Klagetråd

Har litt behov for å klage litt. Jeg begynner i ny jobb om 6 uker, og jeg er 11 uker på vei i dag. Ny arbeidsgiver vet ikke at jeg er gravid. Har så mange beskymringer for hvordan han skal ta det. Hvordan jeg skal fortelle det, når jeg skal fortelle det. Redd for å gi dårlig første inntrykk for arbeidsgiver men også kollegaer. Jeg googler og googler flere som har vært i samme situasjon men blir ikke klok. Bare får å gruer meg hver eneste dag og grubler så innmari..

Huff det er så grusomt å gå å gruble på sånt, selv må jeg ut å søke jobber da forrige arbeidsgiver sa meg opp når de fant ut at jeg var gravid med første mann. Men i din situasjon så trur jeg faktisk jeg ville tatt en prat med han før du begynner så han kan forberede seg litt hvis du skjønner. De har jo teknisk sett ikke lov å si deg opp, da gravide er beskyttet i arbeidsmiljøloven. Men trur det er større sjanse for at han kan bli sjokkert og sur om du plutselig dukker opp første dag og sier du er gravid. Trur ikke det finnes noen god fasit for hva du burde gjøre. Tenker bare høyt her hva jeg ville gjort om jeg var i din situasjon. :Heartred
 
Jeg vil klage litt på min kjære samboer som tydeligvis begynner å bli irritert på mine brekninger, min lave energi og min manglende evne til å hjelpe til i leiligheten. Jeg skjønner ham så syyyykt godt! Jeg er også irritert på meg selv, men jeg kan jo ikke noe for det. Føler meg dårlig.. vil gjerne bidra mer. Hjelper sikkert ikke at jeg glefser på han. Hehe.

Stort sett har vi det kjempefint, og han ordner og styrer alt og går på butikken når det trengs. Måtte bare klage litt hihi. Kjenner noen av dere andre til det samme, eller har dere 100% forståelsesfulle kjærester?
 
Huff det er så grusomt å gå å gruble på sånt, selv må jeg ut å søke jobber da forrige arbeidsgiver sa meg opp når de fant ut at jeg var gravid med første mann. Men i din situasjon så trur jeg faktisk jeg ville tatt en prat med han før du begynner så han kan forberede seg litt hvis du skjønner. De har jo teknisk sett ikke lov å si deg opp, da gravide er beskyttet i arbeidsmiljøloven. Men trur det er større sjanse for at han kan bli sjokkert og sur om du plutselig dukker opp første dag og sier du er gravid. Trur ikke det finnes noen god fasit for hva du burde gjøre. Tenker bare høyt her hva jeg ville gjort om jeg var i din situasjon. :Heartred
Takk for gode råd. Jeg skal ta det til meg, og gruble litt mer. Hehe.

Det er helt forferderlig å høre at du ble sagt opp med første mann. Å være gravid er en av damenes viktigste oppgaver for å bære generasjoner videre. Også er det så mye skam og tabu å være kvinne i arbeidslivet som blir straffet for å være gravid. Det er helt grusomt at man har disse beskymringene.

jeg sender deg varme tanker, og håper du kaprer ny jobb snart!
 
Jeg vil klage litt på min kjære samboer som tydeligvis begynner å bli irritert på mine brekninger, min lave energi og min manglende evne til å hjelpe til i leiligheten. Jeg skjønner ham så syyyykt godt! Jeg er også irritert på meg selv, men jeg kan jo ikke noe for det. Føler meg dårlig.. vil gjerne bidra mer. Hjelper sikkert ikke at jeg glefser på han. Hehe.

Stort sett har vi det kjempefint, og han ordner og styrer alt og går på butikken når det trengs. Måtte bare klage litt hihi. Kjenner noen av dere andre til det samme, eller har dere 100% forståelsesfulle kjærester?

