Kvalmen vekk - livredd

H

Hemmeligfrøken

Forumet er livet
Desemberglede 2015
Ja da ble det min tur til å bli enda mer redd enn jeg allerede har vært dette svangerskapet! Siden slutten av uke 5 har jeg vært skikkelig dårlig med kvalme...i uka her har det hjulpet å kaste opp på morgenen. Men nå våknet jeg plutselig i går morgest (uke 8+5) uten kvalme og blir dermed kjemperedd for at lille i magen ikke lever lengre...! Spesielt siden legene gang på gang har sagt at kvalmen er bra og spør om symptomene mine når jeg kommer...
Det blir nok lange dager fram til ul på onsdag...har jo sett den lille ha det bra i tre uker nå..men nå er jeg enda mer redd enn jeg har vært tidligere...
 
Burde du ikke være glad du ikke er kvalm lenger? Alt e normalt i ett svangerskap, kvalm ene dagen og fin form neste. Slutt å bekymre dere, og NYT de dagene dere ikke er full av symptomer.
 
Det er helt normalt, kvalmen kommer å går,nyt heller tiden der du ikke er kvalm :)
 
babyedwards skrev:
Burde du ikke være glad du ikke er kvalm lenger? Alt e normalt i ett svangerskap, kvalm ene dagen og fin form neste. Slutt å bekymre dere, og NYT de dagene dere ikke er full av symptomer.
Klikk for å utvide …

Handler nok mer om forhistorien min dette... Med førstemann var alt så bekymringsløst og greit, men når veien mot graviditet har vært lang og med mange mislykkede graviditeter så er det ikke like enkelt å ikke bekymre seg dessverre....
 
Jeg skjønner godt at du er bekymret. Men dette går fint! Symptomer kan ta en pause, for så å komme tilbake i full styrke. Men jeg forstår din bekymring. Jeg får også en indre panikk når symptomene mine forsvinner eller blir mindre. Ingen god følelse.. :( Men! Dette går fint og om noen dager får du sett en fin liten spire med bankende hjerte! :)
 
Forstår jo at folk har hatt problemer tidligere, og at ikke alle har det like lett. Men hjelper det deg å være bekymra trur du?
Får du en fin graviditet ved å gå å bekymre deg for at du ikke er kvalm?
Jeg har vært kvalm 2ganger på mine 10 uker, da må jo det bety at jeg ikke er gravid da.

Selvom man har kjørt bil å kræsjet en gang, kan man ikke være livredd hver gang man setter seg i en bil.

Se positivt på LIVET ☺☺☺
 
babyedwards skrev:
Forstår jo at folk har hatt problemer tidligere, og at ikke alle har det like lett. Men hjelper det deg å være bekymra trur du?
Får du en fin graviditet ved å gå å bekymre deg for at du ikke er kvalm?
Jeg har vært kvalm 2ganger på mine 10 uker, da må jo det bety at jeg ikke er gravid da.

Selvom man har kjørt bil å kræsjet en gang, kan man ikke være livredd hver gang man setter seg i en bil.

Se positivt på LIVET ☺☺☺
Klikk for å utvide …

Bekymringen kan jeg da på ingen måte kontrollere???
Det er en grunn til at jeg er inn på sykehuset en gang i uken til kontroll - man får ikke det uten å ha gått igjennom en god del utfordringer - hvorav jeg ved en av mine graviditeter holdt på å miste mitt eget liv! Jeg ber om at du holder deg unna mine tråder i framtiden da jeg ikke har behov for dine nedvergende holdninger...:
 
Hemmeligfrøken skrev:
Bekymringen kan jeg da på ingen måte kontrollere???
Det er en grunn til at jeg er inn på sykehuset en gang i uken til kontroll - man får ikke det uten å ha gått igjennom en god del utfordringer - hvorav jeg ved en av mine graviditeter holdt på å miste mitt eget liv! Jeg ber om at du holder deg unna mine tråder i framtiden da jeg ikke har behov for dine nedvergende holdninger...:
Klikk for å utvide …

Hehehehe, Jesus Kristus...så bare for at jeg ikke orker å vær med på dine negative bekymringsposter med støttende ord, har jeg ikke lov å kommentere på postene dine i framtida?
Det forklare en hel del av din negative holdning til livet og svangerskapet.
Lykketil.

