Jeg prøvde også å holde meg på jobb lengst mulig, men jobber nå 50% og det har vært perfekt.
Det passer seg aldri å bli sykemeldt, men det viktigste er at du tenker på deg selv og helsa di (og babyen), jobben er der alltid
Klagetråden
- Trådstarter Poojenta
- Opprettet
Det passer seg aldri å bli sykemeldt, men det viktigste er at du tenker på deg selv og helsa di (og babyen), jobben er der alltid
Blør fortsatt 
Ikke mye, men nok.. ingen smerter, men murring som ved mensen. Blir nok en tur til legen imorgen tidlig for å ta UL og sjekke at alt er bra om det ikke går over. Skal egentlig dit på torsdag for oppfølging..
Ikke mye, men nok.. ingen smerter, men murring som ved mensen. Blir nok en tur til legen imorgen tidlig for å ta UL og sjekke at alt er bra om det ikke går over. Skal egentlig dit på torsdag for oppfølging..
Hva har du sagt til kolleger og ledelse? Jeg har så lyst til å holde dette for meg selv lengst mulig. Regner med alle forstår hva som er på gang hvis jeg sykemelder meg nåJeg prøvde også å holde meg på jobb lengst mulig, men jobber nå 50% og det har vært perfekt.
Det passer seg aldri å bli sykemeldt, men det viktigste er at du tenker på deg selv og helsa di (og babyen), jobben er der alltid
Det er helt sant! Kjenner formen er bedre i dag, etter å ha slappet godt av hele helgen
Jeg holdt det for meg selv frem til etter jeg hadde vært på ultralyd i uke 9. Lederen min fikk vite det når hun var tilbake fra ferie. Etter ultralyden fortalte jeg det til de som jobber nærmest meg og som ville bli «påvirket» av at jeg ble sykemeldt. De aller fleste sa at de hadde tenkt tanken om at jeg var gravidHva har du sagt til kolleger og ledelse? Jeg har så lyst til å holde dette for meg selv lengst mulig. Regner med alle forstår hva som er på gang hvis jeg sykemelder meg nå
Det er helt sant! Kjenner formen er bedre i dag, etter å ha slappet godt av hele helgen
Men jeg har vært veldig klar på at jeg ville være åpen om det hvis alt så bra ut på ultralyden. Gikk gjennom MA i mars, og da visste kun noen få det, og jeg kjente at veien tilbake til jobb var enda vanskeligere enn hvis flere hadde visst det
Nå skal det også sies at kollegaene mine har vært helt fantastiske, og har avlastet meg når jeg har trengt det
Men har veldig forståelse for at mange holder det for seg selv til etter uke 12. Det må man bare kjenne på selv!
Godt å høre at en rolig helg har gjort godt, det er viktig å lytte til kroppen
Andre med masse humørsvigninger? Har heldigvis en partner som har forståelse (til en viss grense) at det er mye hormoner i sving, men i dag var det ekstremt! I løpet av én time gikk jeg fra å være drittlei av hele mannen til å være superforelsket 
Sender jeg melding og han ikke svarer innen 10 minutter koker det i toppen (Ja, jeg vet jeg er urimelig) men om han da svarer på en koselig måte så er jeg "head over heels". Det er sååå slitsomt, og stakkars mann som får gjennomgå (nesten) daglig..
Sender jeg melding og han ikke svarer innen 10 minutter koker det i toppen (Ja, jeg vet jeg er urimelig) men om han da svarer på en koselig måte så er jeg "head over heels". Det er sååå slitsomt, og stakkars mann som får gjennomgå (nesten) daglig..Jeg har fulgt med gruppa her helt fra starte. Har mistet før, først i uke 6+5 og en MA 9+5.
De var rett etter hverandre og begge var i år. Det var den værste tiden i mitt liv og jeg jobber fortsatt med sjokket. Er må 8+2 og er redd hver eneste dag. Hver eneste gang jeg kjenner noe vått så må jeg løpe på do for å sjekke. Ser alltid på papiret i frykt. Men det er liten trøst etter en MA. Jeg er så nervøs og redd.
Jeg jobber 100% og vil holde ut på jobb frem til uke 12. Vil så gjerne kunne forklare de hvorfor jeg blir borte, men det klarer jeg ikke før uke 12, hvis det blir noe uke 12.
Hver dag er en evighet, men nå er jeg sliten. Jeg har begynt å bli sikkelig kvalm etter jeg har spist og kveldene ligger jeg bare i senga og prøver å ikke spy. Har også begynt å få vondt i bekkenet så vet hvor det går. Har en aktiv jobb som jeg elsker men jeg vet ikke om jeg orker mer og det er så vanskelig. Tenkt om jeg mister igjen, også har jeg vært sykemeldt for «ingenting»
Noen tanker om hva som er «riktig»? Eller hva andre ville gjort i min situasjon?
Er veldig glad dette forumet finnes. Selvom jeg aldri skriver så føler jeg at jeg kjenner mange av dere. Setter virkelig pris på at noen deler. Jeg holder igjen fordi jeg er redd sorgen blir enda større om jeg skal måtte «melde» meg ut herfra også..
De var rett etter hverandre og begge var i år. Det var den værste tiden i mitt liv og jeg jobber fortsatt med sjokket. Er må 8+2 og er redd hver eneste dag. Hver eneste gang jeg kjenner noe vått så må jeg løpe på do for å sjekke. Ser alltid på papiret i frykt. Men det er liten trøst etter en MA. Jeg er så nervøs og redd.
Jeg jobber 100% og vil holde ut på jobb frem til uke 12. Vil så gjerne kunne forklare de hvorfor jeg blir borte, men det klarer jeg ikke før uke 12, hvis det blir noe uke 12.
Hver dag er en evighet, men nå er jeg sliten. Jeg har begynt å bli sikkelig kvalm etter jeg har spist og kveldene ligger jeg bare i senga og prøver å ikke spy. Har også begynt å få vondt i bekkenet så vet hvor det går. Har en aktiv jobb som jeg elsker men jeg vet ikke om jeg orker mer og det er så vanskelig. Tenkt om jeg mister igjen, også har jeg vært sykemeldt for «ingenting»
Noen tanker om hva som er «riktig»? Eller hva andre ville gjort i min situasjon?
Er veldig glad dette forumet finnes. Selvom jeg aldri skriver så føler jeg at jeg kjenner mange av dere. Setter virkelig pris på at noen deler. Jeg holder igjen fordi jeg er redd sorgen blir enda større om jeg skal måtte «melde» meg ut herfra også..
Dine tanker er helt naturlige, og som en beskyttelse for det du frykter på bakgrunn av dine tidligere erfaringer!
Snakker av egen erfaring så er det utrolig slitsomt ikke klare å glede seg eller slappe av fordi du hele tiden venter på når det skal gå galt… Var på gjerdet lenge før jeg skrev noe her jeg og, av helt samme grunn
Jeg har også kjent på følelsen av å ikke ønske sykemelding for noe som ikke er sikkert at blir noe, men de aller fleste holder (mis)tankene sine for seg selv om du har vært sykemeldt.. Det har jeg hvert fall opplevd.
Men det høres ut som om du har godt med symptomer, hadde du det slik med MAen sist? Det kan også være betryggende, om du har mulighet, å ta en tidlig UL bare for å se at det «er noe» og om det utvikler seg slik det skal. Jeg har gjort det denne gangen, basert på tidligere dårlige erfaringer, og etter at jeg har sett et riktig utviklet foster i uke 9+, slapper jeg mer av.
Krysser fingrene for at du blir værende i gruppa hele veien!
Skjønner deg veldig godt! Sitter med veldig mange av de samme tankene etter MA i mars
Jeg så et bankende hjerte i august når jeg var 8+3, men har daglig tanker om «tenk hvis det ikke er der på neste ultralyd», og det er utrolig slitsomt.. Jeg var 100% sykemeldt sist fra jeg fant ut at jeg var gravid til ultralyden uke 12 pga formen, og når jeg da fant ut at jeg hadde hatt MA 6+6, så følte jeg meg så dum. Kroppen hadde fortsatt alle symptomer fra 6+6 og helt til jeg fant ut at jeg hadde mistet på ultralyd uke 12, kroppen lurte meg skikkelig!
Tror ingen kan si hva som er rett eller galt for deg, det må du kjenne på selv
Kanskje det hjelper å snakke om det med jordmor hvis du allerede har kontakt med dem?Krysser fingrene for at både du og jeg får gode nyheter i uke 12, og at vi kan starte å glede oss over mirakelet som skal vokse inni oss
Tror jeg nettopp SA…
Det bar leit å høre! Håper du har noen gode mennesker rundt deg
JaDet bar leit å høre! Håper du har noen gode mennesker rundt deg
Off, jeg hadde masse symptomer sist også, kanskje mer enn nå. Men jeg har hatt en ultralyd i uke 6+5 og skal igjen nå neste onsdag. Fryktelig lenge å vente, da vil jeg være 9+5. så jeg håper. Har ikke termin før 26 April, så jeg er langt bak mange av dere her. Spent på jobb og de neste uke. Krysser fingrene for oss alle.Dine tanker er helt naturlige, og som en beskyttelse for det du frykter på bakgrunn av dine tidligere erfaringer!
Snakker av egen erfaring så er det utrolig slitsomt ikke klare å glede seg eller slappe av fordi du hele tiden venter på når det skal gå galt… Var på gjerdet lenge før jeg skrev noe her jeg og, av helt samme grunn
Jeg har også kjent på følelsen av å ikke ønske sykemelding for noe som ikke er sikkert at blir noe, men de aller fleste holder (mis)tankene sine for seg selv om du har vært sykemeldt.. Det har jeg hvert fall opplevd.
Men det høres ut som om du har godt med symptomer, hadde du det slik med MAen sist? Det kan også være betryggende, om du har mulighet, å ta en tidlig UL bare for å se at det «er noe» og om det utvikler seg slik det skal. Jeg har gjort det denne gangen, basert på tidligere dårlige erfaringer, og etter at jeg har sett et riktig utviklet foster i uke 9+, slapper jeg mer av.
Krysser fingrene for at du blir værende i gruppa hele veien!
Førstebarn2023
Blir kjent med forumet
Jeg har også mistet to ganger i år...
Føler med deg
Jeg er redd hver dag. Er 9+1 nå.
Hadde litt lyserødt i utflod idag og får helt panikk. Men vet at det kan være normalt
Førstebarn2023
Blir kjent med forumet
Hvordan går det?Ja
Det er min største frykt, første SA var det bare såvidt litt på papiret også iløpet av natten var det ingen tvil. Håper virkelig det går bra! Jeg er veldig heldig å har en god lege som henviser meg til sykehuset og lar meg måle hcg for andre gang. Skal på ultralyd på onsdags, og det føltes som en evighet og fikk da hcg i går og i morgen. Du burde absolutt dra til legen og forklare følelsene dine.Jeg har også mistet to ganger i år...
Føler med deg
Jeg er redd hver dag. Er 9+1 nå.
Hadde litt lyserødt i utflod idag og får helt panikk. Men vet at det kan være normalt
Det går greit etter forholdene med oss, men det er jo trist. Vi hadde gledet oss til å bli tre og fortelle det til familie og venner. Vi har bestemt oss for å prøve igjen når muligheten kommer. Prøver å holde motet oppe og tenke positivt. Takk for at du spørHvordan går det?
Førstebarn2023
Blir kjent med forumet
Sender deg masse varme tankerDet går greit etter forholdene med oss, men det er jo trist. Vi hadde gledet oss til å bli tre og fortelle det til familie og venner. Vi har bestemt oss for å prøve igjen når muligheten kommer. Prøver å holde motet oppe og tenke positivt. Takk for at du spør
Førstebarn2023
Blir kjent med forumet
Hvordan gikk ultralyd??
Førstebarn2023
Blir kjent med forumet
Har hatt en forferdelig uke med bekymring siden jeg har mistet to ganger. Oppdaget lyserødt på papiret. Men det har heldigvis sluttet litt. Så håper inderlig Skal på ultralyd på lørdag.
Føler meg veldig gravid enda. Hatt følt meg veldig tung, tung pust, klarte nesten ikke å gå 15 min i går. Vet ikke om det er graviditet eller om jeg er mentalt utslitt. Har nesten ingen blod idag
Ømme pupper og veldig tung i pusten idag. Håper det er gode tegn. Men har bekymrer meg utrolig mye. Grugleder meg til lørdag. Da får jeg det endelige svaret
Føler meg veldig gravid enda. Hatt følt meg veldig tung, tung pust, klarte nesten ikke å gå 15 min i går. Vet ikke om det er graviditet eller om jeg er mentalt utslitt. Har nesten ingen blod idag
Ømme pupper og veldig tung i pusten idag. Håper det er gode tegn. Men har bekymrer meg utrolig mye. Grugleder meg til lørdag. Da får jeg det endelige svaret
Veldig brutalt å miste bare noen dager etter at det hadde sett bra ut på UL.. Sender dere mange gode tanker, godt å være to om det selv om det er du som merker det mest i kropp og sinn pga hormonene. Og prøve å tenke at det ikke skal være noe grunn til at det ikke går neste gang ut fra at du har mistet denne gangenDet går greit etter forholdene med oss, men det er jo trist. Vi hadde gledet oss til å bli tre og fortelle det til familie og venner. Vi har bestemt oss for å prøve igjen når muligheten kommer. Prøver å holde motet oppe og tenke positivt. Takk for at du spør