Krangler du og partneren mye?

Agnete skrev:
Når ett menneske alltid er enig med meg så kjeder jeg livet av meg. Så nei jeg orker ikke ett forhold der vi aldri er uenige, aldri sinte eller irriterte. Vi er forskjellige, hva du kaller spenning er kanskje noe helt annet enn jeg kaller spenning.
Klikk for å utvide …

Vi er ikke alltid enige, vi har masse interessante diskusjoner og ikke minst har vi det veldig mye morsomt sammen, vi ler masse og koser oss generelt - over 8 år nå. Negative aspekter som krangling, sinne og irritasjon er for vår del ikke nødvendig for å opprettgholde eller få spenning i forholdet.
 
Vi krangler ikke, men vi kan godt diskutere. Men vi hever aldri stemmen, og vi roper/skriker ikke til hverandre. Er det tendenser til det så sier vi ifra og roer oss litt ned før vi fortsetter diskusjonen.
 
Kelsey skrev:
Vi er ikke alltid enige, vi har masse interessante diskusjoner og ikke minst har vi det veldig mye morsomt sammen, vi ler masse og koser oss generelt - over 8 år nå. Negative aspekter som krangling, sinne og irritasjon er for vår del ikke nødvendig for å opprettgholde eller få spenning i forholdet.
Klikk for å utvide …

Vi har vært sammen i 13 år, let mye sammen, har det veldig bra sammen og han er min bestevenn.
Jeg må likevel ha litt annet enn dette.Hadde kjedet meg i hjel i ett forhold der vi kun diskuterte interessante ting og følelser som sinne, irritasjon ikke var greit. Vi er forskjellige rett og slett. Jeg har vært i ett forhold der han ikke tok igjen, jeg kjedet meg, fløy på veggen og mitt sinne ble jeg da skremt av. Jeg har en sterk personlighet, jeg må ha motstand :)
 
Agnete skrev:
Vi har vært sammen i 13 år, let mye sammen, har det veldig bra sammen og han er min bestevenn.
Jeg må likevel ha litt annet enn dette.Hadde kjedet meg i hjel i ett forhold der vi kun diskuterte interessante ting og følelser som sinne, irritasjon ikke var greit. Vi er forskjellige rett og slett. Jeg har vært i ett forhold der han ikke tok igjen, jeg kjedet meg, fløy på veggen og mitt sinne ble jeg da skremt av. Jeg har en sterk personlighet, jeg må ha motstand :)
Klikk for å utvide …

Jeg har ikke skrevet noe om at vi kun har interessante diskusjoner eller at følelser som sinne og irritasjon ikke er greit. ;)

Jeg har ingen tro på å stenge inne følelser, det er hvordan man hånterer følelsene og hvordan man løser en eventuell uenighet som er avgjørende.

Godt vi er forskjellige. Jeg syns ikke krangling og sinne er noe som skal brukes for å ikke kjede seg. Jeg hadde ikke trivdes i et forhold med mye giftig adferd og krangling støtt og stadig, eller der det var behov for å måtte "ta igjen" for at den andre parten ikke skulle gå på veggen...

Ser at personer som gjerne er i mye konflikter, som er kranglete av seg og som har mye sinne ofte beskriver seg selv som at de har en "sterk personlighet". Slike karaktertrekk er ikke det jeg ville beskrivet som en sterk personlighet, men heller at det er snakk om dårlig kontroll og regulering av følelser.
 
Kelsey skrev:
Jeg har ikke skrevet noe om at vi kun har interessante diskusjoner eller at følelser som sinne og irritasjon ikke er greit. ;)

Jeg har ingen tro på å stenge inne følelser, det er hvordan man hånterer følelsene og hvordan man løser en eventuell uenighet som er avgjørende.

Godt vi er forskjellige. Jeg syns ikke krangling og sinne er noe som skal brukes for å ikke kjede seg. Jeg hadde ikke trivdes i et forhold med mye giftig adferd og krangling støtt og stadig, eller der det var behov for å måtte "ta igjen" for at den andre parten ikke skulle gå på veggen...