Og søk hjelp.
 
Hemmeligfrøken skrev:
Bekymringen kan jeg da på ingen måte kontrollere???
Det er en grunn til at jeg er inn på sykehuset en gang i uken til kontroll - man får ikke det uten å ha gått igjennom en god del utfordringer - hvorav jeg ved en av mine graviditeter holdt på å miste mitt eget liv! Jeg ber om at du holder deg unna mine tråder i framtiden da jeg ikke har behov for dine nedvergende holdninger...:
Klikk for å utvide …
Skjønner deg kjempegodt jeg! Ikke for å skremme deg, men etter jeg mistet mine symptomer viste det seg å være en MA, og det er klart at man blir bekymret. Og det er ikke noe man kan styre. Er godt å dele bekymringer her inne uten at folk skal stille spørsmål ved om det hjelper å være bekymret. Nei, det hjelper ikke, men man blir ikke mindre bekymret av den grunn. Jeg skal også til legen på onsdag for å få henvisning til ul, siden jeg ikke klarer å glede meg over graviditeten. Er helt symptomløs og går stort sett bare og bekymrer meg.
 
Oj.. Den var lite empatisk, babyedwards. Jeg har både vært med i en bilulykke og jeg har en forhistorie med mislykkete graviditeter. Jeg er sykt bekymret når jeg setter meg i bilen og jeg er bekymret når jeg er gravid. Det handler ikke om at jeg ikke ser positivt på livet, men at jeg har en historie som jeg tar med meg videre i livet, for jeg VET at virkeligheten kan være noe dritt, det er den rasjonelle siden i meg. Den irrasjonelle siden omsetter dette til en bekymring. Men man er ikke negativt innstilt for det. Jeg tror ikke jeg klarer å få deg til å forstå forskjellen og jeg tror ikke jeg klarer å få deg til å forstå hva som var galt med ditt første innlegg, men jeg håper du tenker deg om en gang eller to neste gang du skal uttrykke deg ift andres bekymringer.
 
babyedwards skrev:
Hehehehe, Jesus Kristus...så bare for at jeg ikke orker å vær med på dine negative bekymringsposter med støttende ord, har jeg ikke lov å kommentere på postene dine i framtida?
Det forklare en hel del av din negative holdning til livet og svangerskapet.
Lykketil.

Og søk hjelp.
Klikk for å utvide …

Har ikke bedt deg og støttende ord jeg.. Dersom du ikke har det så er det vel såpass enkelt at man kan holde seg unna den tråden?
At jeg har hatt en bekymringspost må faktisk være lov.. Det virker som du mener at jeg har fullt av slike poster noe jeg absolutt ikke har?

Jeg er hverken negativ til livet eller svangerskapet men har dager hvor jeg er mer bekymret! Og det er ikke som jeg bekymrer meg for ting som er helt usannsynlig men for ting jeg har vært igjennom tidligere som gjør at jeg for å beskytte meg selv faktisk må forholde meg til. Med så mange nedturer har jeg måttet lære meg å takle ting uten å gå i kjelleren (noe jeg aldri har gjort og som
Har resultert i at leger og de rundt meg trekker meg fram som veldig psykisk sterk med tanke på ALT jeg har vært igjennom). At jeg da ytrer bekymring i en post fordi jeg så inderlig håper at spiren faktisk sitter denne gangen, bør du som voksent menneske kunne takle uten å lage en "huff tråd" basert på meg...
 
Dokker kan tolke det så mye dokker vil, negativt eller positivt, men bekymringe kommer man ingen vei med :)

Og eg har faktisk full forståelse for at dokker e bekymra, å har opplevd ting, men dokker har inga forståelse for at vi som ikke har opplevd negative ting i svangerskapet blir "forstyrra"av de negative postan :-/

Eg vet ikke ka eg ska si, men som vanli i livet e man en dritt om man ikke jatte me folk.
Å gud forby at man må være uenig.


