Klagetråd

Vi er akkurat like langt. Ingen fødsel i sikte. Satser på terminbaby :p men under sterk tvil det å :sad010
Skal innrømme at jeg var mentalt forberedt på å føde før termin siden førstemann kom tidlig, så jeg føler jeg er på overtid selv om jeg ikke har nådd termindato enda :p

Prøver å innstille meg selv på at jeg kan faktisk gå til 18. mai før jeg er på ordentlig overtid, og vil helst at kroppen skal sette ting i gang selv. Men det er tungt og kjedelig og daglige spørsmål fra familie og venner «om jeg kjenner noe enda» hjelper heller ikke…
 
38+1 nå og førstegangsfødende, går og venter på at baby skal feste seg. Ut fra sparkene har baby det ikke travelt med å komme ned i bekkenet, gitt! Her byttes det leie fra høyre til venstre rett som det er. Jeg er så utålmodig på å møte deg, kan du ikke bare komme ut snart? :shy: :Heartred
 
Min er også langt fra å feste seg, men siden dette er tredjemann så er det jo ikke sikkert han gjør det. I dag føltes det som han boret hodet skikkelig hardt ned i bekkenet mitt mens jeg gikk bortover gaten, var ganske vondt faktisk. Var på vei til en skoleavslutning og bar på en tung piknik-kurv mens jeg hadde med meg tre syvåringer, så ble litt satt ut. Slitsomt med alle spørsmål om hvordan det går også. Svarer som regel «går greit etter forholdene» eller «du skal få slippe å høre om alle mine plager».
 
Nå begynner det virkelig å tære på altså.. Termin igår og jeg er så sliten og lei av å ha vondt:( Hatt skikkelig intense modningsrier som dabber av på natta i to uker nå. Det er psykisk tungt og fysisk utmattende altsååå. Må trøste meg med at jeg ikke har barn fra før og kan ta det helt med ro og sove bort dagene :schocked028
 
Andre som sliter med pusten nå mot slutten? Jeg er veldig kortpustet og puster ekstremt dårlig når jeg ligger. Er veldig ubehagelig. Sliter med å snakke også..blir liksom andpusten. Føler helst for å sitte eller gå:confused:
 
Andre som sliter med pusten nå mot slutten? Jeg er veldig kortpustet og puster ekstremt dårlig når jeg ligger. Er veldig ubehagelig. Sliter med å snakke også..blir liksom andpusten. Føler helst for å sitte eller gå:confused:
Jeg sliter også med pusten, har forsåvidt gjort det hele tiden, men blir verre og verre :laughing002
 
Jeg sliter også med pusten, har forsåvidt gjort det hele tiden, men blir verre og verre :laughing002
Uff:hilarious: Husker det var slik i «starten» også. Men da mest andpusten ved bevegelse og snakking. Når jeg skal legge meg ned å hvile på sofaen på dagtid eller når jeg legger meg i senga for kvelden får jeg totalt panikk noen ganger, fordi jeg ikke greier å trekke pusten. Sykt ubehagelig. Alle innvollene presses mye nå..:hilarious:IMG_8225.jpeg
 
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli så irritert og lei av alle spørsmål og meldinger om «jeg føler noe enda» eller om «det er noe på gang snart». Satt ikke nok pris på at jeg fødte tidlig sist, slapp unna masse venting og mas. En ting er at de som skal passe storebror trenger å vite at fødselen er i gang, men for alle andre er det jo revnende likegyldig og alle skal selvfølgelig få beskjed når babyen er født.

Har til og med familiemedlemmer som forventer full og detaljert rapport etter kontroll hos jordmor. Glad jeg skal ha med mannen på trivselskontroll på sykehuset i morgen, så kan han finte unna de dummeste spørsmålene når vi kommer hjem igjen.
 
Haha ja den tegningen føltes veldig korrekt! Ja i starten er man «bare anpusten» og etter hvert presser den på lungene, jeg føler heldigvis ikke at det er så ille hvis jeg ligger på siden. Synes nesten det er verst når jeg står og sitter.
 
Har jaggu klart å unngå den verste tungpustetheten på slutten nå. Kjennes ut som babyen ligger nedi fanget i stedet for å trykke opp mot lungene...
 
Ble akutt drittlei av å være gravid det øyeblikket jeg bikka 37 fullgåtte uker. Har bare lyst å komme meg ut av huset uten å se ut som en flodhest og uten å få vondt etterpå.

Planen for sommeren er at vi skal ut minst en time hver dag, uansett vær.
 
Jeg er skikkelig lei meg. Hadde alle mulige tegn på fødsel som finnes. Lagt inn i uke 38+4 med gode rier og ble strippet for å få fødsel skikkelig i gang, sendt hjem for å slappe av dagen etterpå da ting hadde roet seg, og her er jeg -17 dager senere, 2 timer søvn hver dag, lagt hver dag og bare holdt ut- klarer så vidt å gå fra senga til do, og nå vil ikke sykehuset strippe eller sette igang før overtidskontroll på torsdag, og jeg sitter her fortsatt uten baby:sad010jeg har complex ptsd som motvirker oxytosin hormonene (de som lager rier) så hver dag setter riene skikkelig i gang, bare for å stoppe igjen etter titalls timer. Det er ekstremt tungt å gå på overtid, å ha vært i begynnende fødsel for å så gå ut igjen, og å se andre med termin senere i mai-juni få baby før meg. Ligger bare å har vondt å griner:sad015 litt fattig trøst å se at vi er flere som har det vondt sammen liksom:smiley-ashamed008
 
Last edited:
Jeg er skikkelig lei meg. Hadde alle mulige tegn på fødsel som finnes. Lagt inn i uke 38+4 med gode rier og ble strippet for å få fødsel skikkelig i gang, sendt hjem for å slappe av dagen etterpå da ting hadde roet seg, og her er jeg -15 dager senere, 2 timer søvn hver dag, lagt hver dag og bare holdt ut- klarer så vidt å gå fra senga til do, og nå vil ikke sykehuset strippe eller sette igang før overtidskontroll på torsdag, og jeg sitter her fortsatt uten baby:sad010jeg har complex ptsd som motvirker oxytosin hormonene (de som lager rier) så hver dag setter riene skikkelig i gang, bare for å stoppe igjen etter titalls timer. Det er ekstremt tungt å gå på overtid, å ha vært i begynnende fødsel for å så gå ut igjen, og å se andre med termin senere i mai-juni få baby før meg. Ligger bare å har vondt å griner:sad015 litt fattig trøst å se at vi er flere som har det vondt sammen liksom:smiley-ashamed008
Uff, dette var skikkelig trist lesing. Skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, men enn så lenge sender jeg masse gode tanker og håper noe skjer før overtidskontroll :Heartpink
 
Jeg er skikkelig lei meg. Hadde alle mulige tegn på fødsel som finnes. Lagt inn i uke 38+4 med gode rier og ble strippet for å få fødsel skikkelig i gang, sendt hjem for å slappe av dagen etterpå da ting hadde roet seg, og her er jeg -17 dager senere, 2 timer søvn hver dag, lagt hver dag og bare holdt ut- klarer så vidt å gå fra senga til do, og nå vil ikke sykehuset strippe eller sette igang før overtidskontroll på torsdag, og jeg sitter her fortsatt uten baby:sad010jeg har complex ptsd som motvirker oxytosin hormonene (de som lager rier) så hver dag setter riene skikkelig i gang, bare for å stoppe igjen etter titalls timer. Det er ekstremt tungt å gå på overtid, å ha vært i begynnende fødsel for å så gå ut igjen, og å se andre med termin senere i mai-juni få baby før meg. Ligger bare å har vondt å griner:sad015 litt fattig trøst å se at vi er flere som har det vondt sammen liksom:smiley-ashamed008
Ånei, så kjipt. :Heartred Trodde kanskje du hadde født jeg, siden jeg ikke hadde sett noen poster fra deg på en stund.
Det er jo en kjent sak at adrenalin fra stress og angst kan hemme oksytosin, har kjent på det selv. Men utrolig kjedelig når du bare vil at det skal starte.
Se bort i fra dette om det er et dårlig råd for deg. Men har du prøvd hypnobirth? Det er en rekke lydspor på Spotify og YouTube med ulike hypnobirth-instruksjoner, både for å slappe av før fødselen og for å håndtere smertene. Brukte det masse i dette og forrige svangerskap. For meg hjalp det mye for å liksom komme ut av mitt eget hode.

Uansett, du er veldig nær å treffe babyen din nå, håper det starter opp før torsdag. :Heartred:Heartred
 
Jeg er skikkelig lei meg. Hadde alle mulige tegn på fødsel som finnes. Lagt inn i uke 38+4 med gode rier og ble strippet for å få fødsel skikkelig i gang, sendt hjem for å slappe av dagen etterpå da ting hadde roet seg, og her er jeg -17 dager senere, 2 timer søvn hver dag, lagt hver dag og bare holdt ut- klarer så vidt å gå fra senga til do, og nå vil ikke sykehuset strippe eller sette igang før overtidskontroll på torsdag, og jeg sitter her fortsatt uten baby:sad010jeg har complex ptsd som motvirker oxytosin hormonene (de som lager rier) så hver dag setter riene skikkelig i gang, bare for å stoppe igjen etter titalls timer. Det er ekstremt tungt å gå på overtid, å ha vært i begynnende fødsel for å så gå ut igjen, og å se andre med termin senere i mai-juni få baby før meg. Ligger bare å har vondt å griner:sad015 litt fattig trøst å se at vi er flere som har det vondt sammen liksom:smiley-ashamed008
Uff stakkars deg! Sender deg en styrkeklem :Heartred
 
Jeg er skikkelig lei meg. Hadde alle mulige tegn på fødsel som finnes. Lagt inn i uke 38+4 med gode rier og ble strippet for å få fødsel skikkelig i gang, sendt hjem for å slappe av dagen etterpå da ting hadde roet seg, og her er jeg -17 dager senere, 2 timer søvn hver dag, lagt hver dag og bare holdt ut- klarer så vidt å gå fra senga til do, og nå vil ikke sykehuset strippe eller sette igang før overtidskontroll på torsdag, og jeg sitter her fortsatt uten baby:sad010jeg har complex ptsd som motvirker oxytosin hormonene (de som lager rier) så hver dag setter riene skikkelig i gang, bare for å stoppe igjen etter titalls timer. Det er ekstremt tungt å gå på overtid, å ha vært i begynnende fødsel for å så gå ut igjen, og å se andre med termin senere i mai-juni få baby før meg. Ligger bare å har vondt å griner:sad015 litt fattig trøst å se at vi er flere som har det vondt sammen liksom:smiley-ashamed008
Får så vondt av å lese dette... Blir så tydelig at mors helse ikke er viktig. Med hvilke krefter skal man føde når man blir gående sånn? Sender deg en klem og håper det starter skikkelig ganske snart.

Har erfaring med å gå på overtid. Endte opp med at jeg ikke greide å se noen fremtid og et ønske om å dø. Ble lagt inn på føden, men måtte likevel vente noen dager før jeg ble igangsatt...
 
Jeg er skikkelig lei meg. Hadde alle mulige tegn på fødsel som finnes. Lagt inn i uke 38+4 med gode rier og ble strippet for å få fødsel skikkelig i gang, sendt hjem for å slappe av dagen etterpå da ting hadde roet seg, og her er jeg -17 dager senere, 2 timer søvn hver dag, lagt hver dag og bare holdt ut- klarer så vidt å gå fra senga til do, og nå vil ikke sykehuset strippe eller sette igang før overtidskontroll på torsdag, og jeg sitter her fortsatt uten baby:sad010jeg har complex ptsd som motvirker oxytosin hormonene (de som lager rier) så hver dag setter riene skikkelig i gang, bare for å stoppe igjen etter titalls timer. Det er ekstremt tungt å gå på overtid, å ha vært i begynnende fødsel for å så gå ut igjen, og å se andre med termin senere i mai-juni få baby før meg. Ligger bare å har vondt å griner:sad015 litt fattig trøst å se at vi er flere som har det vondt sammen liksom:smiley-ashamed008
Uff, forstår at dette er skikkelig tøft og vanskelig å stå i :Heartred Ønsker deg masse lykke til videre, og sender en stor styrkeklem :Heartred
 
Ånei, så kjipt. :Heartred Trodde kanskje du hadde født jeg, siden jeg ikke hadde sett noen poster fra deg på en stund.
Det er jo en kjent sak at adrenalin fra stress og angst kan hemme oksytosin, har kjent på det selv. Men utrolig kjedelig når du bare vil at det skal starte.
Se bort i fra dette om det er et dårlig råd for deg. Men har du prøvd hypnobirth? Det er en rekke lydspor på Spotify og YouTube med ulike hypnobirth-instruksjoner, både for å slappe av før fødselen og for å håndtere smertene. Brukte det masse i dette og forrige svangerskap. For meg hjalp det mye for å liksom komme ut av mitt eget hode.

Uansett, du er veldig nær å treffe babyen din nå, håper det starter opp før torsdag. :Heartred:Heartred
Ja, å bli lagt inn I april å tro at du skulle få møte babyen etter 2 døgn, for å så gå så langt ut i mai har virkelig tatt på psyken:smiley-ashamed004 pluss at jeg er fryktelig dårlig, og må ha hjelp med alt:smiley-ashamed008 har så kraftige blodtrykksfall at jeg kan ikke være alene heller, så det tar veldig på.Har ikke hørt om hypnobirth før, men skal absolutt sjekke ut!! Vi har prøvd alt innenfor fornuftens grenser for å sette i gang naturlig, men jeg har laget for god boble tror jeg :smiley-ashamed004
 
Får så vondt av å lese dette... Blir så tydelig at mors helse ikke er viktig. Med hvilke krefter skal man føde når man blir gående sånn? Sender deg en klem og håper det starter skikkelig ganske snart.

Har erfaring med å gå på overtid. Endte opp med at jeg ikke greide å se noen fremtid og et ønske om å dø. Ble lagt inn på føden, men måtte likevel vente noen dager før jeg ble igangsatt...
Jeg spurte på sykehuset hva som er kriteriene for igangsettelse, og hvor langt det må gå utover mors helse før de er villige til å gjøre noe- for syns virkelig det er for drøyt. Satt oppå en pute halveis i senga, halveis på gulvet her om dagen i 30 min uten å klare å si ifra om at jeg trengte hjelp for alt var så vondt. Spurte også sykehuset om akkurat det samme i går, lurte på om hvordan jeg skulle klare å ha en god fødsel når jeg er så tappet for krefter, og har gått slik før påske, sa jeg har mistet livslysten totalt. Det verste for min del er å ikke klare å være tilstede i det hele tatt for de 2 andre jeg har fra før-og måtte sende de avgårde på barnevakt hele tiden. Veldig skuffet over at jeg får følelsen av å ikke bli hørt eller sett av sykehuset i det hele tatt. Blir det et barn til en gang, så blir det ikke på det sykehuset hvertfall. Takk og lov for fritt sykehus valg!
 
Jeg spurte på sykehuset hva som er kriteriene for igangsettelse, og hvor langt det må gå utover mors helse før de er villige til å gjøre noe- for syns virkelig det er for drøyt. Satt oppå en pute halveis i senga, halveis på gulvet her om dagen i 30 min uten å klare å si ifra om at jeg trengte hjelp for alt var så vondt. Spurte også sykehuset om akkurat det samme i går, lurte på om hvordan jeg skulle klare å ha en god fødsel når jeg er så tappet for krefter, og har gått slik før påske, sa jeg har mistet livslysten totalt. Det verste for min del er å ikke klare å være tilstede i det hele tatt for de 2 andre jeg har fra før-og måtte sende de avgårde på barnevakt hele tiden. Veldig skuffet over at jeg får følelsen av å ikke bli hørt eller sett av sykehuset i det hele tatt. Blir det et barn til en gang, så blir det ikke på det sykehuset hvertfall. Takk og lov for fritt sykehus valg!
Hva svarte de da, da du spurte?
Enig, jeg synes også det er merkelig at de ikke tar litt mer hensyn til mors psykiske helse i et tilfelle som ditt, er jo ikke sånn at du ber om igangsettelse eller keisersnitt i uke 36 på bekostning av baby liksom.
 
Back
Topp