De sa etter rutine kan de ikke forsvaliggjøre igangsettelse fordi jeg er "sliten og har vondt og har angst, nå har jeg gått over termin så da kan jeg vente litt til" syns det er helt bak mål når det her ikke føles ut som et "normalt rutine tilfelle" men har ringt å grått i fortvilelse til de flere ganger, da jeg ikke får til å spise, kvalm og svimmel av blodtrykksfall hver dag, så mange rier +++ må bli fulgt over alt og det er så mange punkter liksom.Hva svarte de da, da du spurte?
Enig, jeg synes også det er merkelig at de ikke tar litt mer hensyn til mors psykiske helse i et tilfelle som ditt, er jo ikke sånn at du ber om igangsettelse eller keisersnitt i uke 36 på bekostning av baby liksom.
Fikk også beskjed om at de ikke ville ha så mye på planen i helgene, og at jeg skulle få ringe neste dag og få booket time hos lege til sjekk- neste dag fikk jeg kontrabeskjed og fikk ikke snakke med lege. Får heller ikke komme inn til samtale så de fsktisk får se status og ikke bare prat over tlf. Føler meg som en kasteball og "neste vakts problem".
De viderefører ikke beskjeder, skriver ikke ting opp i systemet/journal, så jeg må begynne hele historien min på nytt hver gang. Har sagt til samboer at nå har det vært så mye unødvendig rot fra de sin side, og forskjellige beskjeder hver gang at jeg er skeptisk på å ringe og faktisk også å føde der.
Det er flere ting også, så vi har bestemt oss for å føde her (neste sykehus er 2 timer unna) så reise hjem så fort som mulig, men så skrive klage til kommuneoverlege i etterkant at de må få bedre system. Har også satt på venterommet nede å ventet på å få komme inn til time tidligere i 1,5 time fordi de "hadde glemt av meg"





håper virkelig det snur raskt så jeg ikke risikerer å vente hjemme til siste liten grunnet lite plass i herberget
fult eller ikke, jeg kommer i god tid denne gang
vi ble liggende på fødestua i en del timer mens vi venta på at noen skulle dra fra barsel. Jeg har ikke født før så jeg vet ikke forskjellen, gjorde ikke meg noe