Livmorfremfall, noen med erfaringer?

[Reana]

Stakkar deg! Å få plager i ettertid av fødsel er forferdelig. Jeg har ikke hatt prolaps selv, men fikk en stor granulom på toppen av arret etter sying to mnd etter fødsel. Var vondt og blødde, ble redd for at jeg aldri skulle bli meg selv igjen. Ordnet seg av seg selv mens jeg ventet i to mnd for å komme til gyn da jeg mistet melken og ikke kunne amme/pumpe lenger. Sender deg gode klemmer, håper det er noe som enten går seg til eller kan ordnes!

 

[Tuttelure]

Godt å lese at du har vært hos lege å fått sjekket Ut din bekymring !!

Vet d så godt at det er helt j... å merke at noe ikke er som d skal...

Jeg fikk hetta da j innså at noe var i uorden med underlivet mitt..
det var rektumprolaps, flere år etter fødsel. Pinlig ubehagelig flaut jævli ..

 

[FruMarihøne]

Åååå tuusen takk for svaret, jeg stakk til legen og fikk konstantert at det ikke var livmoren men rett og slett skjedeveggen ja...Jeg visste ikke så mye om dette og skjønnte ingen verdens ting først, men når jeg hørte det så var jeg bare glad til at det ikke var livmoren som hadde løsnet Ble helt fra meg da jeg oppdaget dette men når det først er sånn så er jeg relativt glad for at det bare er det og ikke livmoren sånn sett... Jeg ammer ja, så da kanskje jeg opplever bedring etter ammeslutt hvis dette kan henge sammen også

Utrolig godt å høre at kroppen er litt sånn henglsette etter fødsel. Det er jo egentlig noe jeg burde tenkt meg til men akkurat når man står oppi det selv der og da så føler man seg så alene og litt redd når disse uvante forandringene forekommerDerfor var det veldig deilig å lese dette og andre innlegg her som beroliget meg med at kroppen trenger litt tid på komme seg igjen og ofte blir man "normal" igjen etter en viss tid Godt å vite at dette ikke er noe farlig og totalt rart sånn det føltes ut den natta jeg oppdaga det Alt blir ekstra skummelt på nattestid og alene også, så det var litt av en opplevelse må jeg si

Skal gjøre knipeøvelser som bare det, det skulle hjelpe på sa legen så det går mye i det om dagen

Vet hvordan det er. Ingen av mine venninder har hatt (eller ihvertfall snakket om) plager etter fødsel. Så da jeg tisset meg ut 2 ganger i uka etter fødselen følte jeg meg ganske alene og overraskende skamfull. Jeg var skikkelig redd for at det var sånn det kom til å bli fremover.

Men det går seg jo til. Kroppen blir jo litt herpa og må få litt tid på å hente seg inn igjen.

Jeg har fremfall av bakre sjedevegg grad 1. Så det lar seg forhåpentligvis trene opp igjen. Litt trøblete å gå på do så har hatt mitt første møte med hemoroider, men det har blitt bedre etter innføring av fast dorutine hver dag og bæsjekrakk.

Jeg kommer til å fortelle mine venninder om alt. Jeg er for opplysning og kunnskap! -og som du sier føler man det veldig ensomt og håpløst når man står der og ikke vet hva som skjer

 

[tulips]

Huff, det høres ikke noe greit ut. Det var visstnok skjedeveggen hos meg også, litt uskikker på om det er bakre eller fremste, men greit å vite at det ikke var livmoren egentlig og at det ikke er farlig. Men ja, ser den at det er ødeleggende ift. sex, utrlolig kjedelig når det er sånn. Veldig ubeleilig at du skulle få lungebettennelse akkurat da, hosting hjelper ikke på akkurat nei Koster det mye med operasjon hvis man ikke får det dekket?