Peace out.
 
babyedwards skrev:
Dokker kan tolke det så mye dokker vil, negativt eller positivt, men bekymringe kommer man ingen vei med :)

Og eg har faktisk full forståelse for at dokker e bekymra, å har opplevd ting, men dokker har inga forståelse for at vi som ikke har opplevd negative ting i svangerskapet blir "forstyrra"av de negative postan :-/

Eg vet ikke ka eg ska si, men som vanli i livet e man en dritt om man ikke jatte me folk.
Å gud forby at man må være uenig.


Peace out.
Klikk for å utvide …
Helt ærlig var det ikke selve budskapet som provoserte meg mest, men den usympatiske framstillingen din
 
Hvis du blir forstyrret av bekymringspostene, så lar du være å åpne dem. Jeg åpner sjeldent poster hvor det er folk som forteller at de har mistet, fordi JEG ikke orker å forholde meg til det. Men de skal da for all del få lov til å dele sin sorg med forumet! At jeg ikke orker handler om MEG og ikke dem. Du må ta ansvar for deg og ditt, vi andre tar ansvar for oss selv. Velg dine kamper, som du selv har sagt, og følg din vei. Men ha respekt for at andre har andre behov enn deg.
 
Treblirfire skrev:
Helt ærlig var det ikke selve budskapet som provoserte meg mest, men den usympatiske framstillingen din
Klikk for å utvide …

Enig med dette!!

Forstår også at det er stressende for de som har vært heldige for det husker jeg fra første gang selv...men likevel må det være rom for begge! Unngå å åpne tråder som jeg selv også gjør
 
babyedwards skrev:
Dokker kan tolke det så mye dokker vil, negativt eller positivt, men bekymringe kommer man ingen vei med :)

Og eg har faktisk full forståelse for at dokker e bekymra, å har opplevd ting, men dokker har inga forståelse for at vi som ikke har opplevd negative ting i svangerskapet blir "forstyrra"av de negative postan :-/

Eg vet ikke ka eg ska si, men som vanli i livet e man en dritt om man ikke jatte me folk.
Å gud forby at man må være uenig.


Peace out.
Klikk for å utvide …

Bare sånn på tampen.. Hvis du har full forståelse for at folk er bekymret, hvorfor klager du da på at de uttrykker det?
 
Fordi jeg syns det er slitsomt å lese negative ting hele tiden.
Er mye negativt her, men heldigvis mye positivt også :-D

Verden er en negativ plass, så hvorfor ikke være litt positiv:-D
Vi er gravid :-D. Vi gror baby:-D
Vi elsker noen høyere enn det man skulle tru var mulig, lenge før man har møtt dem :-D
Vi er gravid :-D :-D
 
Jeg er sterkt uenig med deg i at verden er en negativ plass, men det overrasker sikkert ikke at jeg er uenig med deg. :p

Men inne på januar2016 er det en positivetstråd. Du kan jo kopiere den og få den inn på desember, kanskje? Ta litt ansvar for å få det til å bli positivt her, siden du trives godt med det? :)
 
Hemmeligfrøken skrev:
Ja da ble det min tur til å bli enda mer redd enn jeg allerede har vært dette svangerskapet! Siden slutten av uke 5 har jeg vært skikkelig dårlig med kvalme...i uka her har det hjulpet å kaste opp på morgenen. Men nå våknet jeg plutselig i går morgest (uke 8+5) uten kvalme og blir dermed kjemperedd for at lille i magen ikke lever lengre...! Spesielt siden legene gang på gang har sagt at kvalmen er bra og spør om symptomene mine når jeg kommer...
Det blir nok lange dager fram til ul på onsdag...har jo sett den lille ha det bra i tre uker nå..men nå er jeg enda mer redd enn jeg har vært tidligere...
Klikk for å utvide …
Jeg leser flere steder at det er vanlig at kvalmen forsvinner rundt uke 9. Mitt ble borte da var je 8+4 og ble veldig beskymret. Men da var den tilbake etter 2 dager. De kommer og går. Jeg forstår veldig godt at du er beskymret fordi jeg blir også beskymret med hvert enkelt ting, men du har en ul nå snart. Så prøv å slappe av frem til onsdagen, det er bare to dager igjen. Og nyt dagene uten kvalme. De kan komme tilbake ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp