Livets ups and downs

2. Mars og TUL er overstått: en "oliven" på 0,94 cm var synlig og bankende [emoji173]
Time til lege er bestilt for å få videre henvisning til duotest og jeg gjør litt research på NIPT-testen.

Jeg kjenner meg ikke trygg og syns dagene og ukene snegler seg av sted fortsatt - jeg vil bare komme til det punktet hvor de sier alt er perfekt! Alt er sjekket, ingenting er galt!
 
nb78 skrev:
Herrejemini så dårlig jeg er på å respondere! Har ikke dett melding for vil ikke ha synlige push-varsler på jobb og så glemmer jeg titte innom...
Har du og din mann fått noe hjelp?
Jeg har hele tiden opplevd dere som harmoniske og svært forståelsesfulle på hverandre, hva har skjedd?

Ikke noe særlig "grønnere" her i gården. Ikke snakket og ingen/lite intimkontakt [emoji33]
Klikk for å utvide …
Hvordan går det med deg og mini i magen da? [emoji173]

Det går heldigvis bedre igjen med oss, men vi må kanskje bare regne med at noen sånne downperioder kan komme.... Vi har vært slitne så lenge. Men er på bedringens vei føler vi. I kveld gråt vi litt for Eva og alt vi gikk glipp av med henne. Vi har nemlig endelig fått kjøpt inn et album hvor vi skal sette inn bilder av henne. Fot og håndavtrykk, dikt etc. Det var litt sterkt å skrive inn navnet hennes og fødsels/dødsdatoen hennes på første side [emoji173] Det kommer for all tid til å være tøft, selv om mye allerede er bedre enn i starten. Og så har jeg og mannen min snakket om det med fortsåelse. At det ikke er så mange som riktig forstår den sorgen det er å miste et barn man aldri fikk se leve opp. Men VI vet hvordan det har påvirket oss og også ungene våre. Datteren vår er for eksempel veldig redd for at noe skal skje med babyen jeg bærer på i magen nå. Vi betrygger så godt vi kan, at vi blir fulgt godt opp og at vi har sett at alt ser bra ut med han. Men frykten sitter i, og hun savner oppriktig sin lillesøster som hun aldri fikk bli kjent med.
Det har mange lag det her. Men det går bedre! :) Og livet får en ny normalitet i det unormale.

Hvordan føles det å være gravid igjen for deg?
 
nb78 skrev:
2. Mars og TUL er overstått: en "oliven" på 0,94 cm var synlig og bankende [emoji173]
Time til lege er bestilt for å få videre henvisning til duotest og jeg gjør litt research på NIPT-testen.

Jeg kjenner meg ikke trygg og syns dagene og ukene snegler seg av sted fortsatt - jeg vil bare komme til det punktet hvor de sier alt er perfekt! Alt er sjekket, ingenting er galt!
Klikk for å utvide …
Jeg svarte på den forrige før jeg så denne.
Skjønner deg veldig godt. Det blir lettere etter å ha fått se at alt som kan sees ser bra ut i alle fall. Og å komme over de ulike milepælene! Men jeg føler meg ikke trygg likevel, selv om det føles bedre enn i starten selvsagt. Jeg var på oul i går, og rett etterpå var jeg veldig lettet og tenkte at NÅ går det strake veien rett frem. Men allerede i dag er jeg usikker igjen! Huff ja.... Klem til deg!
 
Var hos legen på fredag og sa at jeg er så bekymra. Hun sier at det vil jeg nok være til jeg har babyen i armene mine...
 
nb78 skrev:
Var hos legen på fredag og sa at jeg er så bekymra. Hun sier at det vil jeg nok være til jeg har babyen i armene mine...
Klikk for å utvide …
Hei kjære deg! Fra en mamma som har mistet til en annen: det blir bedre etter hvert! [emoji173] Men det er et helt spesielt svangerskap, svangerskapet etter at man har mistet. I dag er første "nye" dag i mitt svangerskap. Jeg er 20+2 dager på vei i dag, forrige gang stoppet det 20+1. Det var litt sårt å komme gjennom uka som var, men i dag kjennes det veldig godt! Som om en ny reise endelig får begynne [emoji169][emoji4] Men ja... Jeg er fortsatt bekymret. Det hjelper å f litt bedre oppfølging med noen ekstra ul. Skal på siste ul på fostermedisinsk senter på onsdag. Gruer meg selv om jeg til nå bare har sett en frisk baby!
 
Back
Topp