Godt det ikke var livmoren hvert fall Men utrolig leit allikevel, at noe er som det ikke skal. Jeg vet ikke hvor mye det koster, men er nok mange tusenlappene

 

[*Håpefull*]

Godt det ikke var livmoren hvert fall Men utrolig leit allikevel, at noe er som det ikke skal. Jeg vet ikke hvor mye det koster, men er nok mange tusenlappene

Ja, er glad for det. Og jeg blir fort veldig hysterisk hvis det er ting med kroppen litt utenom det vanlige Skal ikke være greit alltid

Aaah så kjipt, ja får håpe du får det dekket

 

[*Håpefull*]

Stakkar deg! Å få plager i ettertid av fødsel er forferdelig. Jeg har ikke hatt prolaps selv, men fikk en stor granulom på toppen av arret etter sying to mnd etter fødsel. Var vondt og blødde, ble redd for at jeg aldri skulle bli meg selv igjen. Ordnet seg av seg selv mens jeg ventet i to mnd for å komme til gyn da jeg mistet melken og ikke kunne amme/pumpe lenger. Sender deg gode klemmer, håper det er noe som enten går seg til eller kan ordnes!

Stakkar deg! Å få plager i ettertid av fødsel er forferdelig. Jeg har ikke hatt prolaps selv, men fikk en stor granulom på toppen av arret etter sying to mnd etter fødsel. Var vondt og blødde, ble redd for at jeg aldri skulle bli meg selv igjen. Ordnet seg av seg selv mens jeg ventet i to mnd for å komme til gyn da jeg mistet melken og ikke kunne amme/pumpe lenger. Sender deg gode klemmer, håper det er noe som enten går seg til eller kan ordnes!

Tusen takk skal du ha Jeg har "landet" på jorden igjen nå, men skal ærlig innrømme at jeg var temmelig skrekkslagen den natta jeg oppdaget dette Godt det bare var skjedeveggen som sannsynligvis går seg til etter mye knipeøvelser

Åå, det hørtes ikke noe godt ut det heller akkurat... Det er virkelig ikke bare å føde og så er alt bra igjen...Men sånt hører man gjerne ikke så mye om syns jeg..Kommer som et sjokk i fleisen i ettertid og skremmer vettet av oss disse fødselsskadene

 

[*Håpefull*]

Godt å lese at du har vært hos lege å fått sjekket Ut din bekymring !!

Vet d så godt at det er helt j... å merke at noe ikke er som d skal...

Jeg fikk hetta da j innså at noe var i uorden med underlivet mitt..
det var rektumprolaps, flere år etter fødsel. Pinlig ubehagelig flaut jævli ..

Ja, jeg fikk såpass noia at jeg ikke klarte å la være! Blir helt fra meg av sånne unormalheter...Heldigvis fikk jeg gode nyheter, var ikke like ille som jeg hadde sett for meg og googlet om
Jeiks,det er noe det og ja.. Utrolig alt man skal gjennomgå. Ikke nok med fødselen men så er det alle de andre tingene etterpå også som fort kan oppstå... Ikke noe gøy akkurat

 

[Tuttelure]

Ja, jeg fikk såpass noia at jeg ikke klarte å la være! Blir helt fra meg av sånne unormalheter...Heldigvis fikk jeg gode nyheter, var ikke like ille som jeg hadde sett for meg og googlet om
Jeiks,det er noe det og ja.. Utrolig alt man skal gjennomgå. Ikke nok med fødselen men så er det alle de andre tingene etterpå også som fort kan oppstå... Ikke noe gøy akkurat

Heldigvis er man oftest ikke klar over alt som kan oppstå! Jeg fikk problemer 5 år etter, og d var vel Max uflaks og ikke ett «normalt» problem for kvinner tidlig i 30-årene.

Godt å høre at du fikk gode nyheter

 

[Reana]

Tusen takk skal du ha Jeg har "landet" på jorden igjen nå, men skal ærlig innrømme at jeg var temmelig skrekkslagen den natta jeg oppdaget dette Godt det bare var skjedeveggen som sannsynligvis går seg til etter mye knipeøvelser

Åå, det hørtes ikke noe godt ut det heller akkurat... Det er virkelig ikke bare å føde og så er alt bra igjen...Men sånt hører man gjerne ikke så mye om syns jeg..Kommer som et sjokk i fleisen i ettertid og skremmer vettet av oss disse fødselsskadene

Så bra at du slipper å gjøre noe inngrep og at det kan trenes! Da er det bare å knipe for harde livet

Uff nei, når jeg fikk se den kjøttslintra som hang der besvimte jeg på flisene på badet Når jeg kom til fastlegen sa han at det så ut som en tredje kjønnsleppe Godt når ting kommer på «stell» igjen! Som førstegangsfødende tenkte jeg ikke noe særlig på at det kunne skje noe i ettertid, tenkte vel mest på selve fødselen. At det var så vondt å bli sydd etter fødselen hadde jeg aldri forestilt meg heller

 

[*Håpefull*]

Vet hvordan det er. Ingen av mine venninder har hatt (eller ihvertfall snakket om) plager etter fødsel. Så da jeg tisset meg ut 2 ganger i uka etter fødselen følte jeg meg ganske alene og overraskende skamfull. Jeg var skikkelig redd for at det var sånn det kom til å bli fremover.

Men det går seg jo til. Kroppen blir jo litt herpa og må få litt tid på å hente seg inn igjen.

Jeg har fremfall av bakre sjedevegg grad 1. Så det lar seg forhåpentligvis trene opp igjen. Litt trøblete å gå på do så har hatt mitt første møte med hemoroider, men det har blitt bedre etter innføring av fast dorutine hver dag og bæsjekrakk.

Jeg kommer til å fortelle mine venninder om alt. Jeg er for opplysning og kunnskap! -og som du sier føler man det veldig ensomt og håpløst når man står der og ikke vet hva som skjer

Ja, har en ganske tyst vennegjeng jeg også, har ikke hørt et eneste ord om noen av disse tingene. Så da står man der alene og redd og ikke vet helt hva som skjer... Men så er det sååå vanlig og som du sier noe som ofte går seg til etterhvert som kroppen får brukt tiden til hjelp.
Japp, skal snakke ærlig jeg også, ønsker ikke mine venninner så "ondt" at de plutselig skal få seg sånne ubehagelige og skremmende overraskelser.. Jaffal greit å være obs på hva som evt. kan skje sånn at det ikke plutselig en dag kommer som en stor og skummel oppdagelse på en, sånn som det gjorde her...

 

[*Håpefull*]

Heldigvis er man oftest ikke klar over alt som kan oppstå! Jeg fikk problemer 5 år etter, og d var vel Max uflaks og ikke ett «normalt» problem for kvinner tidlig i 30-årene.

Godt å høre at du fikk gode nyheter

Nei, mulighetene er ganske mange på hva som kan oppstå av ting og tang 5 år etter faktisk...Er du bra igjen i dag eller er det fortsatt ikke helt bra?

 

[*Håpefull*]

Så bra at du slipper å gjøre noe inngrep og at det kan trenes! Da er det bare å knipe for harde livet

Uff nei, når jeg fikk se den kjøttslintra som hang der besvimte jeg på flisene på badet Når jeg kom til fastlegen sa han at det så ut som en tredje kjønnsleppe Godt når ting kommer på «stell» igjen! Som førstegangsfødende tenkte jeg ikke noe særlig på at det kunne skje noe i ettertid, tenkte vel mest på selve fødselen. At det var så vondt å bli sydd etter fødselen hadde jeg aldri forestilt meg heller

DET hadde nok helt sikkert jeg også gjort om jeg var vitne til noe sånt... Stakkars deg men ja, "trøsten" er at dette som regel går seg til....selvom det er brutalt der og da å gjøre sånne oppdagelser. Ikke jeg heller, hadde ikke gjort meg så mange tanker om kroppen etter fødsel, jeg var som deg og tenkte mest over dette med selve fødselen.
Haha, jeg var ganske godt bedøvd i underlivet, så jeg kjente ingenting av at de sydde faktisk. Men ja, det har jeg hørt skal være gaaanske så vondt...Godt man ikke gjør disse tingene hver dag for å si det sånn

 

[Tuttelure]

Nei, mulighetene er ganske mange på hva som kan oppstå av ting og tang 5 år etter faktisk...Er du bra igjen i dag eller er det fortsatt ikke helt bra?

Jeg ble operert, rectopexi het operasjonen, gikk bra, helt til j fikk div symptomer på at noe ikke var bra. Startet tre mnd etter opr., såå 6 mnd etter «smalt» det, og d hadde oppstått ett hull fra tarm til vagina trodde mann -> fistel pga infeksjon.Men heldigvis ikke fra tarm, men fra hulrom mellom tarm og vagina /små nærliggende forhold i denne kroppen. Så jeg ble forespeilet å få stomi. Men slapp og etter MR og tre narkosen for å finne ut hva d egentlig var ble d en endelig operasjon laparaskopi m dren -
Såå ble j normal igjen og prøver nå få å bli gravid og dersom j er så heldig å bli gravid kommer j til å søke om keisersnitt for å forebygge ett nytt prolaps..

