom uke 5/6, den andre døde i uke 10. Fikk aldri vite noen grunn, så hjertet slå på den siste i uke 9+3. En tøff opplevelse da jeg var på ul i uke 13, kjempesjokk når den hadde sluttet å vokse. Jeg hadde vært dårlig hele veien og hcg hadde steget som det skulle.. Bra inngrepet gikk bra, jeg fikk en del infeksjoner i ettertid, blødninger og smerter, feber og utflod. Så dra på sykehuset om du får feber og smerter. ❤
Huff, huff, huff. Unner ingen en slik opplevelse. Takk for at du deler!
Jeg har fortsatt litt smerter, men ingen blødninger. Det som plager meg mest nå er at graviditetssymptomene fortsatt er der :(
 
Huff, huff, huff. Unner ingen en slik opplevelse. Takk for at du deler!
Jeg har fortsatt litt smerter, men ingen blødninger. Det som plager meg mest nå er at graviditetssymptomene fortsatt er der :(

Er de der enda?? Det må være fælt.. Husker det som gjorde det lettere å takle var at alle symptomene var borte når jeg våknet fra narkosen... Du har min største medfølelse!! ❤
 
Virkelig? Fikk du vite noen grunn til at det kunne ha skjedd? Det plager meg sånn at det gikk galt med begge to..
Ser at du har fått barn etter dette, det er jeg glad for.


Ja var en tøff opplevelse og enda den dag i dag så er de i tankene mine innimellom tross jeg mistet tidlig.
Jeg fikk ikke vite hvorfor den gangen, fikk bare beskjed om at slik skjer bare av og til og at det mest sannsynlig var oppstått en feil med begge under utviklingen. Noe mer svar fikk jeg ikke.
Mitt møte med sykehuset var ikke god den gangen.
Jeg fikk små blødninger en morgen og gikk til legen, og han ville sende meg videre til sykehuset for ul.
Dagen etter reiste jeg inn sammen med ei skolevenninne ( gikk på folkehøgskole ). Da jeg kom inn ble jeg møtt av en IS-kald mannlig lege. Han spurte hvor langt jeg var på vei og jeg sa som sant var at ut i fra min og legens beregninger var jeg ca 13 uker. Da kan tok utvendig ul og ikke fant noe ble han nesten sur :s
Og da han tok innvendig kommer det helt plutselig " Ja se her ja, her har vi 2 " så viste han meg på skjermen.
Jeg rekker å la det synke inn og mange tanker raser igjennom hodet. Det blir stille i ca 1 min også kommer det tørt og kaldt " men det er no ikke noe liv her!" Alt ble tåkete og jeg gikk i en boble etter det.
Legen fortalte at de 2 små ikke var mer en 8 uker gammel og mente jeg ikke hadde regnet riktig, selv om jeg prøvde og forklare han at det var ikke tilfelle. Jeg holde maska til jeg kom inn til sykepleier, for ikke f*** om den legen fortjente mine tårer.
Dessverre var det fullt den dagen så jeg måtte ligge over på sykehuset til neste dag før de kunne gå inn og ta utskrapning. Det var mitt værste døgn ever....

Men dette er jo nå mange år siden og vet at ting har blitt bedre nå.

Ja det ble tidlig slutt mellom meg og min daværende kjæreste etter sa og året etter møtte jeg mannen jeg tilslutt giftet meg med ;) Og vi gikk ei datter i 10 uten problemer og denne gangen måtte jeg ha hjelp av hormon tab.

Håper alt går bra med deg og at spiren snart sitter igjen ❤



Nr.1 Jente juli 10 ❤
Nr.2 Ventes 15. Februar 14 ❤
 
Er de der enda?? Det må være fælt.. Husker det som gjorde det lettere å takle var at alle symptomene var borte når jeg våknet fra narkosen... Du har min største medfølelse!! ❤
Tusen takk, kjære deg :)
Kvalmen er der, luktesansen er der, men det som gjør meg mest trist er å se og kjenne at brystene fortsatt vokser, jeg vet jo at de ikke skal mate noen..
 
Ja var en tøff opplevelse og enda den dag i dag så er de i tankene mine innimellom tross jeg mistet tidlig.
Jeg fikk ikke vite hvorfor den gangen, fikk bare beskjed om at slik skjer bare av og til og at det mest sannsynlig var oppstått en feil med begge under utviklingen. Noe mer svar fikk jeg ikke.
Mitt møte med sykehuset var ikke god den gangen.
Jeg fikk små blødninger en morgen og gikk til legen, og han ville sende meg videre til sykehuset for ul.
Dagen etter reiste jeg inn sammen med ei skolevenninne ( gikk på folkehøgskole ). Da jeg kom inn ble jeg møtt av en IS-kald mannlig lege. Han spurte hvor langt jeg var på vei og jeg sa som sant var at ut i fra min og legens beregninger var jeg ca 13 uker. Da kan tok utvendig ul og ikke fant noe ble han nesten sur :s
Og da han tok innvendig kommer det helt plutselig " Ja se her ja, her har vi 2 " så viste han meg på skjermen.
Jeg rekker å la det synke inn og mange tanker raser igjennom hodet. Det blir stille i ca 1 min også kommer det tørt og kaldt " men det er no ikke noe liv her!" Alt ble tåkete og jeg gikk i en boble etter det.
Legen fortalte at de 2 små ikke var mer en 8 uker gammel og mente jeg ikke hadde regnet riktig, selv om jeg prøvde og forklare han at det var ikke tilfelle. Jeg holde maska til jeg kom inn til sykepleier, for ikke f*** om den legen fortjente mine tårer.
Dessverre var det fullt den dagen så jeg måtte ligge over på sykehuset til neste dag før de kunne gå inn og ta utskrapning. Det var mitt værste døgn ever....

Men dette er jo nå mange år siden og vet at ting har blitt bedre nå.

Ja det ble tidlig slutt mellom meg og min daværende kjæreste etter sa og året etter møtte jeg mannen jeg tilslutt giftet meg med ;) Og vi gikk ei datter i 10 uten problemer og denne gangen måtte jeg ha hjelp av hormon tab.

Håper alt går bra med deg og at spiren snart sitter igjen ❤



Nr.1 Jente juli 10 ❤
Nr.2 Ventes 15. Februar 14 ❤
Tusen takk, og takk for at du deler :) At du har lyktes senere gir meg håp.

Blæh, for en opplevelse du har hatt! Legen jeg var hos var så skråsikker på at alt var i orden, at han mente at jeg ikke skulle vært satt opp på en ekstra ultralyd. Men, sa han, siden vi nå var der, kunne jeg bare slenge meg på benken så vi fikk se begge to vinke før vi dro hjem. Jeg skulle ønske han ikke hadde sagt det, for sjokket ble helt enormt.

Sykepleierne var snille, til og med anestesisykepleieren sa at hun skjønte at jeg ikke ville være der, og strøk meg over kinnet mens jeg hikstet meg inn i narkosen. Men huff, så grusomt det må ha vært å vente helt til neste dag! Jeg syntes det var forferdelig å vente i to timer, med nyfødte på alle kanter.

Jeg vet det var tidlig, og sorgen min er kanskje uforholdsmessig stor, men jeg lurer på når jeg vil kunne fungere normalt igjen...
 
Tusen takk, kjære deg :)
Kvalmen er der, luktesansen er der, men det som gjør meg mest trist er å se og kjenne at brystene fortsatt vokser, jeg vet jo at de ikke skal mate noen..

Herlighet, får vondt så langt inni hjerteroten som mulig. Stakkars deg! :'-( Jeg forbereder meg mentalt på MA til ul fredag.. Er preget av abortene. :-/ Håper virkelig dere får det til igjen snart!! Masse masse masse klemmer ❤❤❤
 
Herlighet, får vondt så langt inni hjerteroten som mulig. Stakkars deg! :'-( Jeg forbereder meg mentalt på MA til ul fredag.. Er preget av abortene. :-/ Håper virkelig dere får det til igjen snart!! Masse masse masse klemmer ❤❤❤
Søte, snille deg, tusen takk :)

Skjønner godt paranoiaen, vi har allerede bestemt oss for å betale for ultralyd annenhver uke hvis jeg blir gravid igjen.
Heldigvis er det ikke lenge igjen til fredagen, da får du visshet. Håper inderlig at alt går fint med deg denne gangen!
 
Søte, snille deg, tusen takk :)

Skjønner godt paranoiaen, vi har allerede bestemt oss for å betale for ultralyd annenhver uke hvis jeg blir gravid igjen.
Heldigvis er det ikke lenge igjen til fredagen, da får du visshet. Håper inderlig at alt går fint med deg denne gangen!

Ja er privat vi skal gå på fredag. :) Absolutt verdt det. Får bedre oppfølging denne gangen, men annenhver uke føles som et minimum uansett. Krysser alt for deg!! Masse lykke til!

Og tusen takk! Uvisshet er forferdelig!! ❤
 
...!!! :( :( Hjertet mitt blør for deg nå altså, herregud! Ta godt vare på hverandre, håper det klaffer igjen innen rimelig tid. Varme klemmer fra meg ❤
 
...!!! :( :( Hjertet mitt blør for deg nå altså, herregud! Ta godt vare på hverandre, håper det klaffer igjen innen rimelig tid. Varme klemmer fra meg ❤
Takk, kjære deg :)

Det går bedre med meg nå, men er fortsatt mørbanket etter utskrapningen. Sjokket var verst, jeg hadde jo nettopp greid å senke skuldrene og glede meg over graviditeten.

Det er også en stor trøst for meg å se at det har gått så bra med deg denne gangen :)
 
Takk, kjære deg :)

Det går bedre med meg nå, men er fortsatt mørbanket etter utskrapningen. Sjokket var verst, jeg hadde jo nettopp greid å senke skuldrene og glede meg over graviditeten.

Det er også en stor trøst for meg å se at det har gått så bra med deg denne gangen :)

Jeg ble, og er, så intenst lei meg på dine vegne nå. Vet nøyaktig hvor jævlig det er å ligge der og få den beskjeden, hvor redd man er når man føres inn til utskrapningen og hvor vondt, tomt og trist alt er etterpå. Den eneste trøsten jeg har er at det blir bedre. Dere har blitt gravide, og dere kommer til å bli det igjen når kroppen er klar og alt stemmer. Det vonde er jo at man ikke vet NÅR. Sorg er jo på mange måter knuste forventninger, og det vil jo ta tid å omstille seg nå.

At du finner trøst og håp i min situasjon er godt å høre, sånn følte jeg det også etter at vi mistet 3.gangen. Jeg har trua nå, men er redd på daglig basis uansett. Jeg tar dag for dag, uke for uke, UL for UL. Håper på det beste hver gang.

Om du har behov for å prate, eller lurer på noe etter utskrapningen eller bare vil skrive av deg, så er jeg her vet du :)

Ta godt vare på deg selv så lenge ❤
 
Back
Topp