Jeg synes tiden går så utrolig sakte! Er bare kvalm, brekker meg hele tiden, kaster opp nå og da, gått ned i vekt (ikke illevarslende mye), har null energi og føler meg mer som en beholder enn et menneske. Er så utslitt nå! Begynt å sove dårligere og stresser, så baller det på seg.

Folk rundt meg sier: "ååå men du må bare kose deg, dette er jo en fantastisk tid!". Altså misforstå meg rett, jeg er overlykkelig for dette nurket i magen, men skal man få dårlig samvittighet også for å ikke "elske" plagene som følger med?

det var en liten klagesang fra meg