36+0 
Nå nærmer det seg virkelig her! Helt surrealistisk. Hun kan komme om én uke eller typ 5, liksom. Er så spent. Har prøvd å få gjort litt bekkenøvelser og positive affirmasjoner i det siste. Sliter dog veldig med det jeg nå vil kalle ekstrem utmattelse. Hjelpes.. men holder da ut på et vis. Har bare begynt å bli litt bekymret for om denne kroppen i det heletatt kommer til å klare en fødsel slik som det er nå. Må bare bli flinkere til å prioritere masse søvn fremover.
Ellers føler jeg på en del stress ifb. med «nesting» og følelsen av at det er mye som burde vært gjort. Bare unødvendig. Alt er egentlig på stell, det er bare den følelsen som har satt seg litt. Fødebagen er også delvis pakket.
Dager til termin: 31
Prosent fullført: 89 %
Neste time til JM/lege:
Kjønn: Jente
Symptomer/plager/humør: det er så lite å klage på (- utmattelsen). Koser meg fortsatt med magen og alt. Det blir så trist å aldri skulle få oppleve dette igjen. Prøver å nyte! Ting føles ikke tungt heller, enda, men det kommer sikkert mer mot slutten. Har dog hatt litt mer ubehagelige kynnere, og det kjennes ut som at hun sitter mer ned i bekkenet.
Tanker om fødsel: Nå nærmer det seg veldig. Forrige opplevelse var nærmest traumatisk og veldig langvarig, med tidlig vannavgang ved 37 uker og arrvev. Har fokus på positivitet, og at det mest sannsynlig skal gå mye bedre denne gangen! Arrvev skal være borte, og kanskje er jeg heldig, at det starter med rier denne gangen.
Har ellers lyst til å prøve badekar som smertelindring. Og er klar for å sette ned foten om det trengs for å ikke bli overkjørt denne gangen.
Helt utrolig nok så gruer jeg meg ikke. Tror det handler om at jeg vet hva jeg går til - det er noe betryggende med det i seg selv.

Nå nærmer det seg virkelig her! Helt surrealistisk. Hun kan komme om én uke eller typ 5, liksom. Er så spent. Har prøvd å få gjort litt bekkenøvelser og positive affirmasjoner i det siste. Sliter dog veldig med det jeg nå vil kalle ekstrem utmattelse. Hjelpes.. men holder da ut på et vis. Har bare begynt å bli litt bekymret for om denne kroppen i det heletatt kommer til å klare en fødsel slik som det er nå. Må bare bli flinkere til å prioritere masse søvn fremover.
Ellers føler jeg på en del stress ifb. med «nesting» og følelsen av at det er mye som burde vært gjort. Bare unødvendig. Alt er egentlig på stell, det er bare den følelsen som har satt seg litt. Fødebagen er også delvis pakket.
Dager til termin: 31
Prosent fullført: 89 %
Neste time til JM/lege:
- Time hos JM 25.03
Kjønn: Jente

Symptomer/plager/humør: det er så lite å klage på (- utmattelsen). Koser meg fortsatt med magen og alt. Det blir så trist å aldri skulle få oppleve dette igjen. Prøver å nyte! Ting føles ikke tungt heller, enda, men det kommer sikkert mer mot slutten. Har dog hatt litt mer ubehagelige kynnere, og det kjennes ut som at hun sitter mer ned i bekkenet.
Tanker om fødsel: Nå nærmer det seg veldig. Forrige opplevelse var nærmest traumatisk og veldig langvarig, med tidlig vannavgang ved 37 uker og arrvev. Har fokus på positivitet, og at det mest sannsynlig skal gå mye bedre denne gangen! Arrvev skal være borte, og kanskje er jeg heldig, at det starter med rier denne gangen.

Har ellers lyst til å prøve badekar som smertelindring. Og er klar for å sette ned foten om det trengs for å ikke bli overkjørt denne gangen.

Last edited: