Uke 34+5:
En stund siden jeg har vært her å oppdatert her nå.
Lillemor i magen er aktiv og jeg kjenner masse spark. Noen ganger har jeg kjente henne hikke også.
Jenta vår vokser seg flott og stor. De har litt bekymret for at hun skulle bli liten, men på kurven ligger jeg godt. Så ingen minibaby her. Skal på ny vekstkontroll neste uke for å sjekke vekten. Men som jordmor sier så tror hun at hun blir sånn ca 3400-3500gr. Så det vil jeg si er en fin vekt
Neste uke skal jeg også til modningsakupunktur, noe jeg gleder meg masse til har stor tro at det fungerer for meg. Fikk datteren min to dager før terminen, så her er det masse håp gitt 
Har hatt en del bekymringer rundt fødselen, tanke på at jeg opplevde fem timer pressrier med første. Ikke et særlig godt minne, som sitter fast som en angstfølelse. Heldigvis dro jeg til jordmor for tre uker siden, og fikk snakket ut om dette. Hun mente at jeg ikke skal bekymre meg om dette og kan nesten garantert love meg at det ikke skjer denne gangen. Hun anbefaler å ta hensyn til at fødselen kan gå veldig fort denne gangen, så jeg ikke venter for lenge til å kontakte sykehuset. Hun mente jeg skulle kontakte med en gang. Fødte også på et annet sykehus med første, så kan sikkert ha noe å si det også. Men det hjalp hvertfall veldig mye å få snakket ut med henne. Hun var kjempe hyggelig og jeg følte meg veldig trygg med henne.
Nå begynner tiden å nærme seg, og merker jeg er glad hun holder seg inne litt til. For vil helst at hun skal bli større og sterkere. Syns det er helt utrolig hvor fort tiden har gått og plutselig er jeg snart der. Selvom jeg har vært sykemdlt meste av tiden, så får jeg tiden til å gå med små prosjekter jeg klarer. Har nå hittils fått kjøpt inn alle julegaver (bestilt på nett), lagd ferdig album fram til 1 år til første, to minnebøker helt ferdig og et redigert album, vasket/handlet og gjort klart alt til hun skal komme, småryddet ting som har hopet seg opp og diverse forefallende arbeid. Tatt det i mitt tempo og utifra formen. Men hadde det ikke vært for alt som trengtes å gjøres, så hadde jeg nok blitt smågal av å gå hjemme. Har også hatt datteren min hjemme enkelte dager og gitt henne kortere barnehagedager, noe hun trenger i ny og ne
Merker sambo forstår mer nå at vi skal snart få en baby i hus. Han snakker mye mer om det og stryker på magen hver eneste dag. Han virkelig gleder seg! Han har vel gjort det hele veien, men har nok vært bekymret for ting skal skje, og at vi måtte begynne på nytt med alt. Og jeg forstår han også. Fra start til slutt har jo vært en stor psykisk belasting, og testet forholdet betydelig. Men gjort oss sterkere enn noen gang.
Midt oppi det hele har selveste storesøster blitt mer og mer klar for å bli søster nå. Hun snakker masse om dette så og si daglig Noe som gjør meg kjempe glad at hun også får samme glede
Snart fem uker igjen...
joho!!!!
En stund siden jeg har vært her å oppdatert her nå.
Lillemor i magen er aktiv og jeg kjenner masse spark. Noen ganger har jeg kjente henne hikke også.
Jenta vår vokser seg flott og stor. De har litt bekymret for at hun skulle bli liten, men på kurven ligger jeg godt. Så ingen minibaby her. Skal på ny vekstkontroll neste uke for å sjekke vekten. Men som jordmor sier så tror hun at hun blir sånn ca 3400-3500gr. Så det vil jeg si er en fin vekt
Neste uke skal jeg også til modningsakupunktur, noe jeg gleder meg masse til
har stor tro at det fungerer for meg. Fikk datteren min to dager før terminen, så her er det masse håp gitt Har hatt en del bekymringer rundt fødselen, tanke på at jeg opplevde fem timer pressrier med første. Ikke et særlig godt minne, som sitter fast som en angstfølelse. Heldigvis dro jeg til jordmor for tre uker siden, og fikk snakket ut om dette. Hun mente at jeg ikke skal bekymre meg om dette og kan nesten garantert love meg at det ikke skjer denne gangen. Hun anbefaler å ta hensyn til at fødselen kan gå veldig fort denne gangen, så jeg ikke venter for lenge til å kontakte sykehuset. Hun mente jeg skulle kontakte med en gang. Fødte også på et annet sykehus med første, så kan sikkert ha noe å si det også. Men det hjalp hvertfall veldig mye å få snakket ut med henne. Hun var kjempe hyggelig og jeg følte meg veldig trygg med henne.
Nå begynner tiden å nærme seg, og merker jeg er glad hun holder seg inne litt til. For vil helst at hun skal bli større og sterkere. Syns det er helt utrolig hvor fort tiden har gått og plutselig er jeg snart der. Selvom jeg har vært sykemdlt meste av tiden, så får jeg tiden til å gå med små prosjekter jeg klarer. Har nå hittils fått kjøpt inn alle julegaver (bestilt på nett), lagd ferdig album fram til 1 år til første, to minnebøker helt ferdig og et redigert album, vasket/handlet og gjort klart alt til hun skal komme, småryddet ting som har hopet seg opp og diverse forefallende arbeid. Tatt det i mitt tempo og utifra formen. Men hadde det ikke vært for alt som trengtes å gjøres, så hadde jeg nok blitt smågal av å gå hjemme. Har også hatt datteren min hjemme enkelte dager og gitt henne kortere barnehagedager, noe hun trenger i ny og ne
Merker sambo forstår mer nå at vi skal snart få en baby i hus. Han snakker mye mer om det og stryker på magen hver eneste dag. Han virkelig gleder seg! Han har vel gjort det hele veien, men har nok vært bekymret for ting skal skje, og at vi måtte begynne på nytt med alt. Og jeg forstår han også. Fra start til slutt har jo vært en stor psykisk belasting, og testet forholdet betydelig. Men gjort oss sterkere enn noen gang.
Midt oppi det hele har selveste storesøster blitt mer og mer klar for å bli søster nå. Hun snakker masse om dette så og si daglig
Noe som gjør meg kjempe glad at hun også får samme glede Snart fem uker igjen...
joho!!!!
