Krangler du og partneren mye?

Turkistliv

Forumet er livet
VIP
Himmelbarn
Marslykke 2016
Julegavene 2019
Juliknøttene 2022
Krangler dere mye?
Vi krangler egentlig aldri... Nesten så jeg blir litt småbekymra, for jeg har hørt om de som aldri krangler og som går rundt og bærer ting inni seg og det er jo ikke bra det heller. Men jeg føler ikke at jeg bærer på noe skjult irritasjon :p
Kanskje vi kan diskutere/komme med småkommentarer (eller, les jeg kan komme med småkommentarer:singing:) om at han kunne hjulpet meg å rydde og "vær så snill skyll tallerkenene før du setter dem i oppvaskmaskina om det er noe som sitter fast på dem" og "når du ser søpla er full ikke putt mer ting på toppen slik at det renner over når jeg åpner skapet, bare ta den ut med en gang" :hilarious: Men ser ikke på det som krangling, da. Som par må man jo kunne si ifra til hverandre. Og om han svarer tilbake til mine bemerkninger så ender vi alltid opp med å le av heile greia til slutt uansett.
 
Ja, vi krangler og jeg hadde kjedet meg i ett forhold uten noe spenning i mellom om :)
 
Det kommer nok sn på hvordan man definerer krangling da, har skjønt det er forskjellig ut fra hvem man spør.
 
Ja, vi krangler og jeg hadde kjedet meg i ett forhold uten noe spenning i mellom om :)
Jeg kjenner faktisk litt på den der! I tidligere forhold har det vært betydelig mer krangling :hilarious:
Men jeg er naturlig ikke kranglete, men tar konflikter om de blir skapt selvsagt.
Men mannen min er samme type, tar konflikter hvis de kommer men naturlig velger sine kamper og krangler ikke om det ikke er nødvendig :p Så jeg prøver liksom å spørre meg selv: Er det virkelig kjærlighet om alt bare er rolig og fint hele tiden?
Fyren irriterer meg nesten aldri og gjør aldri noe galt... og det irriterer meg :hilarious:
Men alt i alt elsker jeg jo han og burde nok være glad til :p
Det er vel bare at jeg ikke er vandt til det... Og virker litt rart og sette meg ned og bare: "duuu... synes kanskje vi burde krangle litt mer jeg".
 
Xen min var så konfliktsky at det var en av grunnene til at det ble slutt... Men nå krangler jeg bare med meg selv :D
 
Jeg krangler mye. :knegg: Mannen lar seg ikke lokke med på krangling.
 
Aldri. Vi er kjempeflinke til å kommunisere og snakke sammen uten at det ender i krangling. Elsker at vi ikke krangler jeg :)
 
Vi diskuterer , jeg hadde aldri orket et forhold uten diskusjoner.
Krangle gjør vi ikke så ofte,mannen liker ikke krangling men jeg kan godt ta en krangel jeg, bare så kjedelig å gjøre det alene.
Vi er heldigvis god på kommunisering Selv om vi diskuterer :)
 
Nei det gjør vi ikke.. jeg blir nok fortere litt heit i toppen og kranglete, men det er jo vanskelig å krangle når den andre ikke gidder:hilarious:
 
Ja, det gjør vi :p men prøver å la det ligge til ungene har lagt seg, så diskuterer vi da (ikke hyling fra noen av oss da, bare så det er sagt:p) :)

Men er vi ekstra slitne, så kan det fort bli litt hakking, men vi prøver å ta oss i det :)
 
Klarer dere ikke skape spenning uten krangling?

Når ett menneske alltid er enig med meg så kjeder jeg livet av meg. Så nei jeg orker ikke ett forhold der vi aldri er uenige, aldri sinte eller irriterte. Vi er forskjellige, hva du kaller spenning er kanskje noe helt annet enn jeg kaller spenning.
 
Når ett menneske alltid er enig med meg så kjeder jeg livet av meg. Så nei jeg orker ikke ett forhold der vi aldri er uenige, aldri sinte eller irriterte. Vi er forskjellige, hva du kaller spenning er kanskje noe helt annet enn jeg kaller spenning.
Enig med deg.
 
Vi diskuterer , jeg hadde aldri orket et forhold uten diskusjoner.
Krangle gjør vi ikke så ofte,mannen liker ikke krangling men jeg kan godt ta en krangel jeg, bare så kjedelig å gjøre det alene.
Vi er heldigvis god på kommunisering Selv om vi diskuterer :)

Slik var det litt her i førsten, han gadd liksom ikke. Jeg stod bare å kranglet med meg selv :p
Mange år uten søvn endret dette seg. Haha
Jeg må ha motstand, jeg må se følelser som sint, glad, trist. Først da jeg vet at mannen faktisk er glad i meg og bryr seg om meg :)
Jeg er nok mer fysisk, leser følelser og er ikke helt på ord. De kan alle si
 
Nei, krangler veldig lite. Noe vi begge er fornøyd med, vi kan være uenige og grinete av og til, men litt sånn er bare bra tenker jeg.
Må bare si vi har veldig bra kommunikasjon, det hjelper.
 
Vi krangler og diskuterer, men reparer også endel.
Går litt i perioder, og er fryktelig slitsomt i konfliktfylte perioder. Akkurat nå er det heldigvis ganske stille på kranglefronten, og det er digg.
 
Slik var det litt her i førsten, han gadd liksom ikke. Jeg stod bare å kranglet med meg selv :p
Mange år uten søvn endret dette seg. Haha
Jeg må ha motstand, jeg må se følelser som sint, glad, trist. Først da jeg vet at mannen faktisk er glad i meg og bryr seg om meg :)
Jeg er nok mer fysisk, leser følelser og er ikke helt på ord. De kan alle si
Blitt besre her også, vi kommuniserer veldig bra selv om vi diskuterer og ja enig med deg, et forhold uten noe motstand orker ikke jeg i lengden.
 
Back
Topp