 

[Reana]

DET hadde nok helt sikkert jeg også gjort om jeg var vitne til noe sånt... Stakkars deg men ja, "trøsten" er at dette som regel går seg til....selvom det er brutalt der og da å gjøre sånne oppdagelser. Ikke jeg heller, hadde ikke gjort meg så mange tanker om kroppen etter fødsel, jeg var som deg og tenkte mest over dette med selve fødselen.
Haha, jeg var ganske godt bedøvd i underlivet, så jeg kjente ingenting av at de sydde faktisk. Men ja, det har jeg hørt skal være gaaanske så vondt...Godt man ikke gjør disse tingene hver dag for å si det sånn

Brutalt der og da, men nå er det bra igjen Alt man skal gjennom, hehe. Godt at vi får verdens beste premie for strevet! Og det er jaggu godt at enkelte ting (som sying) ikke er hverdagskost

 

[Klussedull]

Ja, har en ganske tyst vennegjeng jeg også, har ikke hørt et eneste ord om noen av disse tingene. Så da står man der alene og redd og ikke vet helt hva som skjer... Men så er det sååå vanlig og som du sier noe som ofte går seg til etterhvert som kroppen får brukt tiden til hjelp.
Japp, skal snakke ærlig jeg også, ønsker ikke mine venninner så "ondt" at de plutselig skal få seg sånne ubehagelige og skremmende overraskelser.. Jaffal greit å være obs på hva som evt. kan skje sånn at det ikke plutselig en dag kommer som en stor og skummel oppdagelse på en, sånn som det gjorde her...

Er nettopp derfor jeg bestemte meg tidlig være åpen om at jeg fikk fødselsskade etter første fødsel - og at det gikk bra etterpå (tilogmed født igjen i ettertid, uten forverring). Heia Sigrid Bonde Tusvik og som er åpen om underlivet sitt etter fødsel. Mange syns det er utleverende, men det er viktig at folk faktisk får høre om det tenker jeg. Noen ting er relativt vanlige og bør ihvertfall snakkes om (som fremfall), sånne skader som jeg fikk med første er sjeldnere, men er jo hjelp å få der og. Jeg var jo heldig oppi alt, men man trenger jo de historiene og, ikke bare de forferdelige historiene

 

[Mor2barn]

Er nettopp derfor jeg bestemte meg tidlig være åpen om at jeg fikk fødselsskade etter første fødsel - og at det gikk bra etterpå (tilogmed født igjen i ettertid, uten forverring). Heia Sigrid Bonde Tusvik og som er åpen om underlivet sitt etter fødsel. Mange syns det er utleverende, men det er viktig at folk faktisk får høre om det tenker jeg. Noen ting er relativt vanlige og bør ihvertfall snakkes om (som fremfall), sånne skader som jeg fikk med første er sjeldnere, men er jo hjelp å få der og. Jeg var jo heldig oppi alt, men man trenger jo de historiene og, ikke bare de forferdelige historiene

Har rectocele sjølv. Det er bakre vegg som har gitt etter. Eg er åpen om det

 

[*Håpefull*]

Jeg ble operert, rectopexi het operasjonen, gikk bra, helt til j fikk div symptomer på at noe ikke var bra. Startet tre mnd etter opr., såå 6 mnd etter «smalt» det, og d hadde oppstått ett hull fra tarm til vagina trodde mann -> fistel pga infeksjon.Men heldigvis ikke fra tarm, men fra hulrom mellom tarm og vagina /små nærliggende forhold i denne kroppen. Så jeg ble forespeilet å få stomi. Men slapp og etter MR og tre narkosen for å finne ut hva d egentlig var ble d en endelig operasjon laparaskopi m dren -
Såå ble j normal igjen og prøver nå få å bli gravid og dersom j er så heldig å bli gravid kommer j til å søke om keisersnitt for å forebygge ett nytt prolaps..

Oioioi, skal si du har vært gjennom litt!!! Må ha vært uutholdelig mens det stod på og man ikke helt visste hvordan veien videre ble Kjempeflott at du ble normal igjen etter noe sånt, godt det er mye man kan fikse på i dag sier jeg bare Da burde du fått innvilget keisersnitt, syns du har ganske gode grunner for å skulle fått gjennom med det ass!! Kjipt å måtte gå gjennom lignende igjen

 

[*Håpefull*]

Er nettopp derfor jeg bestemte meg tidlig være åpen om at jeg fikk fødselsskade etter første fødsel - og at det gikk bra etterpå (tilogmed født igjen i ettertid, uten forverring). Heia Sigrid Bonde Tusvik og som er åpen om underlivet sitt etter fødsel. Mange syns det er utleverende, men det er viktig at folk faktisk får høre om det tenker jeg. Noen ting er relativt vanlige og bør ihvertfall snakkes om (som fremfall), sånne skader som jeg fikk med første er sjeldnere, men er jo hjelp å få der og. Jeg var jo heldig oppi alt, men man trenger jo de historiene og, ikke bare de forferdelige historiene

Ja, det hjelper andre som kommer i lignende situasjoner å vite at dette er normalt og blir bra igjen eller kan gjøres noe med og at man da ikke trenger å freake ut, sånn som jeg gjorde Hadde jeg vært litt mer forberedt på dette på forhånd så hadde jeg nok tatt det litt bedre. Men nå vet jeg det til evt. neste gang hva som kan vente OG, jeg skal gjøre mye knipeøvelser både før og etter fødsel, knipingen skal aldri mer undervurderes

 

[Tuttelure]

Oioioi, skal si du har vært gjennom litt!!! Må ha vært uutholdelig mens det stod på og man ikke helt visste hvordan veien videre ble Kjempeflott at du ble normal igjen etter noe sånt, godt det er mye man kan fikse på i dag sier jeg bare Da burde du fått innvilget keisersnitt, syns du har ganske gode grunner for å skulle fått gjennom med det ass!! Kjipt å måtte gå gjennom lignende igjen

Ja, det var tøft psykisk... gikk ned 6 kg, mista totalt matlyst, gråt og var deppa - fælt å leve i d uvisse og kjenne d kommer ting gjennom skjeden som du lkke vet helt hva er og hvor d kommer i fra.. mange mnd sykmelding ble d også, helsevesenet burde forstått tidligere hva det var..
Plutselig kom d blod i avføring også. J var redd d plutselig begynte å renne blod. Så ille ble d heldigvis ikke.

Ja, Det er vel en risiko for tilbakefall, derfor må j få innvilget keisersnitt v ett evt forhåpentlig svangerskap.. har spørs både fastlege og gynekolog og de var enige, selv om gynekolog sa d var «smertefullt» for enn gynekolog og gi keisersnitt, men hun var enig med tanke på risikoen for ett nytt prolaps der var.
Mulig risiko om jeg begir meg ut på svangerskap med tungen d bærer med seg mot underlivet. Men j er villig til å Ta sjansen..

 

[BSKM]

Hei!

jeg fikk sjokk da jeg forstod at vakuumforløsning av uerfaren lege hadde gitt meg fremfall i bakre kjedevegg.

jeg gikk til sykehuset jeg fødte, men de vil ha ned fødselsskadene på et lavt nivå, og jeg «ble ikke trodd».

jeg reiste til Allers i København og fikk ny vurdering, med konklusjon som sammenfall fullstendig med min opplevelse. Den brukte jeg for å få henvisning til Ullevål av min fastlege.

først ble jeg vurdert av en lege som var usikker på om jeg ville få smerter av utfallet, men satt opp på operasjon. Jeg ringte sykehuset og ba om mer erfaren lege, og fikk satt opp ny op.

nå er jeg frisk, har normale dovaner og normalt sexliv. Heldigvis!

anbefaler dere å stå på. Mange leger er raske til å fastslå at noe er normalt, selv om det er legen selv dom ikke er kompetent på fremfall.

jeg har vært hos tilsaman 10 leger for å vurdere skade/inngrep. Offentlig og privat i Norge og Danmark. Det skremmende er at alle ga ulik beskrivelse av problemet og anbefale/ikke anbefale operasjon og hvilken operasjonsteknikk de ville bruke.

Bruk tid til å finne noen leger dere stoler på. Ikke gi dere! Det er for mange tilfeldigheter og leger som ikke tar dette seriøst. Men det kan opereres!

lykke til!