Uff....kanskje vanskelig nå, men prøv å tenke positivt, du har aldri vært nærmere. Prøv å ikke bruk unødvendig energi på dårlig oppfølging på sykehuset (lettere sagt enn gjort, hadde nok klikka selv, men dessverre er det bare deg det går ut over :-/) kanskje mannen din kan ta seg av purring på personalet/sørge for fortgang på ting?Nå gir jeg snart opp!!! Er på dag nr 2 på sykehuset og ringte med godt mot føden nå på morgenen og får klar beskjed at det ikke blir tid til å sette meg igang idag heller....11 dager over termin og herved utslitt før fødselen er igang. Enda kan jeg jo risikere at det tar tid når jeg først blir satt igang og må være her på dagesvis. Unne ingen å måtte gå så langt over termin (og iallefall ikke 3 ganger). Begynner å få dårlige netter da jeg ligger å bekymrer meg for komplikasjoner og at noe skal skje lille (som har plutselig blitt roligere I magen). Det var dagens syt, gudene vet hva man skal gjøre for å få denne dagen til å gå...
Klagetråd!
- Trådstarter Sjokokvinne
- Opprettet
Sier til meg selv at det må være modning det er bra for
At det gjør noe for kommende fødsel. Om jeg ikke tenker sånn blir jeg helt motløs.
Har du? Har frista å skjelle ut den ene naboen flere ganger, men har holdt meg i skinnet hele tiden. Har heller reist bort.Jeg har flydd på naboen flere ganger, føler meg nesten dum etterpå. Og mannen tør ikke si meg imot
mannen tørr ikke si i mot han heller, men han har gitt klart uttryk for at han gleder seg til å få meg tilbake. Ja åååh. Det er så irriterende. Har fått høre den et par ganger i det siste. 'Trodde kanskje det var noe på gang siden du ikke svarte'. Hehe.Hvorfor tror folk automatisk at man er innlagt og i fødsel om man ikke tar telefonen? Er så lei av mas, vet at de mener det godt, men nesten så jeg skulle ønske jeg ikke hadde mobil
Hvorfor tror folk automatisk at man er innlagt og i fødsel om man ikke tar telefonen? Er så lei av mas, vet at de mener det godt, men nesten så jeg skulle ønske jeg ikke hadde mobil
Har hatt 5 stk i dag som har spurt om der er noe 'action'
nesten så en ikke gidder å gi beskjed når en har fødtDet hadde vært en morsom hevn. Vente til vi er hjemme fra sykehusetHar hatt 5 stk i dag som har spurt om der er noe 'action'
Lei av følelsen av og bli stukket opp i skrittet med heklepinne! I dag har det våre helt ekstremt. Hatt sånne anfall ofte igjennom dagen. Og et hav med ganger nå i kveld. Minner om den ene gangen jeg faktisk syntes det var vondt, og ta vannet.
Jeg hopper så til, og stønner høyt nå det skjer. Jeg holdt på, og gå ned i knestående mitt i en butikk i dag, og stønnet ut pga det gjorde så grusomt vondt når det uventet satte inn
Håper VIRKELIG at dette hjelper på modning, og ikke bare skal pine meg.
Jeg hopper så til, og stønner høyt nå det skjer. Jeg holdt på, og gå ned i knestående mitt i en butikk i dag, og stønnet ut pga det gjorde så grusomt vondt når det uventet satte inn
Håper VIRKELIG at dette hjelper på modning, og ikke bare skal pine meg.
Akkurat slik jeg også har det! Helt forferdelig! Pluss at jeg går som ei kråke...Lei av følelsen av og bli stukket opp i skrittet med heklepinne! I dag har det våre helt ekstremt. Hatt sånne anfall ofte igjennom dagen. Og et hav med ganger nå i kveld. Minner om den ene gangen jeg faktisk syntes det var vondt, og ta vannet.
Jeg hopper så til, og stønner høyt nå det skjer. Jeg holdt på, og gå ned i knestående mitt i en butikk i dag, og stønnet ut pga det gjorde så grusomt vondt når det uventet satte inn
Håper VIRKELIG at dette hjelper på modning, og ikke bare skal pine meg.
Jeg og, men går som en and...
Lei, deprimert og egoistisk
Jeg har enda tre dager til termin men er så lei og deprimert at det skulle ikke hvert lov. Siste uka har jeg fått høre av mange at "du kommer til å gå lenge over tiden" osv osv. Så har jeg de som sier "inatt skjer det" også skjer det ingen verdens ting. Også er det svigers og de som bare maser hele tiden "har det skjedd noe?", "noen tegn til fødsel?", "du må si ifra når fødselen starter da!"
Nei ingen ting skjer, nei jeg har ingen tegn, og NEI jeg har ikke planer om å ringe rundt til hele kontakt lista mi når fødselen starter.. Jeg kan si ifra når hun er ute.. Men er neppe det jeg tenker på når noe faktisk kommer til å skje..
