Lær barna deres å respektere dyr!

Hvis du blir sinna og kjefter i en slik situasjon vil jeg si at du er like mye med på å gjøre hunden redd for gutter.

Hørtes kanskje litt streng ut nå, men hunden reagerer mer på din reaksjon enn dens egen og opplevelsen.


Fra min kjære iPhone<3ææ
 
Last edited:
Helt enig! Komisk at du sa dette akkurat nå, for jeg opplevde lignende akkurat!
Var ute å kjørte, og kjørte i en 80 sone på en vei det sjeldent er biler.
Så kommer den en gåsemamma med 6 gåsebabyer som står midt i veien.
Jeg stopper helt opp og venter. Ingen av de flytter på seg.
Så kommer det en bil bak meg i drit fart, og kjører forbi meg! Han må da vel skjønne at det er en grunn til at jeg står helt stille i veien! Jeg blinket ikke heller.
Han sneia borti den en fuglen :(
Jeg løp ut, og heldigvis gikk det bra.
Trampa bak de og ventet lenge, helt til alle var over veien og videre ned grøfta.
Da kjørte jeg videre.

Så bra du sjekka at den var ok! :)
Er det frosk i veien, kjører jeg slalåm forbi/over dem slik at jeg unngår dem med dekkene. Tvinger mannen til å gjøre det samme. Det er en spesiell strekning der jeg bor der det er mange av dem, og det er tragisk å se tredve klatter liggende overalt. Et tydelig tegn på respektløshet og folks fokus på seg selv, at de kan bare pløye seg fram uten å tenke på andre vesener som lever rundt dem. For hvorfor er egentlig større ting verdt mer enn mindre ting? Jeg dreper ikke insekter heller.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Hvis du blir sinna og kjefter i en slik situasjon vil jeg si at du er like mye med på å gjøre hunden redd for gutter.

Hørtes kanskje litt streng ut nå, men hunden reagerer mer på din reaksjon enn dens egen og opplevelsen.


Fra min kjære iPhone<3ææ




Helt uenig. Min hund vet at jeg beskytter han uansett hva.
Og med det som skjedde i dag, så kjefta jeg ikke. Som jeg skreiv i innlegget snakket jeg strengt til han.
Men med han som slo bikkja mi med pinne, han kjefta jeg på. Laban var like rolig.
 
Veldig enig med deg! Men det skal sies at denne gutten kanskje trodde at hunder likte å bli spruta på, da jeg kjenner mange hunder som elsker det som lek. Så i dette tilfeller ser jeg det ikke som lite respekt av hunden, kun at gutten ikke vet hva som er riktig å gjøre med andre hunder..

Ellers er det med respekt for hunder veldig viktig! Vi har selv en hund, men han har vranglært jentene iogmed at han godtar ALT. Jeg har jo alltid sagt ifra når barna gjør noe man ikke skal gjøre med hunder, men min jente som eeeelsker hunder og alle dyr har en tendens til å være alt for hard mot dem. Hun vil bare kose, men dette innebærer at hun holder dem fast og prøver å vri hodet dems mot henne og slikt. Så her har hun egentlig respekt for hunder men hun skjønner ikke hvor grensen går- og dermed gjør hun feil uten å mene det.

Det viktigste du kan gjøre når eg barn gjør slikt er ikke å bli sinna da dette påvirker hunden din også. Vær helt rolig, fortell hvorfor det var feil og insister på at barnet koser masse med hunden etterpå og aller helst får gitt noen godbiter. Dermed lærer du barnet respekt og omsorg for hunder på en god måte , samt at hunden skjønner at dette egentlig var helt greit.


Fra min kjære iPhone<3ææ





Jeg sier til alle som skal klappe bikkja mi, at de må la han snuse på hånda først, også kan de klappe han når han er klar. Med tanke på hans fortid, er det tryggest for han å gjøre det på denne måten.
Og jeg er ganske sikker på at han her gjorde det for å være ramp. For han lo på en ertete måte etterpå.
Til og med kameratene reagerte.
Det finnes dessverre altfor mange dritunger mot dyr der ute, så jeg forsvarer ingen av de.
Man spruter ikke på andres hunder, uansett om ens egen hund liker det.
Min andre hund, en golden, elsker alt som har med vann å gjøre, men jeg går ikke å spruter vann på en chihuahua forde...
 