Kjenner meg litt igjen altså! Men jeg tror det er vanskelig for de (i alle fall for min) å forholde seg til at jeg er gravid når han ikke ser det på meg eller kan selv føle det på kroppen. Det blir kanskje litt uvirkelig og fjernt, i hvertfall nå i starten. Men han prøver å forstå da og er jo verdens beste :)

Men her i helgen rakna det litt for meg. Vi har en del større husprosjekter vi må bli ferdige med, og jeg har så lyst til å bidra på alt og klare alt. Men det er ikke alltid like lett, i helgen var jeg så sliten og vondt i ryggen, men prøvde. Så var det sikkert noen velmenende tips og triks fra samboer, men da fikk han virkelig høre hvor sliten og vondt jeg hadde:hilarious: Og så grein jeg litt og så grein jeg litt for at jeg grein:hilarious: Det er jaggu ikke lett med disse hormonene:wtf: Men etter mitt lille utbrudd så tror jeg han har skjønt at jeg ikke klarer å få til alt på en gang (selvom jeg vil, er dårlig på å begrense meg).

Men det jeg vil klage litt på er at jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke orker ting eller klarer å gjøre de litt større husprosjektene. Jeg har så innmari lyst, men makter ikke og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet og dårlige tanker om meg selv og at jeg ikke duger til noe og er lat, etc.... Puh! Jeg blir nå litt oppgitt over meg selv og :hilarious:
 
Takk for gode råd. Jeg skal ta det til meg, og gruble litt mer. Hehe.

Det er helt forferderlig å høre at du ble sagt opp med første mann. Å være gravid er en av damenes viktigste oppgaver for å bære generasjoner videre. Også er det så mye skam og tabu å være kvinne i arbeidslivet som blir straffet for å være gravid. Det er helt grusomt at man har disse beskymringene.

jeg sender deg varme tanker, og håper du kaprer ny jobb snart!

Tusen takk:Heartred nå skal det sies at det faktisk var en kvinnelig daglig leder som sa med opp. Men det gikk overraskende fint, litt stress der og da. Men den bedriften behandlet ikke sine ansatte noe bra så var godt å bli ferdig med dem.
 
Kjenner meg litt igjen altså! Men jeg tror det er vanskelig for de (i alle fall for min) å forholde seg til at jeg er gravid når han ikke ser det på meg eller kan selv føle det på kroppen. Det blir kanskje litt uvirkelig og fjernt, i hvertfall nå i starten. Men han prøver å forstå da og er jo verdens beste :)

Men her i helgen rakna det litt for meg. Vi har en del større husprosjekter vi må bli ferdige med, og jeg har så lyst til å bidra på alt og klare alt. Men det er ikke alltid like lett, i helgen var jeg så sliten og vondt i ryggen, men prøvde. Så var det sikkert noen velmenende tips og triks fra samboer, men da fikk han virkelig høre hvor sliten og vondt jeg hadde:hilarious: Og så grein jeg litt og så grein jeg litt for at jeg grein:hilarious: Det er jaggu ikke lett med disse hormonene:wtf: Men etter mitt lille utbrudd så tror jeg han har skjønt at jeg ikke klarer å få til alt på en gang (selvom jeg vil, er dårlig på å begrense meg).

Men det jeg vil klage litt på er at jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke orker ting eller klarer å gjøre de litt større husprosjektene. Jeg har så innmari lyst, men makter ikke og da får jeg skikkelig dårlig samvittighet og dårlige tanker om meg selv og at jeg ikke duger til noe og er lat, etc.... Puh! Jeg blir nå litt oppgitt over meg selv og :hilarious:

åhhh det samme gjelder her!! Vi har fått lagt nytt gulv og skulle bære på plass alle møblene og det endte med at jeg ble stående å se på en sliten samboer som måtte bære det ene etter det andre, mens jeg nærmest lå i sofaen og så på, kvalm og vond..

Har kjempedårlig samvittighet! Men jeg tror også ting endrer seg når magen blir større og det blir lettere å se det på oss! Og selv den minste oppussing kan jo drive selv de beste par til vanvidd.
Lykke til !!! Prøv å legg fra deg dårlig samvittighet- herregud vi lager mennesker!!! Og det krever sitt ;-)
 
åhhh det samme gjelder her!! Vi har fått lagt nytt gulv og skulle bære på plass alle møblene og det endte med at jeg ble stående å se på en sliten samboer som måtte bære det ene etter det andre, mens jeg nærmest lå i sofaen og så på, kvalm og vond..

Har kjempedårlig samvittighet! Men jeg tror også ting endrer seg når magen blir større og det blir lettere å se det på oss! Og selv den minste oppussing kan jo drive selv de beste par til vanvidd.
Lykke til !!! Prøv å legg fra deg dårlig samvittighet- herregud vi lager mennesker!!! Og det krever sitt ;-)
Takk for gode ord :Heartred
Jeg prøver å legge fra meg dårlig samvittighet, og bidrar der jeg kan og når jeg kan. Nå har Svigermor vært med oss noen dager og hun er flink til å passe på meg :hilarious:

Jeg gleder meg jo til at magen vokser selv også så er det lettere å forstå for meg og :joyful: For det er ikke alltid jeg føler at jeg er gravid, selvom jeg er trøtt og uggen. Rart å tenke på at det vokser en liten en inni der!

Det er som du sier, vi lager et menneske! Og det tar jaggu på, og er det en gang man skal ta hensyn til seg selv og kroppens signaler så er det nå!
 
Er. Så. Lei. Av. Å. Være. Kvalm.
 
Denne morgenen er en kakofoni av symptomene jeg liker minst! Våknet supertidlig og var kvalm, fikk spist frokost, men kastet den opp, satte meg etterhvert ned for å jobbe, og begynte å fosssblø neseblod. Hjelpes.. er 14+3 i dag og veldig klar for bedre form :hungover:
 
I dag kjenner jeg at jeg har lyst til å klage litt! Gravid, ekstremt lite energi, kvalm og kaster opp innimellom. På toppen av det så har jeg fått bihulebetennelse som er så j*****! Får ikke sove om nettene pga den og sover knapt om dagen!
 
Kjenner at jeg må klage litt nu. Har svigerforeldrene på besøk i 14 dager. De har ikke sett meg tidligere i svangerskapet og jeg er 17. uker på vei nu. I går presterer svigermor å si: «Herregud, du har jo så stor mage allerede. Er du sikker på at du ikke venter tvillinger?» Jeg ble helt satt ut og paff. I dag klarer jeg ikke å slutte tenke på at jeg er FOR stor, noe som bare er tull. Jeg er jo ikke det. Hvorfor trur folk at de kan si hva som helst til gravide?!?!? :mad:
 
Kjenner at jeg må klage litt nu. Har svigerforeldrene på besøk i 14 dager. De har ikke sett meg tidligere i svangerskapet og jeg er 17. uker på vei nu. I går presterer svigermor å si: «Herregud, du har jo så stor mage allerede. Er du sikker på at du ikke venter tvillinger?» Jeg ble helt satt ut og paff. I dag klarer jeg ikke å slutte tenke på at jeg er FOR stor, noe som bare er tull. Jeg er jo ikke det. Hvorfor trur folk at de kan si hva som helst til gravide?!?!? :mad:
Akkurat det har jeg hørt ifra alle.. alle 3 svangerskapene :( min mor spurte om hvem som var størst av meg eller svigerinna mi i selskapet til minstemor.. når jeg var uke 13 og hun var nesten uke 30..:shifty:
 
Akkurat det har jeg hørt ifra alle.. alle 3 svangerskapene :( min mor spurte om hvem som var størst av meg eller svigerinna mi i selskapet til minstemor.. når jeg var uke 13 og hun var nesten uke 30..:shifty:

Åå, det er så frustrerende. Det er noe man aldri i livet ville funne på å si til ikke-gravide. Til gravide derimot, kan man visstnok si hva som helst…
 
Kjenner at jeg må klage litt nu. Har svigerforeldrene på besøk i 14 dager. De har ikke sett meg tidligere i svangerskapet og jeg er 17. uker på vei nu. I går presterer svigermor å si: «Herregud, du har jo så stor mage allerede. Er du sikker på at du ikke venter tvillinger?» Jeg ble helt satt ut og paff. I dag klarer jeg ikke å slutte tenke på at jeg er FOR stor, noe som bare er tull. Jeg er jo ikke det. Hvorfor trur folk at de kan si hva som helst til gravide?!?!? :mad:
Huff! Jeg skjønner meg ikke helt på folk altså! Har heldigvis ikke opplevd så mye sånn kommentarer selv. Utenom pappa da, som presterte å si "Sikker på at du ikke bare er tjukk da?", da jeg klagde meg litt over at magen ikke så ut som en gravidmage riktig ennå:hilarious: Men heldigbis har vi litt sånn humor i vår familie og jeg tåler det, men jeg vet ikke om jeg hadde tålt at hvem som helst kommenterte magen min uoppfordret altså!

