Klagetråd!

Må klage litt jeg også nå.. Er bare så lei av å vente på at mannen skal komme hjem. Vi har også en 3-åring som er ganske trass og krever sitt. jeg er sykemeldt 50 % på grunn av utmattelse og en krevende jobb. Hver dag drar mannen på jobb kl 07 og er ikke hjemme før 18. Han klager aldri hvis middagen ikke er ferdig når han kommer hjem og gjør alt for meg. Han er helt fantastisk. Likevel skulle jeg så gjerne ønske at han hvetfall kunne kommet hjem 16, eller til litt mer normal tid en dag i uka nå når jeg kun orker å ligge på sofaen! Eneste vi gjør når han kommer hjem er å spise middag før 3-åringen må legge seg. Heldigvis tar han av seg leggingen, men hadde ønsket at han ville være mer sammen med henne på ettermiddagen og avlastet meg litt også.. Konsekvensen av dette blir at jeg føler meg som en så dårlig mamma fordi jeg ikke orker å leke med henne og tålmodigheten min er SÅ elendig om dagen! Skjønner ikke hva jeg skal gjøre... Ønsker jo å være en mamma som har ork til å være med datteren sin..

Noen med litt lignende situasjon eller tips til hvordan jeg kan få litt bedre ork og utholdenhet?
 
Sitter og griner av dårlig samvittighet. Måtte be om å bytte ferieuker i barnehagen fordi jeg ikke klarer å ha lange dager med datteren min alene i to uker. Samboeren min må jobbe og ingen jeg kjenner har fri. Vi hadde egentlig masse kjekke planer, men mannen skal begynne i ny jobb og får ikke fri de ukene. Det blir jo ferie og masse kjekt to uker senere. Men det stikker så vondt å føle at jeg ikke klarer å finne på noe kjekt alene med datteren min. Hun er en veldig aktiv toåring og jeg har bekkensmerter og høyt blodtrykk:( heldigvis ikke lenge igjen.
Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet. Mannen min kan heller ikke ha ferie de 3 ukene bhg stenger i sommer for oppussing. Hans 2 kollegaer har pappaperm akkurat de ukene så da må han være på jobb. Har grinat meg til at moren min bruker 3 uker av sin ferie på å komme hit fra Sverige og hjelp til med min 2 åring. Orker absolutt ikke være alene med han hele dagene!
 
Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet. Mannen min kan heller ikke ha ferie de 3 ukene bhg stenger i sommer for oppussing. Hans 2 kollegaer har pappaperm akkurat de ukene så da må han være på jobb. Har grinat meg til at moren min bruker 3 uker av sin ferie på å komme hit fra Sverige og hjelp til med min 2 åring. Orker absolutt ikke være alene med han hele dagene!
Så snillt av moren din å komme og hjelpe deg. Det blir sikkert kjekt for både henne og sønnen din. Det er en krevende alder og de forstår ikke så mye av hva vi går igjennom. Jeg var innstilt på at denne sommeren ble tung. Men jeg håpte i lengden at det ikke skulle bli så ille allikevel. Må bare ta en dag om gangen. Håper tiden går fort..
 
Må klage litt jeg også nå.. Er bare så lei av å vente på at mannen skal komme hjem. Vi har også en 3-åring som er ganske trass og krever sitt. jeg er sykemeldt 50 % på grunn av utmattelse og en krevende jobb. Hver dag drar mannen på jobb kl 07 og er ikke hjemme før 18. Han klager aldri hvis middagen ikke er ferdig når han kommer hjem og gjør alt for meg. Han er helt fantastisk. Likevel skulle jeg så gjerne ønske at han hvetfall kunne kommet hjem 16, eller til litt mer normal tid en dag i uka nå når jeg kun orker å ligge på sofaen! Eneste vi gjør når han kommer hjem er å spise middag før 3-åringen må legge seg. Heldigvis tar han av seg leggingen, men hadde ønsket at han ville være mer sammen med henne på ettermiddagen og avlastet meg litt også.. Konsekvensen av dette blir at jeg føler meg som en så dårlig mamma fordi jeg ikke orker å leke med henne og tålmodigheten min er SÅ elendig om dagen! Skjønner ikke hva jeg skal gjøre... Ønsker jo å være en mamma som har ork til å være med datteren sin..

