Jeg er 25 år gammel, bor for meg selv og har en kjæreste som jeg har vært med siden slutten av mai, begynnelsen på juni...
Fikk meg en overraskelse i slutten av juli når eg begynte å tenke over at jeg ikke hadde sett noe til mensen siden begynnelsen på mai når jeg hadde blødning i to dager.. For meg er det ikke så rart, jeg går på blodfortynnende medisiner og legen sa at for meg og min lille feilverdi på blodet ville være ganske umulig å bli gravid. Så jeg har ikke tatt p piller eller noe annet siden januar for 6 år siden.. hatt perioder på 18 mnd uten mensen, så fra mai til juli var ikke så rart...
Jeg fant for morro skyld ut at jeg skulle google tegn på graviditet, siden jeg lett kunne sove 20 timer i døgnet, puppene vokste noe ekstremt og gjorde så vondt at selv når jeg gikk var det vondt... To uker etter dette igjen, så nesten slutten av juli fant eg ut at eg skulle ta en test, har en liten stabel liggende siden jeg pleier å sjekke bare for at jeg ikke skal for lenge evt uten å vite at eg er gravid...
Så en kveld i leiligheten min tok eg testen og ble lettere satt ut når eg så den var positiv... bestilte meg legetime og fikk den da bekreftet at jeg var gravid mellom uke 10-18 så legen ville ha meg inn på kontroll ganske kjapt..
Så fikk jeg innkalling til ultralyd 10. september og fikk da vite at jeg var akkurat 18 uker på vei.
Jeg var så heldig at første trimester var egentlig over før det gikk opp for meg, siden jeg sov så og si hele tiden.. jobbet 100% hele tiden, og greit, venner og kjæresten klager fordi jeg 1. jobber, 2. sover, 3. orker ikke finne på ting...
Jeg fikk termin 13 februar 14 og no gleder eg meg
No har jeg ikke så mange venner som venter barn eller har barn selv.. så har ikke så mange å snakke med om dette, siden min single frie venninner ikke synes babysnakk er så gøy
hehe.. Skal innrømme at frem til jeg ble gravid likte jeg det ikke så godt heller.. hehe..
Jeg har så mange spørsmål og ting å fundere på og vet egentlig ikke helt hvor jeg skal snu meg.. Kommer tilbake og skriver mer senere
Nå må eg bare avgårde til kjøkkenet og lage meg tomatsuppe 
Fikk meg en overraskelse i slutten av juli når eg begynte å tenke over at jeg ikke hadde sett noe til mensen siden begynnelsen på mai når jeg hadde blødning i to dager.. For meg er det ikke så rart, jeg går på blodfortynnende medisiner og legen sa at for meg og min lille feilverdi på blodet ville være ganske umulig å bli gravid. Så jeg har ikke tatt p piller eller noe annet siden januar for 6 år siden.. hatt perioder på 18 mnd uten mensen, så fra mai til juli var ikke så rart...
Jeg fant for morro skyld ut at jeg skulle google tegn på graviditet, siden jeg lett kunne sove 20 timer i døgnet, puppene vokste noe ekstremt og gjorde så vondt at selv når jeg gikk var det vondt... To uker etter dette igjen, så nesten slutten av juli fant eg ut at eg skulle ta en test, har en liten stabel liggende siden jeg pleier å sjekke bare for at jeg ikke skal for lenge evt uten å vite at eg er gravid...
Så en kveld i leiligheten min tok eg testen og ble lettere satt ut når eg så den var positiv... bestilte meg legetime og fikk den da bekreftet at jeg var gravid mellom uke 10-18 så legen ville ha meg inn på kontroll ganske kjapt..
Så fikk jeg innkalling til ultralyd 10. september og fikk da vite at jeg var akkurat 18 uker på vei.
Jeg var så heldig at første trimester var egentlig over før det gikk opp for meg, siden jeg sov så og si hele tiden.. jobbet 100% hele tiden, og greit, venner og kjæresten klager fordi jeg 1. jobber, 2. sover, 3. orker ikke finne på ting...
Jeg fikk termin 13 februar 14 og no gleder eg meg

No har jeg ikke så mange venner som venter barn eller har barn selv.. så har ikke så mange å snakke med om dette, siden min single frie venninner ikke synes babysnakk er så gøy

Jeg har så mange spørsmål og ting å fundere på og vet egentlig ikke helt hvor jeg skal snu meg.. Kommer tilbake og skriver mer senere