Skjønner godt at du blir engasjert og det var utrolig tåpelig oppførsel av den gutten. Jeg klarer ikke helt å forstå mentaliteten til folk som gjør slikt.

En venninne av meg har en kul metode for å vise barn at det er ukult å være stygg med dyr.
Ser hun unger som jager fugler i parken så jager hun likegodt ungen(e) på samme måte og tar de til foreldrene og spør om de syntes det var kult å bli jaget av en fremmed voksen. Ungene forstår da at det er galt siden de vet at det var dum oppførsel.

Det hender jo såklart at overhysteriske mødre blir sure, men det sier jo mer om de..
De aller fleste foreldre har bare ledd og snakket til ungene sine etterpå. Noen har til og med matet fuglene i etterkant og :)
 
Helt uenig. Min hund vet at jeg beskytter han uansett hva.
Og med det som skjedde i dag, så kjefta jeg ikke. Som jeg skreiv i innlegget snakket jeg strengt til han.
Men med han som slo bikkja mi med pinne, han kjefta jeg på. Laban var like rolig.

Hunder er forskjellige, og noen hunder blir faktisk mer skremt av måten eieren reagerer på enn det som skjedde i forkant av reaksjonen. Derfor er det kjempeviktig at eier oppfører seg rolig og samlet i slike situasjoner for å forhindre at hunden får en negativ reaksjon. Og slik du beskriver hunden din er han en type som kan reagere på kroppsspråk og stemmebruk. Det er selvfølgelig en helt naturlig reaksjon fra din side, men jeg ville ha tatt til meg tipset fra Mammatilsnuppa i tilfelle slike situasjoner skulle skje igjen.
 
Det er jo en ganske gylden regel at hunder reagerer mest på eiers reaksjon, dette skjer uten at man merker det. Syns du burde tenke på det siden dette er en problemhund fra før. Reagert rolig på ting rundt han og pass alltid på at det avsluttes positivt av tingen/personen han reagerer på


Fra min kjære iPhone<3ææ
 
Kjennet heldigvis flere med hund, og har holdningen at man skal respektere alt levende, som definitivt skal inn i barneoppdragelsen.

Men jeg synes det skal gå begge veier. Har møtt min del av hundeeiere som mener at dyra deres skal få gjøre som de vil og tolereres uansett. Jeg synes feks det er en uting at hunder setter labbene på fanget uten lov og snur meg eller holder opp hendene om noen gjør det. Du synes kanskje han bare er sååå goood og søt, og du vet at han vil kose, men det gjør ikke nødvendigvis alle andre. Det kan være dritskummelt å få en fremmed hund i fanget.

Og nei, jeg synes ikke det går an å forvente at barn "bare vet" hva man skal og ikke skal gjøre. Det er ikke sikkert det faller en tiåring inn at noen hunder ikke liker vannlek. Og som med barn, så med hunder, de er ikke redd for noe før de får beskjed om å være det. Om du kjefter/snakket strengt til barn som du selv har latt gå bort til hunden din, er du med på å forvirre og bygge opp usikkerhet, og å lære ham at tiåringer er skumle. Du burde aldri anta at folk tenker som deg ift hund, og vinner så mye mer på å forklare ting på en ordentlig måte istedenfor å være streng.

Og ikke minst kan du også lære barna at hunder er skumle. Så neste gang de møtes går barna langt utenom fordi de er skeptiske, og om hunden din vil bort kan de fort finne på å vifte med både armer, ben og skolesekk. Hvis hunden synes det er morsomt, vil den bli enda mer ivrig, og barna mer redd og ende opp med å påføre hunden smerte. Eller så blir han redd av viftingen. Helt mot sin hensikt, altså

Så jeg er enig med det i prinsippet, men reagerer på en del ting i historien din. Det blir litt selvmotsigende å be barn vise respekt for dyr, uten å lære hunden din å vise respekt for barn.
 
Er så fullstendig enig med du! :)
 
Hunder er forskjellige, og noen hunder blir faktisk mer skremt av måten eieren reagerer på enn det som skjedde i forkant av reaksjonen. Derfor er det kjempeviktig at eier oppfører seg rolig og samlet i slike situasjoner for å forhindre at hunden får en negativ reaksjon. Og slik du beskriver hunden din er han en type som kan reagere på kroppsspråk og stemmebruk. Det er selvfølgelig en helt naturlig reaksjon fra din side, men jeg ville ha tatt til meg tipset fra Mammatilsnuppa i tilfelle slike situasjoner skulle skje igjen.