Har også de som jeg egentlig ikke har noe særlig kontakt med som sender meldinger "går det bra?" "Har hun kommet?" Osv.. Ja sier jeg det går bra, (det går ikke bra jeg er kjempe lei), nei hun har ikke kommet, jeg skal si ifra når hun har kommet..
Hvorfor må alle mase så sinsykt?! Jeg er dritt lei alt av mas og mest av alt bekjente som må blande seg bare fordi de er nyskjerrige.. Føler meg egoistisk når jeg blir små irritert av enhver som blander seg nå.. Altså greit at folk lurer altså og er spente! Men forstår de ikke at den som er mest spent og utålmodig er meg! Og at det hjelper ikke at de maser...
Jeg er så lei av å gå gravid nå. Vil bare ha hun ut, jeg er kjempe redd for å gå på overtid da en bekjent mista barnet sitt 10dager over termin, alt var fint med barnet 9dager over termin. Når hun merket noe var galt på 10 dag viste det seg at babyen var død. Hadde de bare tatt satt hun igang tidligere eller tatt han ut dagen før hadde han sansynligvis levd nå. Ettersom alt var fint på alle ultralyder(også 9 dager over termin). Jeg er kjempe redd for at det skal skje meg..
Jeg går også å bekymrer meg over foreldrepenger da jeg søkte for 11uker siden og sjefen min ikke sendte inn inntektsopplysninger og sykemelding før forje uke. Å jeg begynte å mase i starten av juni. Jeg prøver å være så sparsom som mulig ettersom sjefen er et rotehue og jeg foreløpig står uten noe form for inntekt.. Så akkurat nå føler jeg alt går imot meg og jeg håper virkelig dette ordner seg fort og at jeg snart kan se lille i fin form.
De siste dagene har jeg vært sikkelig deprimert og lei meg. Og har ingen å snakke med da samboer jobber vekk og er borte fra søndag til fredag, og jeg ikke ønsker å plage noen andre.. Hjelper ikke snakke med venner når man bare får masse mer mas og spørsmål ut av det.
Er kjempe redd for å få fødselsdepresjoner. Høres det ut som om jeg er på god vei til å utvikle det?
Jeg har enda tre dager til termin men er så lei og deprimert at det skulle ikke hvert lov. Siste uka har jeg fått høre av mange at "du kommer til å gå lenge over tiden" osv osv. Så har jeg de som sier "inatt skjer det" også skjer det ingen verdens ting. Også er det svigers og de som bare maser hele tiden "har det skjedd noe?", "noen tegn til fødsel?", "du må si ifra når fødselen starter da!"
Nei ingen ting skjer, nei jeg har ingen tegn, og NEI jeg har ikke planer om å ringe rundt til hele kontakt lista mi når fødselen starter.. Jeg kan si ifra når hun er ute.. Men er neppe det jeg tenker på når noe faktisk kommer til å skje..
Har også de som jeg egentlig ikke har noe særlig kontakt med som sender meldinger "går det bra?" "Har hun kommet?" Osv.. Ja sier jeg det går bra, (det går ikke bra jeg er kjempe lei), nei hun har ikke kommet, jeg skal si ifra når hun har kommet..
Hvorfor må alle mase så sinsykt?! Jeg er dritt lei alt av mas og mest av alt bekjente som må blande seg bare fordi de er nyskjerrige.. Føler meg egoistisk når jeg blir små irritert av enhver som blander seg nå.. Altså greit at folk lurer altså og er spente! Men forstår de ikke at den som er mest spent og utålmodig er meg! Og at det hjelper ikke at de maser...
Jeg er så lei av å gå gravid nå. Vil bare ha hun ut, jeg er kjempe redd for å gå på overtid da en bekjent mista barnet sitt 10dager over termin, alt var fint med barnet 9dager over termin. Når hun merket noe var galt på 10 dag viste det seg at babyen var død. Hadde de bare tatt satt hun igang tidligere eller tatt han ut dagen før hadde han sansynligvis levd nå. Ettersom alt var fint på alle ultralyder(også 9 dager over termin). Jeg er kjempe redd for at det skal skje meg..
Jeg går også å bekymrer meg over foreldrepenger da jeg søkte for 11uker siden og sjefen min ikke sendte inn inntektsopplysninger og sykemelding før forje uke. Å jeg begynte å mase i starten av juni. Jeg prøver å være så sparsom som mulig ettersom sjefen er et rotehue og jeg foreløpig står uten noe form for inntekt.. Så akkurat nå føler jeg alt går imot meg og jeg håper virkelig dette ordner seg fort og at jeg snart kan se lille i fin form.
De siste dagene har jeg vært sikkelig deprimert og lei meg. Og har ingen å snakke med da samboer jobber vekk og er borte fra søndag til fredag, og jeg ikke ønsker å plage noen andre.. Hjelper ikke snakke med venner når man bare får masse mer mas og spørsmål ut av det.