Ser at personer som gjerne er i mye konflikter, som er kranglete av seg og som har mye sinne ofte beskriver seg selv som at de har en "sterk personlighet". Slike karaktertrekk er ikke det jeg ville beskrivet som en sterk personlighet, men heller at det er snakk om dårlig kontroll og regulering av følelser.
Klikk for å utvide …

Men det er jo opp til deg hvordan du vil ha det er det ikke? At du mener jeg har dårlig kontroll og regulering av følelser vet du svært lite om.
Mine barn får også lov å bli sinte, irriterte, triste og glad. Jeg mener det er viktig å vise følelser og hvordan følelser vises når man mener dette er giftige følelser vet ikke jeg. For meg høres det ut som følelsen sinne ikke er lov å vise.
Hvor mye konflikter vi også har i huset vet du lite om, at man krangler betyr ikke at man har det dårlig sammen, ikke kan le sammen, ikke koser seg sammen. Det betyr rett og slett at alle følelser er lov å legge på bordet og jeg tror ikke at forhold uten krangling er bedre enn forhold med krangling. Og hva krangling er også svært individuelt :)
 
Vi er uenige rett som det er og kan fint diskutere, men det jeg definerer som krangling gjør vi ikke så ofte, heldigvis.
 
Agnete skrev:
Men det er jo opp til deg hvordan du vil ha det er det ikke? At du mener jeg har dårlig kontroll og regulering av følelser vet du svært lite om.
Mine barn får også lov å bli sinte, irriterte, triste og glad. Jeg mener det er viktig å vise følelser og hvordan følelser vises når man mener dette er giftige følelser vet ikke jeg. For meg høres det ut som følelsen sinne ikke er lov å vise.
Hvor mye konflikter vi også har i huset vet du lite om, at man krangler betyr ikke at man har det dårlig sammen, ikke kan le sammen, ikke koser seg sammen. Det betyr rett og slett at alle følelser er lov å legge på bordet og jeg tror ikke at forhold uten krangling er bedre enn forhold med krangling. Og hva krangling er også svært individuelt :)
Klikk for å utvide …

Som jeg skrev - godt vi er forskjellige ;)

Og som jeg også skrev - Jeg har ingen tro på å stenge inne følelser, det er hvordan man hånterer følelsene og hvordan man løser en eventuell uenighet som er avgjørende.

Krangling er i alle fall ikke slik jeg ønsker å løse konflikter som oppstår. Hvor du får det fra at jeg mener sinne er giftig vet jeg ikke. Det er mange måter å håndtere sinne på, langt fra alle er skadelige.

Jeg skrev heller ikke at du har dårlig regulering og kontroll på følelsene dine, jeg beskrev hvordan jeg kategorier visse karaktertrekk som ofte blir unnskyldt med utsagn som "sterk personlighet". Du skrev forøvrig selv at du ble skremt av ditt eget sinne...
 
Last edited:
Kelsey skrev:
Som jeg skrev - godt vi er forskjellige ;)

Og som jeg også skrev - Jeg har ingen tro på å stenge inne følelser, det er hvordan man hånterer følelsene og hvordan man løser en eventuell uenighet som er avgjørende.

Krangling er i alle fall ikke slik jeg ønsker å løse konflikter som oppstår. Hvor du får det fra at jeg mener sinne er giftig vet jeg ikke. Det er mange måter å håndtere sinne på, langt fra alle er skadelige.

Jeg skrev heller ikke at du har dårlig regulering og kontroll på følelsene dine, jeg beskrev hvordan jeg kategorier visse karaktertrekk som ofte blir unnskyldt med utsagn som "sterk personlighet". Du skrev forøvrig selv at du ble skremt av ditt eget sinne...
Klikk for å utvide …

Ja, når jeg ikke hadde lov å reagere på min måte så ble jeg selv skremt hvor sint jeg kunne bli.
Det var altså i ett forhold som ikke fungerte, som var typen ikke lov å krangle, ikke lov å heve stemmen i blant, vi diskuterer rolig, saklig osv. Da stengte jeg alt inne og rett og slett eksploderte til slutt, jeg er ikke lagd slik at det holder for meg at nå setter vi oss ned diskuterer saklig å forteller at nå er jeg sint. For meg er det å holde følelser inne, det er ikke å vise følelser!
Du skriver selv giftig adferd om krangling, krangling oppstår når man er sinte. Derfor tolket jeg også at følelsen sinne er giftig for man kan ikke reagerer som en sint person.
Hvordan viser du følelsen sint?
 
Krangler veldig sjelden nå. Har hatt perioder i forholdet som har vært mindre bra, og da kranglet vi mye. Men jobbet oss gjennom det med kommunikasjon :)

Vi er ikke enig om alt, men diskuterer det heller saklig istedenfor å krangle.
 
Agnete skrev:
Ja, når jeg ikke hadde lov å reagere på min måte så ble jeg selv skremt hvor sint jeg kunne bli.
Det var altså i ett forhold som ikke fungerte, som var typen ikke lov å krangle, ikke lov å heve stemmen i blant, vi diskuterer rolig, saklig osv. Da stengte jeg alt inne og rett og slett eksploderte til slutt, jeg er ikke lagd slik at det holder for meg at nå setter vi oss ned diskuterer saklig å forteller at nå er jeg sint. For meg er det å holde følelser inne, det er ikke å vise følelser!
Du skriver selv giftig adferd om krangling, krangling oppstår når man er sinte. Derfor tolket jeg også at følelsen sinne er giftig for man kan ikke reagerer som en sint person.
Hvordan viser du følelsen sint?
Klikk for å utvide …

Først og fremst er jeg i relasjoner der ting aldri får bygget seg opp. Vi har veldig god kommunikasjon der vi snakker om alt, dette gjelder både samboer, familie og venner. Det forutsetter at man snakker skikkelig om ting, ikke at man bare glatter over alle problemer slik at det egentlig bare ligger å ulmer i bunn.

Dersom jeg blir sint eller irritert sier jeg i fra til motparten, bruker språket. Man hører/ser lett når noen er sinte eller irriterte, selv om de ikke nødvendigvis skriker, kjefter, kranger eller på andre måter utagerer.

Dersom jeg hadde blitt så sint at jeg ikke hadde klart å forholdt meg til situasjonen på en logisk og rasjonell måte hadde jeg forlatt situasjonen og snakket om det når ting hadde roet seg.

Jeg velger aldri å fortsette en diskusjon eller konflikt dersom noen av partene er så preget av følelsene sine at de ikke klarer å tenke rasjonelt. Er man for preget av følelser, eller veldig sliten, er det lettere for å ty til krangling og jeg syns ikke krangling er en god måte å løse konflikter på.

Nå blir jeg veldig sjeldent sint og jeg går ikke rundt og er langsint. Jeg har jobbet mye med mindfulness, så jeg er veldig bevisst på sammenhengen mellom tankene man tenker, følelsene man har og handlingene man gjør og omvendt. Sinne avler sinne.

Den typen eksplosjon du snakker om er type reaksjon jeg ikke vil ha og som jeg hadde syns var problematisk å oppleve. Hadde jeg opplevd det nå hadde jeg jobbet mer med sinnemestring.

Samtidig er jeg selvfølgelig også klar over at alle mennesker kan bli presset over sin grense og dermed eksplodere.
 
Krangler noen ganger, men det er sjelden. Vi har hatt et par dårlige perioder i løpet av 14år sammen og har lært av de, så vi prøver å prate og diskutere oss gjennom ting før det blir til krangling.
 
Ikke nødvendigvis krangling. Men vi sier hva vi mener og tenker begge to. Om det meste.
Kan ikke huske sist vi har kranglet sånn skikkelig.. mange pr siden, men det kan bli pirking på hverandre, noe som er like pyton.
Stort sett har vi det fint
 
Kelsey skrev:
Først og fremst er jeg i relasjoner der ting aldri får bygget seg opp. Vi har veldig god kommunikasjon der vi snakker om alt, dette gjelder både samboer, familie og venner. Det forutsetter at man snakker skikkelig om ting, ikke at man bare glatter over alle problemer slik at det egentlig bare ligger å ulmer i bunn.