Jeg vet jo det, jeg har mye erfaring med hund. Men du kjenner ikke min hund, det gjør jeg. Og jeg stod heller ikke å kjeftet på gutten. Jeg snakket strengt til han.
Jeg tok også bikkja. Jeg skjønner at han reagerte som han gjorde, men han skal også lære at han ikke får knurre og bjeffe mot andre. Han måtte legge seg ned på ryggen, og ligge der til han var helt rolig.
Det hjelper alltid med han. Det gikk bedre utover dagen, og han bjeffer ikke mot gutter på den alderen mer.
Heldigvis!!! Fikk til en positiv opplevelse litt senere på kvelden:)
 
ser mye av det selv. har høner og katt, og ser barnas venner ikke er vandt med dyr. noen blir høylydte og skremmer hønene med vilje( for morroen. jeg blir ganske streng og den "sure mammaen ,med alle reglene" ;)
for de får ikke være i hønsegården med den oppførselen. ene gangen måtte jeg bruke lang tid på å roe de. de er enda redd for lange ting som kosteskaft, etter at et barn veivet etter de med en stokk =(

observerte en som lokket til seg katten vår, for så, når hun var nærmt ham skrek til henne og slengte jakken på katten.. da kjeftet jeg også!! han ble ganske flau og gikk ( rundt 10-11 år)
 
Kjennet heldigvis flere med hund, og har holdningen at man skal respektere alt levende, som definitivt skal inn i barneoppdragelsen.

Men jeg synes det skal gå begge veier. Har møtt min del av hundeeiere som mener at dyra deres skal få gjøre som de vil og tolereres uansett. Jeg synes feks det er en uting at hunder setter labbene på fanget uten lov og snur meg eller holder opp hendene om noen gjør det. Du synes kanskje han bare er sååå goood og søt, og du vet at han vil kose, men det gjør ikke nødvendigvis alle andre. Det kan være dritskummelt å få en fremmed hund i fanget.

Og nei, jeg synes ikke det går an å forvente at barn "bare vet" hva man skal og ikke skal gjøre. Det er ikke sikkert det faller en tiåring inn at noen hunder ikke liker vannlek. Og som med barn, så med hunder, de er ikke redd for noe før de får beskjed om å være det. Om du kjefter/snakket strengt til barn som du selv har latt gå bort til hunden din, er du med på å forvirre og bygge opp usikkerhet, og å lære ham at tiåringer er skumle. Du burde aldri anta at folk tenker som deg ift hund, og vinner så mye mer på å forklare ting på en ordentlig måte istedenfor å være streng.

Og ikke minst kan du også lære barna at hunder er skumle. Så neste gang de møtes går barna langt utenom fordi de er skeptiske, og om hunden din vil bort kan de fort finne på å vifte med både armer, ben og skolesekk. Hvis hunden synes det er morsomt, vil den bli enda mer ivrig, og barna mer redd og ende opp med å påføre hunden smerte. Eller så blir han redd av viftingen. Helt mot sin hensikt, altså

Så jeg er enig med det i prinsippet, men reagerer på en del ting i historien din. Det blir litt selvmotsigende å be barn vise respekt for dyr, uten å lære hunden din å vise respekt for barn.





Jeg er enig i at det skal gå begge veier. Som hundeeier må man respektere at ikke alle liker hunder.
Jeg skriver jo at det er nettopp pga slike opplevelser at foreldre må LÆRE barn å respektere dyr!!!! Så tidlig som mulig!
Men når du er 10 +, så vet du dette. Dette lærer de på skolen. Det har datra mi i 2.klasse sagt at de har lært.
Og som jeg har sagt flere ganger nå, så kjeftet jeg ikke på denne gutten. Det var gutten som slo min golden med pinne jeg kjeftet på, noe som er et par år siden.
Den gutten i går, snakket jeg strengt til. Jeg var sint inni meg, men jeg vet hva min hund tåler, og han tåler at jeg snakker strengt til en gutt.
Bikkja fikk også konsekvenser over det han gjorde i går.

Så teit å skrive at jeg må lære hunden min å respektere barn.... Jeg VET jo det, men som jeg skrev, så er dette er hund som har blitt misshandlet. Da kommer det ikke inn med morsmelken at han skal respektere barn. Han må LÆRE det. Han elsker barn nå, men jeg har LÆRT han det!
Så du mener det var galt av han å bli redd og si ifra i går?

Hadde det skjedd med min golden, som jeg har hatt siden den var valp, hadde bjeffing mot andre vært fullstendig uakseptabelt!
Det er stor forskjell på en hund som har blitt misshandlet i nesten 3 år, og en hund som har vokst opp med masse kos og kjærlighet hver dag.
En hund er ikke bare en hund. De har masse følelser, og trenger kjærlighet. Ikke bli stemplet negativt fordi de sier ifra når de opplever noe som skremmer dem.
 
ser mye av det selv. har høner og katt, og ser barnas venner ikke er vandt med dyr. noen blir høylydte og skremmer hønene med vilje( for morroen. jeg blir ganske streng og den "sure mammaen ,med alle reglene" ;)
for de får ikke være i hønsegården med den oppførselen. ene gangen måtte jeg bruke lang tid på å roe de. de er enda redd for lange ting som kosteskaft, etter at et barn veivet etter de med en stokk =(

observerte en som lokket til seg katten vår, for så, når hun var nærmt ham skrek til henne og slengte jakken på katten.. da kjeftet jeg også!! han ble ganske flau og gikk ( rundt 10-11 år)




Er det mulig... Jeg blir så SINT!!!!
 
Å kalle andres barn for drittunger er vel heller ikke greit?

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Jeg er nok litt rar når det gjelder dyr. Mener også at barn skal respektere dyr og ikke provosere de på noen måte. Er lei av barn som provoserer snille dyr så de angriper og må avlives. De har også ett punkt hvor de ikke orker mer tull. Jeg driver å lærer dattera mi på 9 mnd at du skal kose dyr ikke slå og lugge. Så på lørdag sto hu og koste og holdt rundt en tervuren( aner ikke om det ble riktig navn). Så koselig. Hu har også endelig begynt å kose kaninen i stedet for å slå den i ansiktet. Og kaninen vår er redd ansiktet sitt etter ett uheldig møte med en annen kanin. Dyr trenger plass og ikke mases på hele tiden. Det er noe veldig mange barn ikke skjønner. Vi er naboen til barneskolen og de har kastet stein etter hunden til mamma. Heldigvis har de ikke treffi han.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg er enig i at det skal gå begge veier. Som hundeeier må man respektere at ikke alle liker hunder.
Jeg skriver jo at det er nettopp pga slike opplevelser at foreldre må LÆRE barn å respektere dyr!!!! Så tidlig som mulig!
Men når du er 10 +, så vet du dette. Dette lærer de på skolen. Det har datra mi i 2.klasse sagt at de har lært.
Og som jeg har sagt flere ganger nå, så kjeftet jeg ikke på denne gutten. Det var gutten som slo min golden med pinne jeg kjeftet på, noe som er et par år siden.
Den gutten i går, snakket jeg strengt til. Jeg var sint inni meg, men jeg vet hva min hund tåler, og han tåler at jeg snakker strengt til en gutt.
Bikkja fikk også konsekvenser over det han gjorde i går.

Så teit å skrive at jeg må lære hunden min å respektere barn.... Jeg VET jo det, men som jeg skrev, så er dette er hund som har blitt misshandlet. Da kommer det ikke inn med morsmelken at han skal respektere barn. Han må LÆRE det. Han elsker barn nå, men jeg har LÆRT han det!
Så du mener det var galt av han å bli redd og si ifra i går?

Hadde det skjedd med min golden, som jeg har hatt siden den var valp, hadde bjeffing mot andre vært fullstendig uakseptabelt!
Det er stor forskjell på en hund som har blitt misshandlet i nesten 3 år, og en hund som har vokst opp med masse kos og kjærlighet hver dag.
En hund er ikke bare en hund. De har masse følelser, og trenger kjærlighet. Ikke bli stemplet negativt fordi de sier ifra når de opplever noe som skremmer dem.
Det virker bare for meg at du har litt ensporet perspektiv (hundenes) når du snakker om dette. Du vet at hunden din tåler at du snakker strengt til barn, men vet du noe om de barna og deres erfaring med hund? Kan hende gutten kjenner hunder som ELSKER vann, eller aldri har sett en hund i sitt liv. Og hvordan har han det hjemme? Du synes det er greit å gå rundt å snakke strengt til barn du ikke vet noe om fordi du antar at de vet masse om hund?!?! Det sier meg også litt om din respekt og ditt perspektiv på barn.

