Klem ❤ Det er absolutt lov å tenke ut de tankene der. Jeg tror det er bra og viktig å få ut slike følelser. Dere som har prøvd så hardt på å få det til skulle virkelig ikke måtte oppleve dette. Det ER urettferdig.
Litt usikker på om de er friske, men trur det. Skal på riksen i morgen for å få en skikkelig ultralyd av de, også skal de måle brystkassene og se på lungene.. så er veldig spent på morgendagen. Vet ikke hvor lenge jeg MÅ vente før jeg kan føde og de kan overleve <3Ånei, hvor lenge kan du gå slik før du må føde de? Nå er du kommet så langt at de er levedyktig eller? Er de friske utenom det?
Og takk for klemmer
TakkVille bare si at ei på min forrige termingruppe var ute for noe av det samme med nr to. Bare at der var det én... vannet gikk i uke20... Hun lå hjemme med beina høyt til rundt uke 24. Da ble hun lagt inn på sykehuset. Kom seg akkurat inn i uke 25 tror jeg... før navlestrengen kom ut da hun var på do... Ble sendt til hastekeisersnitt... og alt gikk bra! 28.09 var termindato... men da var hun 16 uker allerede!
Krysser fingrene for deg og sender en klem
er så godt å høre historier hvor det har gått bra
Det er så nettopp enda for deg at det vil nok forbli opp og ned ganske lenge enda. Ikke noe godt å måtte klistre på smilet ❤ Hva gjør man vel ikke for de rundt seg....
Hun ledet meg gjennom noen øvelser som fikk meg til å gråte høyt! Noen uforløste følelser fikk komme ut med pust og berøring. Og så ba hun meg om å si "hei" til livmora mi (det kan sikkert høres rart ut men der og da var det ikke det). Til mine store forbauselse var det veldig vanskelig å få til. Jeg klarte ikke å kommunisere med den. Jeg har hele tiden etter at jeg mista følt at kropp og hode ikke er samstemte, men jeg har ikke funnet en måte å forene de på og gjøre meg hel igjen. Jeg fikk til slutt til å hilse på livmora mi igjen, og om vi nå ikke enda har blitt helt fortrolige så er jeg noen steg på vei. Og - på økt to av kurset i dag så klarte jeg å puste helt ned i magen igjen ❤
Har hun ringt til deg? Ikke enkelt når man er på et sted der man føler man må holde maska. Jeg tror jeg ville bedt henne ringe senere var det meg.
Åh, så vondt da. Når dere fødte med bare en dags mellomrom.
Og det å bli trillet forbi andre nybakte mødre med sine levende babyer... Veldig tøft!
Åh, så vondt da. Når dere fødte med bare en dags mellomrom.
Da jeg fødte Eva var det grusomt å bli trilla tilbake til rommet der hvor vi skulle være. Uten baby
Gjør simpelthen vondt i hjertet å lese det (om babygråten)... Så bra at dere fikk være på samme rommet hele tiden da. Vi fikk også eget rom med toalett og dusj, og mannen min henta alle måltider sånn at jeg skulle slippe å møte lykkelige nybakte mødre. Men på vei til rommet så vi jo noen. Tøft for mannen min var det jo selvsagt også, men han klarte det i alle fall.
Hadde vært fint om hun gav deg beskjed i alle fall. Men kanskje var hun bare syk og ikke på jobb. Den oppfølginga er jo så viktig så jeg håper for deg at du får en god samtale med henne.