Dersom jeg blir sint eller irritert sier jeg i fra til motparten, bruker språket. Man hører/ser lett når noen er sinte eller irriterte, selv om de ikke nødvendigvis skriker, kjefter, kranger eller på andre måter utagerer.

Dersom jeg hadde blitt så sint at jeg ikke hadde klart å forholdt meg til situasjonen på en logisk og rasjonell måte hadde jeg forlatt situasjonen og snakket om det når ting hadde roet seg.

Jeg velger aldri å fortsette en diskusjon eller konflikt dersom noen av partene er så preget av følelsene sine at de ikke klarer å tenke rasjonelt. Er man for preget av følelser, eller veldig sliten, er det lettere for å ty til krangling og jeg syns ikke krangling er en god måte å løse konflikter på.

Nå blir jeg veldig sjeldent sint og jeg går ikke rundt og er langsint. Jeg har jobbet mye med mindfulness, så jeg er veldig bevisst på sammenhengen mellom tankene man tenker, følelsene man har og handlingene man gjør og omvendt. Sinne avler sinne.

Den typen eksplosjon du snakker om er type reaksjon jeg ikke vil ha og som jeg hadde syns var problematisk å oppleve. Hadde jeg opplevd det nå hadde jeg jobbet mer med sinnemestring.

Samtidig er jeg selvfølgelig også klar over at alle mennesker kan bli presset over sin grense og dermed eksplodere.
Klikk for å utvide …

Du leser jo ikke det jeg skriver? Jeg skriver jo at jeg blir ikke slik lenger for jeg får lov å være meg selv i dette forholdet, han respekterer at jeg er som jeg er og noen ganger så ler han av at jeg er litt som veps. Vi alle er født med forskjellige type temperament, noen blir brå sint, andre holder ting inne og bærer på det, andre igjen snakker ihjel alt.
Derfor faller man også for forskjellige partnere, partnere man kan leve med.
Kommunikasjon har vi også, men jeg orker ikke å snakke i hjel alt av problemer eller irritasjon som skjer i løpet av de årene man er med hverandre. Snakker om de som er viktige for meg.
Og jeg kaller det å snakke ihjel når man må snakke om alt som oppstår for å ikke å krangle litt.
Beste med krangel er at da er lufta ren og vi blir venner igjen ;)
Jeg synes det ofte blir fremstilt av de som ikke krangler med partneren sin at de har så mye sunnere, forhold og mer kontroll på sine følelser enn de som krangler.
Jeg mener at ditt forhold er nok ikke bedre enn ditt og krangling har ikke noe med et godt eller dårlig forhold. Mange flytter fra hverandre selv om de ikle krangler også.
Jeg kjeder meg i forhold uten denne gnisten, spenningen og jeg får bekreftelse fra min partner når vi krangler. Ord for meg betyr ikke alltid noe for meg. Hvorfor kan man ikke bare respektere at vi er forskjellige uten å bringe opp at man ikke har kontroll på sinne sitt, at man må som voksen alltid være rolig, ikke heve stemmer og gjør man ikke det burde man finne andre metoder for å takle sitt sinne. Hvorfor er det mer riktig det ene enn det andre lurer jeg på? Hvem er det som har bestemt at det å krangle er feil, og at man alltid skal klare å være rolig i alle situasjoner?
 
Vi krangler aldri. Vi er såklart uenig og kan godt klage på hverandre, men vi sier det på en fin måte og det oppleves helt greit.
 
Jeg krangler mens gubben hører på mine fustrasjoner som gjør meg sinna, trist lei osv. Men han blir aldri sinna tilbake. Eller krangler tilbake. Han har satt meg på plass når han har blitt lei av at noen ting går i repeat over uker, å da skjønner jeg at jeg har tråkket over streken. Men føler jeg trenger å lufte ut innimellom, for å klare å se at jeg faktisk har noe å leve for.
 
Klart det blir noe krangling. Spesielt hvis vi har gått for mye oppå hverandre over lengre tid. Men blir ofte bare krangling om tull åsså ler vi av det etterpå
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp