Det virker bare for meg at du har litt ensporet perspektiv (hundenes) når du snakker om dette. Du vet at hunden din tåler at du snakker strengt til barn, men vet du noe om de barna og deres erfaring med hund? Kan hende gutten kjenner hunder som ELSKER vann, eller aldri har sett en hund i sitt liv. Og hvordan har han det hjemme? Du synes det er greit å gå rundt å snakke strengt til barn du ikke vet noe om fordi du antar at de vet masse om hund?!?! Det sier meg også litt om din respekt og ditt perspektiv på barn.
Og det at datteren di har hørt om hunder på skolen, betyr ikke at det er pensum, men at én lærer på én skole har snakket om det. Det betyr ikke at "barn lærer dette på skolen".
Du sier til en annen en her at "hun kjenner ikke hunden din, men det gjør du" og det skremmer meg faktisk. Man skal ikke gå rundt med hund og forvente at folk vet det du som eier vet eller forholde seg til dine hunder som om de vet det du vet.
Går selv en del tur med hund sammen med søstera mi, som har en relativt liten hund som er godt trent, men desverre er blitt angrepet og derfor er redd for større, svarte hunder. Så kommer det voksne damer med løse hunder som vil bort og hilse, og søstra mi sier fra at han ikke vil hilse og at de må ta inn hunden. Men da sier de "men den er bare snill og vil hilse". Det hjelper ikke, de vet jo ingenting om verken folka eller hundene de slipper hundene sine bort til, og når han da blir redd og vil beskytte seg, bjeffer og knurrer blir de og irriterte fordi søstra mi "ikke har kontroll" og så går de mens de mumler "stakar, ble du redd for den slemme sinte hunden nå?". Jeg får hakeslepp hver gang. Hun har sin i bånd nettopp fordi hun vet hvordan han reagerer, de slipper sine hunder bort til fremmede de ikke aner noe om. Hvem er det som ikke har kontroll?
Det at du lar hunden din sette opp potene når andre vil kose, fordi DU synes det er søtt, sier meg at du ikke har noe mer empati enn en liten gutt som tror det er moro for hunder med vannlek.
Og du sier du vet hunder må lære respekt også, "men" din hund er mishandlet og skal derfor ha unntak og spesialbehandling, og at jeg er teit. Nei...bare....nei.
Hvorfor skal din hund få unntak, samtidig som du forventer at alle rundt deg vet hvordan man behandler hund??? Det blir ikke bare selvmotsigende, men dobbeltmoralsk. Du ser det nok ikke selv, siden du nekter for at du gjør noe feil i samhandling mellon hunden og barn, men det er slik jeg ser det.
Jeg har vært på foreldremøte hvor det ble tatt opp hva de har lært om dyr, og hvordan man skal behandle dem.
Mer enn det gidder jeg ikke å skrive om.
Hvordan han har det hjemme, hva han vet om hunder osv, spiller ingen rolle. Han er stor, og burde vite bedre.
Og jeg har som sagt ikke kjeftet på han, men jeg snakket til han på en streng måte.
Jeg sa at han aldri måtte gjøre sånn, og at man ikke skal plage dyr. Thats it.
Du motsier deg selv litt her.. Du sier det er skremmende at jeg sier at ho ikke kjenner min hund, men det gjør jeg
Det samme gjelder jo den du skiver om din søsters hund. De andre kjenner den ikke, og vet ikke at den har blitt angrepet. Men det vet dere.
Og jeg er enig med deg at man ikke bare skal ta hunden sin bort til en annen, uansett hvor snill ens egen hund er.
Man må respektere hva andre hundeiere/mennesker vil.
Det at min hund står på to bein for å kose, er ikke noe jeg lar han gjøre fordi jeg syns det er søtt.
Spiller ingen rolle for meg, og ikke for de som har hilst på han heller, hvordan han hilser, så lenge han er rolig og underdanig.
Det er klart min hund (alle som har blitt misshandlet) er et unntak. Man kan ikke forvente at en hund som har blitt misshandlet i 3 år skal være på samme måte som en man har oppdratt ordentlig fra den er valp.
Det er tydelig at du har veldig lite peiling på hund.
Når en hund har blitt misshandlet, blir de ofte agressive, engstelige osv.
Når en hund er engstelig, så kan man ikke forvente så mye av den.
Det beste er at mye blir gjort på dens måte, der hunden er komfortabel.
Som feks, så liker ikke min hund når noen kommer uventet bort å bare begynner å klappe han. Da kommer halen mellom bena, og han gjemmer seg bak meg.
Derfor sier jeg alltid at de som vil hilse, må la hunden lukte først. Når han har luktet bare 3-4 sekunder, så er han trygg og lar folk kose han så mye de vil.
Mens med min golden som jeg har hatt fra ho var valp, gjør jeg det på en helt annen måte.
Der kan folk kose så mye de vil, uten det luktegreiene først.
Alle hunder er forskjellige, og den stakkars gutten min har hatt det fryktelig tøft.
Det er mye jobb, og jeg har kommet langt med han, men det hjelper ikke når bedrevitere mener at unger/voksne kan gjøre hva de vil.