Og det at datteren di har hørt om hunder på skolen, betyr ikke at det er pensum, men at én lærer på én skole har snakket om det. Det betyr ikke at "barn lærer dette på skolen".

Du sier til en annen en her at "hun kjenner ikke hunden din, men det gjør du" og det skremmer meg faktisk. Man skal ikke gå rundt med hund og forvente at folk vet det du som eier vet eller forholde seg til dine hunder som om de vet det du vet.

Går selv en del tur med hund sammen med søstera mi, som har en relativt liten hund som er godt trent, men desverre er blitt angrepet og derfor er redd for større, svarte hunder. Så kommer det voksne damer med løse hunder som vil bort og hilse, og søstra mi sier fra at han ikke vil hilse og at de må ta inn hunden. Men da sier de "men den er bare snill og vil hilse". Det hjelper ikke, de vet jo ingenting om verken folka eller hundene de slipper hundene sine bort til, og når han da blir redd og vil beskytte seg, bjeffer og knurrer blir de og irriterte fordi søstra mi "ikke har kontroll" og så går de mens de mumler "stakar, ble du redd for den slemme sinte hunden nå?". Jeg får hakeslepp hver gang. Hun har sin i bånd nettopp fordi hun vet hvordan han reagerer, de slipper sine hunder bort til fremmede de ikke aner noe om. Hvem er det som ikke har kontroll?

Det at du lar hunden din sette opp potene når andre vil kose, fordi DU synes det er søtt, sier meg at du ikke har noe mer empati enn en liten gutt som tror det er moro for hunder med vannlek.

Og du sier du vet hunder må lære respekt også, "men" din hund er mishandlet og skal derfor ha unntak og spesialbehandling, og at jeg er teit. Nei...bare....nei.

Hvorfor skal din hund få unntak, samtidig som du forventer at alle rundt deg vet hvordan man behandler hund??? Det blir ikke bare selvmotsigende, men dobbeltmoralsk. Du ser det nok ikke selv, siden du nekter for at du gjør noe feil i samhandling mellon hunden og barn, men det er slik jeg ser det.
 
Last edited:
Det virker bare for meg at du har litt ensporet perspektiv (hundenes) når du snakker om dette. Du vet at hunden din tåler at du snakker strengt til barn, men vet du noe om de barna og deres erfaring med hund? Kan hende gutten kjenner hunder som ELSKER vann, eller aldri har sett en hund i sitt liv. Og hvordan har han det hjemme? Du synes det er greit å gå rundt å snakke strengt til barn du ikke vet noe om fordi du antar at de vet masse om hund?!?! Det sier meg også litt om din respekt og ditt perspektiv på barn.

Og det at datteren di har hørt om hunder på skolen, betyr ikke at det er pensum, men at én lærer på én skole har snakket om det. Det betyr ikke at "barn lærer dette på skolen".

Du sier til en annen en her at "hun kjenner ikke hunden din, men det gjør du" og det skremmer meg faktisk. Man skal ikke gå rundt med hund og forvente at folk vet det du som eier vet eller forholde seg til dine hunder som om de vet det du vet.

Går selv en del tur med hund sammen med søstera mi, som har en relativt liten hund som er godt trent, men desverre er blitt angrepet og derfor er redd for større, svarte hunder. Så kommer det voksne damer med løse hunder som vil bort og hilse, og søstra mi sier fra at han ikke vil hilse og at de må ta inn hunden. Men da sier de "men den er bare snill og vil hilse". Det hjelper ikke, de vet jo ingenting om verken folka eller hundene de slipper hundene sine bort til, og når han da blir redd og vil beskytte seg, bjeffer og knurrer blir de og irriterte fordi søstra mi "ikke har kontroll" og så går de mens de mumler "stakar, ble du redd for den slemme sinte hunden nå?". Jeg får hakeslepp hver gang. Hun har sin i bånd nettopp fordi hun vet hvordan han reagerer, de slipper sine hunder bort til fremmede de ikke aner noe om. Hvem er det som ikke har kontroll?

Det at du lar hunden din sette opp potene når andre vil kose, fordi DU synes det er søtt, sier meg at du ikke har noe mer empati enn en liten gutt som tror det er moro for hunder med vannlek.

Og du sier du vet hunder må lære respekt også, "men" din hund er mishandlet og skal derfor ha unntak og spesialbehandling, og at jeg er teit. Nei...bare....nei.