Og jeg tror vi gravide helt fint klarer selv å kommentere våre egne mager! Jeg har jo tenkt helt på egenhånd at jeg har fått stor mage til å være førstegang (19+5 i dag), så trenger ikke andre kommenterer på det liksom!
 
Kjenner at jeg må klage litt nu. Har svigerforeldrene på besøk i 14 dager. De har ikke sett meg tidligere i svangerskapet og jeg er 17. uker på vei nu. I går presterer svigermor å si: «Herregud, du har jo så stor mage allerede. Er du sikker på at du ikke venter tvillinger?» Jeg ble helt satt ut og paff. I dag klarer jeg ikke å slutte tenke på at jeg er FOR stor, noe som bare er tull. Jeg er jo ikke det. Hvorfor trur folk at de kan si hva som helst til gravide?!?!? :mad:
Har det likedan jeg også. Men her fikk samboern ta seg en prat med sin mor(under forrige svangerskap), og etter det så ble det slutt på kommentarer!
Jeg skjønner ikke hvorfor folk MÅ kommentere. Har man ikke noe pent å si, så hold kjeft. Hormoner og unødvendige kommentarer er en dårlig match!:p
 
Har det likedan jeg også. Men her fikk samboern ta seg en prat med sin mor(under forrige svangerskap), og etter det så ble det slutt på kommentarer!
Jeg skjønner ikke hvorfor folk MÅ kommentere. Har man ikke noe pent å si, så hold kjeft. Hormoner og unødvendige kommentarer er en dårlig match!:p

Så godt å høre at det ikke bare er min svigermor som er på bærtur! Jeg tenker at man må være ekstra varsom med gravide. Det er så mye som skjer både fysisk og mentalt, at en liten kommentar kan gjøre stort inntrykk.
La meg alltid huske dette- uansett hvor gammel jeg måtte være! :)
 
Huff! Jeg skjønner meg ikke helt på folk altså! Har heldigvis ikke opplevd så mye sånn kommentarer selv. Utenom pappa da, som presterte å si "Sikker på at du ikke bare er tjukk da?", da jeg klagde meg litt over at magen ikke så ut som en gravidmage riktig ennå:hilarious: Men heldigbis har vi litt sånn humor i vår familie og jeg tåler det, men jeg vet ikke om jeg hadde tålt at hvem som helst kommenterte magen min uoppfordret altså!

Og jeg tror vi gravide helt fint klarer selv å kommentere våre egne mager! Jeg har jo tenkt helt på egenhånd at jeg har fått stor mage til å være førstegang (19+5 i dag), så trenger ikke andre kommenterer på det liksom!

Jaa, jeg er så enig med deg!! Jeg kan fint finne ut på egenhånd hvordan magen min er… Ikke kommenter den og ikke ta på den uten en invitasjon!
Nei huff, nu føler jeg meg litt streng altså. :joyful: Men jeg ville nok ikke reagert likedan om det var min egen mor som sa det. Da hadde jeg sikkert bare poengtert at sånt sier man ikke til gravide! Men når det er svigermor (som jeg har et litt trøblete forhold til, nettopp pga sånne tankeløse ting i fortiden også) så klarer jeg ikke å finne ut om hun bare sier sånt for å irritere meg eller om hun har total mangel på sosiale antenner…
 
Tenker mye på om eg skal ta influensa vaksine, jordmor anbefaler det sterkt! Hva gjør dere?? Redd all av vaksine når eg går gravid.
 
Tenker mye på om eg skal ta influensa vaksine, jordmor anbefaler det sterkt! Hva gjør dere?? Redd all av vaksine når eg går gravid.
Jeg tok den før helgen. Ingen bivirkninger foreløpig utenom litt øm arm de første par dagene. Covid-vaksinen har jeg ennå ikke tatt. Sitter litt lenger inne kjenner jeg :nailbiting:
 
Back
Topp