Noen med litt lignende situasjon eller tips til hvordan jeg kan få litt bedre ork og utholdenhet?
'Dårlige' mammaer er vi flere av her ser jeg :p Jeg har desverre ingen tips til bedre ork og utholdenhet da dette er totalt fraværende her også. Men jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din. Tror det beste er å gjøre som Saints skriver. Hun har fått moren til å komme og hjelpe til i sommer. Jeg har luftet muligheten for hjelp fra familie og venner. Og de stiller gjerne opp. Alle forstår at barn i den alderen er travle og krever mye. Og det passer ikke helt sammen med en tilstand som høygravid. Men samvittigheten derimot.. Må nok bare prøve å tenke at det er en kort periode og det går snart over. Da får to-treåringene våre mammaene sine tilbake :)
 
Kjenner meg grådig igjen i det dere skriver. Har en 6 åring og en 3 åring, vil så gjerne være fullstendig tilstede for de. Men skorter på energien. Får jo så innmari dårlig samvittighet. Også er de så grådig skjønne når de henter drikke til meg eller legger teppe over meg på sofaen. Da føler jeg meg som tidenes dårligste mamma. Og stakkars mannen min, han får bare kjeft han. Nei jeg håper jeg har mye å gi tilbake om 6 uker når minstegull er her:sorry:
 
Det er viktig å huske på at en fødsel ofte er veldig belastende uansett hvor godt det går. Som ett maraton eller vad sier de? I tillegg er tiden etter sikkert litt ekstra tung med barn fra før. Jeg tenker at jeg skal hvile meg opp til fødsel, er ikke interessert av å " holde ut" siden jeg kan få hjelp. Mamma bor her 3 uker og min svigermor lager middag til oss hver dag når barnet kommer så har vi en ting mindre å tenke på! Selvfølgelig har ikke alle tilgang til slik hjelp, men dere som har, spør om hjelp!
 
Våknet halv fem i morges med akutt mageknip. Så vondt at tårene trillet. Det varte i over 2 timer samtidig som en eksplosiv mage utartet seg. Heldigvis har smerten gitt seg, men beveger meg ikke langt i fra toalettet:( heldigvis ikke feber, men fy søren så sykt vondt det var og ubehagelig det er!:(
 
Våknet halv fem i morges med akutt mageknip. Så vondt at tårene trillet. Det varte i over 2 timer samtidig som en eksplosiv mage utartet seg. Heldigvis har smerten gitt seg, men beveger meg ikke langt i fra toalettet:( heldigvis ikke feber, men fy søren så sykt vondt det var og ubehagelig det er!:(
Å huff så grusomt! Var det luftsmerter? Jeg våkner ofte om natten av intense luftsmerter. Det er som om luften er sperret inne av babymagen. Det er så vondt at jeg klarer nesten ikke å røre meg.
 
Å huff så grusomt! Var det luftsmerter? Jeg våkner ofte om natten av intense luftsmerter. Det er som om luften er sperret inne av babymagen. Det er så vondt at jeg klarer nesten ikke å røre meg.
Nei, var ikke luftsmerter. Men, de kan være sykt intense om en får det og. Her hang det ene sammen med det andre. Hadde legetime i dag, men dette er noe de ikke "behandler"...en får beskjed om å få i seg veske osv. Var bare så sykt vondt når en ikke kan gjøre det som "normalt" ville hjulpet med tanke på at en har en liten i mage. Hun har vært ganske rolig i dag, men hun fikk vel sjokk i natt/morges stakkar:( :p
 
Kjenner jeg mister totalt motet. Har vert veldig i form hele svangerskapet og hatt veldig få plager... Fram til nå! Jeg er så sliten og tårene renner av utmattelse. Var hos jordmor før i dag og det eneste hun sa var at det var vanlig å bli litt sliten, men litt måtte jeg også tåle.. Har tilsammen vert sjukemeldt ei uke hele svangerskapet og det var pga lungebetennelse.. Jeg stiller alltid opp på jobb, dugnad osv i tillegg til eksamen osv som jeg har holdt på med i det siste.
Jeg skjønner jeg har overanstrengt meg litt, men siden jeg har holdt så godt før så er det ingen som tror jeg blir sliten nå.
Skal snart ut i ferie og de 3siste ukene får meg bare til å gråte. Jeg sover alltid på dagen så jeg skal være levende på kvelden. Alle forventer at jeg kommer på besøk og ordner hele tiden og jeg holder på å bli gal!

Ikke en gang samboer som pleier å forstå det meste skjønner meg nå. "Slutt å syt for du er så i form atte". Jeg vil så gjerne legge meg ned å sove resten av svangerskapet. Nevnte for jordmor at jeg tenkte på å sjukemelde meg selv om det sitter veldig langt inne, og fikk bare te svar at 3uker til burde jeg klare.. Alle forventet alt hele tiden og jeg knekker nesten sammen! Og nå er det jobbhelg..
Måtte bare få det ut!
 
Kjenner jeg mister totalt motet. Har vert veldig i form hele svangerskapet og hatt veldig få plager... Fram til nå! Jeg er så sliten og tårene renner av utmattelse. Var hos jordmor før i dag og det eneste hun sa var at det var vanlig å bli litt sliten, men litt måtte jeg også tåle.. Har tilsammen vert sjukemeldt ei uke hele svangerskapet og det var pga lungebetennelse.. Jeg stiller alltid opp på jobb, dugnad osv i tillegg til eksamen osv som jeg har holdt på med i det siste.
Jeg skjønner jeg har overanstrengt meg litt, men siden jeg har holdt så godt før så er det ingen som tror jeg blir sliten nå.
Skal snart ut i ferie og de 3siste ukene får meg bare til å gråte. Jeg sover alltid på dagen så jeg skal være levende på kvelden. Alle forventer at jeg kommer på besøk og ordner hele tiden og jeg holder på å bli gal!

Ikke en gang samboer som pleier å forstå det meste skjønner meg nå. "Slutt å syt for du er så i form atte". Jeg vil så gjerne legge meg ned å sove resten av svangerskapet. Nevnte for jordmor at jeg tenkte på å sjukemelde meg selv om det sitter veldig langt inne, og fikk bare te svar at 3uker til burde jeg klare.. Alle forventet alt hele tiden og jeg knekker nesten sammen! Og nå er det jobbhelg..
Måtte bare få det ut!
Tenk på deg selv og den lille. Trekk deg tilbake og kutt ned på besøkene. Når det gjelder å ordne ting, ville jeg sagt det samme der. Om du har møtt veggen nå så bør du kanskje vurdere sykemelding for du trenger den lille energien du mestrer til fødselen og tiden i etterkant❤️
 
Må få det ut...
Jeg har nettopp klikka i vinkel på broderen og faderen for at de forandrer mening, planer og hva som skal gjøres når og hvorfor KONSTANT. En sier en ting og andre sier noe annet og en vet ikke hva en skal forholde seg til. De hjelper med badet og det at der ikke er en plan de klarer å forholde seg til uten å hoppe så sykt frem og tilbake påvirker og når jeg kan ha rørlegger inn. De skulle og hjelpe til på kjøkkenet. Jeg klikka i vinkel for nå hadde de forandret retning igjen...broderen ble (kanskje forståelig nok) pissed off og stormet ut. Leiligheten er nå bombardert, har ett gedigent kjøleskap stående midt på kjøkkengulvet halvveis pakket ut, det gamle innebygde kjøleskapet står fremdeles der det alltid har stått...og de drar på ferie i 2 uker på mandag... Jeg er så innmari lei av å være fredsmegler og av å alltid måtte holde ting i tøylene for at ting skal gå fremover. Jeg er så innmari lei av å måtte be om hjelp til alt fordi jeg er alene. Tårene triller og jeg er bare så utrolig lei av alt (uten om den lille❤️) :(
 
Må få det ut...
Jeg har nettopp klikka i vinkel på broderen og faderen for at de forandrer mening, planer og hva som skal gjøres når og hvorfor KONSTANT. En sier en ting og andre sier noe annet og en vet ikke hva en skal forholde seg til. De hjelper med badet og det at der ikke er en plan de klarer å forholde seg til uten å hoppe så sykt frem og tilbake påvirker og når jeg kan ha rørlegger inn. De skulle og hjelpe til på kjøkkenet. Jeg klikka i vinkel for nå hadde de forandret retning igjen...broderen ble (kanskje forståelig nok) pissed off og stormet ut. Leiligheten er nå bombardert, har ett gedigent kjøleskap stående midt på kjøkkengulvet halvveis pakket ut, det gamle innebygde kjøleskapet står fremdeles der det alltid har stått...og de drar på ferie i 2 uker på mandag... Jeg er så innmari lei av å være fredsmegler og av å alltid måtte holde ting i tøylene for at ting skal gå fremover. Jeg er så innmari lei av å måtte be om hjelp til alt fordi jeg er alene. Tårene triller og jeg er bare så utrolig lei av alt (uten om den lille❤️) :(
Uff, ikke lett når det oppstår slike ting. Og hvertfall ikke når det er nær familie :( Sender deg en stor klem hvertfall ❤️
 
Klokken er 04:20 og jeg har enda ikke sovnet for natten.. Eier ikke energi om dagen, men rundt klokken 22-23 skrur bryteren seg på og jeg får så mye energi at jeg ikke klarer å sove.. :( Hjelper ikke på at det er lyst ute heller!
 
Klokken er 04:20 og jeg har enda ikke sovnet for natten.. Eier ikke energi om dagen, men rundt klokken 22-23 skrur bryteren seg på og jeg får så mye energi at jeg ikke klarer å sove.. :( Hjelper ikke på at det er lyst ute heller!
Håper du fikk sove og sover godt nå? ❤️
 
Klokken er 04:20 og jeg har enda ikke sovnet for natten.. Eier ikke energi om dagen, men rundt klokken 22-23 skrur bryteren seg på og jeg får så mye energi at jeg ikke klarer å sove.. :( Hjelper ikke på at det er lyst ute heller!
Jeg sovner lett om kvelden, men våkner alltid rundt 3.30, og kan da ligge våken i timesvis før jeg sovner igjen.. (Hvis jeg i det hele tatt gjør det)
 
Jeg sovner lett om kvelden, men våkner alltid rundt 3.30, og kan da ligge våken i timesvis før jeg sovner igjen.. (Hvis jeg i det hele tatt gjør det)

Det er så slitsomt.. De snakker jo om at kroppen forbereder seg osv, men jeg synes vi trenger all søvn vi kan få!
 
Back
Topp