Hvorfor skal din hund få unntak, samtidig som du forventer at alle rundt deg vet hvordan man behandler hund??? Det blir ikke bare selvmotsigende, men dobbeltmoralsk. Du ser det nok ikke selv, siden du nekter for at du gjør noe feil i samhandling mellon hunden og barn, men det er slik jeg ser det.




Jeg har vært på foreldremøte hvor det ble tatt opp hva de har lært om dyr, og hvordan man skal behandle dem.
Mer enn det gidder jeg ikke å skrive om.
Hvordan han har det hjemme, hva han vet om hunder osv, spiller ingen rolle. Han er stor, og burde vite bedre.
Og jeg har som sagt ikke kjeftet på han, men jeg snakket til han på en streng måte.
Jeg sa at han aldri måtte gjøre sånn, og at man ikke skal plage dyr. Thats it.

Du motsier deg selv litt her.. Du sier det er skremmende at jeg sier at ho ikke kjenner min hund, men det gjør jeg
Det samme gjelder jo den du skiver om din søsters hund. De andre kjenner den ikke, og vet ikke at den har blitt angrepet. Men det vet dere.
Og jeg er enig med deg at man ikke bare skal ta hunden sin bort til en annen, uansett hvor snill ens egen hund er.
Man må respektere hva andre hundeiere/mennesker vil.

Det at min hund står på to bein for å kose, er ikke noe jeg lar han gjøre fordi jeg syns det er søtt.
Spiller ingen rolle for meg, og ikke for de som har hilst på han heller, hvordan han hilser, så lenge han er rolig og underdanig.

Det er klart min hund (alle som har blitt misshandlet) er et unntak. Man kan ikke forvente at en hund som har blitt misshandlet i 3 år skal være på samme måte som en man har oppdratt ordentlig fra den er valp.
Det er tydelig at du har veldig lite peiling på hund.
Når en hund har blitt misshandlet, blir de ofte agressive, engstelige osv.
Når en hund er engstelig, så kan man ikke forvente så mye av den.
Det beste er at mye blir gjort på dens måte, der hunden er komfortabel.
Som feks, så liker ikke min hund når noen kommer uventet bort å bare begynner å klappe han. Da kommer halen mellom bena, og han gjemmer seg bak meg.
Derfor sier jeg alltid at de som vil hilse, må la hunden lukte først. Når han har luktet bare 3-4 sekunder, så er han trygg og lar folk kose han så mye de vil.
Mens med min golden som jeg har hatt fra ho var valp, gjør jeg det på en helt annen måte.
Der kan folk kose så mye de vil, uten det luktegreiene først.
Alle hunder er forskjellige, og den stakkars gutten min har hatt det fryktelig tøft.
Det er mye jobb, og jeg har kommet langt med han, men det hjelper ikke når bedrevitere mener at unger/voksne kan gjøre hva de vil.
 
Jeg har vært på foreldremøte hvor det ble tatt opp hva de har lært om dyr, og hvordan man skal behandle dem.
Mer enn det gidder jeg ikke å skrive om..

Hvordan han har det hjemme, hva han vet om hunder osv, spiller ingen rolle. Han er stor, og burde vite bedre.
Og jeg har som sagt ikke kjeftet på han, men jeg snakket til han på en streng måte.
Jeg sa at han aldri måtte gjøre sånn, og at man ikke skal plage dyr. Thats it.

Som sagt, én skole, én lærer.

"Burde vite bedre" og "alle vet" er to vidt forskjellige ting i mine øyne.


Du motsier deg selv litt her.. Du sier det er skremmende at jeg sier at ho ikke kjenner min hund, men det gjør jeg
Det samme gjelder jo den du skiver om din søsters hund. De andre kjenner den ikke, og vet ikke at den har blitt angrepet. Men det vet dere.
Og jeg er enig med deg at man ikke bare skal ta hunden sin bort til en annen, uansett hvor snill ens egen hund er.
Man må respektere hva andre hundeiere/mennesker vil..

Det at min hund står på to bein for å kose, er ikke noe jeg lar han gjøre fordi jeg syns det er søtt.
Spiller ingen rolle for meg, og ikke for de som har hilst på han heller, hvordan han hilser, så lenge han er rolig og underdanig.

Det er klart min hund (alle som har blitt misshandlet) er et unntak. Man kan ikke forvente at en hund som har blitt misshandlet i 3 år skal være på samme måte som en man har oppdratt ordentlig fra den er valp.
Det er tydelig at du har veldig lite peiling på hund.
Hvordan motsier jeg meg selv? Søstra mi vet at hunden hennes kan bli redd, og nettopp derfor holder hun ham i bånd, så hun ihvertfall kan kontrollere ham, iom at hun ikke aner hva hun møter på.

Det som skremmer meg er at du tenker at du kan la hunden din gjøre som den vil, fordi du "vet" den er trygg. At du altså tenker det er greit å la den hoppe opp på folk uten å vite om de er redd for hunder, ikke tåler dem, har ny bukse, ikke liker hunder, har en hysterisk mor som ikke tåler flekker...ja, tusen grunner til å ikke gjøre det. Og at du faktisk får deg til å si at "det ikke spiller noen rolle for deg". Du gir altså blaffen i hva den personen hunden din hopper opp på synes. Det er det som er skremmende.

Om jeg møter deg og hunden din, og den hopper opp på meg, kommer jeg til å dytte den hardt ned, bare så det er klart. For slik atferd er en uting. Jeg kommer ikke til å spørre om den er mishandla først. For meg hører det ingen sted hjemme at hunden din skal få slippe å oppføre seg fordi den har blitt mishandla. Det er jo flott at den er under opplæring, og man skal absolutt vise hensyn til historie, men så lenge den ikke er dressert burde den også gå i bånd, du burde ihvertfall ikke slippe den bort på andre mennesker og forvente at de skal reagere på samme måte som deg. Nettopp fordi de ikke kjenner den og vet det du vet. Da burde den holdes i bånd eller inne til den har lært det normale hunder skal kunne. Det må andre hunder, så hvorfor ikke din? Fordi den var eldre når den begynte å lære? Tidenes dårligste argument! Da kan man like godt si at 10-åringer som slår hunder må få lov, dersom de ikke har lært at det er galt når de var små...

Virker ikke som du har noe bedre peiling enn meg egentlig. Og egentlig kan du ikke si at jeg ikke har peiling, når du så tydelig har sagt at "alle vet" hvordan det skal forholde seg til hunder... Dyr er dyr. De kan trenes og dresseres, og de fleste norske hunderaser er vel såpass veldyrkede at urinstinktene er under god kontroll. Men dyr har instinker, som slår til når man minst venter det. Det er derfor man bør ha all verdens respekt for dyr. Det er derfor jeg aldri hilser på hunder jeg ikke kjenner uten å spørre eieren, og det er derfor jeg forventer at eieren da skal si fra dersom hunden ikke bør klappes eller dersom den er en slik som hopper eller biter, så jeg selv kan velge å ta sjansen. Du, som faktisk eier hund, og får lov til å ta deg av mishandlede hunder, burde vite det bedre enn alle. At man ikke bare kan si "jeg vet at hunden min er snill" og gi blaffen. Så det at du faktisk sier at det ikke spiller noen rolle for deg og lar det stå til...ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hvorfor det er skummelt og fullstendig ulogisk for meg.

Hvem vet, det gikk bra denne gangen, men det kunne godt ha klikka for hunden din om han ikke tåler vann. Den kunne ha angrepet gutten. Hvem hadde fått skylda da? (hint hint: ikke gutten). For det er ditt ansvar som eier å ha full kontroll på ditt dyr, og om du ikke har det bør den ikke få gå løs eller hilse på folk. Som du selv sier, så kan man ikke forvente noe av et engstelig dyr. Men man kan og bør forvente noe av eieren som har tatt til seg en mishandlet hund til opplæring. Det er akkurat det søstra mi tenker, som gjør at hun holder hunden sin i bånd og borte fra fremmede hunder som går løs på tur. Fordi man aldri vet hva som kan skje.
.[/quote]


Det er mye jobb, og jeg har kommet langt med han, men det hjelper ikke når bedrevitere mener at unger/voksne kan gjøre hva de vil.

Om den er siktet til meg kan du bare slå deg helt til ro. Jeg har ALDRI sagt at unger bør få gjøre hva de vil, jeg startet faktisk med å påpeke at jeg er enig med deg i at man bør vise all verdens respekt for dyr. Men nå er det du som faktisk protesterer på at hunder ikke kan gjøre som de vil heller. Man må gi respekt for å få respekt. Og om man har en hund som ikke kan alt det som normale hunder bør kunne før de får hilse på folk, så bør man vente med det. Det er det eneste og hele poenget mitt.
 
Last edited:
Back
Topp