Er kjempe redd for å få fødselsdepresjoner. Høres det ut som om jeg er på god vei til å utvikle det?
Har du snakket med noen om frykten for den lille med tanke på å gå over tiden? Ville kanskje gjort det og ikke la dem overkjøre deg med "det går nok helt fint" før du faktisk føler det selv.
Forstår veldig godt det med foreldrepenger. Tok en evighet her og. Har du ringt NAV og spurt om de har fått alle de riktige dokumentene? Da vet du at der ikke er noe som mangler.
Jeg synes du har all rett til å være egoistisk. Vi er i sluttfasen. Vi er høygravide. Og, vi er hormonelle. Vi har lov.
Sender deg en stor klem
Tusen takk sender en stor klem tilbakeHar du snakket med noen om frykten for den lille med tanke på å gå over tiden? Ville kanskje gjort det og ikke la dem overkjøre deg med "det går nok helt fint" før du faktisk føler det selv.
Forstår veldig godt det med foreldrepenger. Tok en evighet her og. Har du ringt NAV og spurt om de har fått alle de riktige dokumentene? Da vet du at der ikke er noe som mangler.
Jeg synes du har all rett til å være egoistisk. Vi er i sluttfasen. Vi er høygravide. Og, vi er hormonelle. Vi har lov.
Sender deg en stor klem
Ja jeg har fortalt jordmor om det men får bare høre at "det går bra, og at de fleste førstegangsfødene går over tiden" ikke mye trøst i det.
Jeg ringte nav på mandag å fikk beskjed om at arbeidsgiver ikke har sendt inn sin del. Han ringte meg på torsdag å sa at alt var sendt inn. Men kan ta opp til 9 dager sa dama fra nav, fra det var sendt til det var registrert. Så ringer igjen til fredag og krysser fingrene for at alt er i orden da
men begynner å bli veldig utålmodig på lille og svar på søknaden. Så sjekker nav sine sider omtrent annahver time hele "arbeidsdagen" i håp om svar på at alt er i orden!
Samboer vil plutselig ikke ha sex lengre.. Jeg har prøvd å snakke med han om det, og har til og med spurt rett ut om han ikke tenner på meg lengre. Får bare til svar at han føler det ikke er godt for meg, og at han er redd for at jeg skal få vondt?? Men da sier jeg jo ifra!? Virker som han bare kommer med unnskyldninger... Hjelper ikke på at jeg føler meg som en strandet hval med oppblåst hufse og numme pupper Gleder meg SÅ masse til å få kroppen og formen min sånn nogenlunde tilbake!!!
Gleder meg SÅ masse til å få kroppen og formen min sånn nogenlunde tilbake!!!
Masing fra familie, venner, og bekjente vet jeg ALT om. Det klikka, for meg til slutt i 2014. Spurte rett ut om de faktisk trodde jeg ville glemme, og si i fra når jeg hadde født! Grrr
Jeg har lært at jeg sier ikke nøyaktig termin men, plusser på 2 uker ekstra, jeg har lært og ikke si i fra når ting er på gang, eller når vi drar på sykehuset, og jeg har lært at jeg ikke ringer før ETTER Lille faktisk er ute. Og ting har roet seg litt etter fødselen. Ellers blir det masing om man ikke oppdaterer ofte nok, om man ikke hører noe tror dem noe er gått galt, og dem maser, og forstyrrer når jeg trenger å fokusere på fødsel, og mannen bør ha fokus på meg. IKKE klarer folk å holde kjeft, og la vi få gleden av å dele nyheten om fødselen selv først heller!
Jeg har gått over 4 av 4 ganger så langt, og på det lengste 15 dager!
Det var helt grusomt. Mitt søskenbarn mistet ei perfekt jente på overtid.
Og ja det lå skikkelig i bakhodet mitt så den frykten vet jeg ALT om !
Gangen etter i 2014 gikk jeg 7 dager over termin. Jeg merket faktisk at noe var galt, på dag 5, ble verre dag 6, men ble ikke hørt. Jeg ble ikke tatt inn på kontroll på føden når jeg ringte inn. Jeg ble bett om å ringe fastlegen min, og bli henvist av henne på en FREDAG!!!!!! På OVERTID!!
Min lege hadde til, og med sagt at nå var det tlf rett til føden om det var noe. Nå var jeg fødens ansvar. Jeg sa det til til JM i tlf, og jeg sa at å komme igjennom på tlf til fastlegen på en fredag ikke er mulig. De har møter, og ikke tlf tid osv den dagen. Det brydde hun seg fint lite om. Jeg som hadde føtt 3 barn før, og ALDRI ropt ulv ulv ble ikke hørt på.
Det jeg merket var at babyen var stresset, og hadde veldig høy puls. Hele magen min pumpet pga av baby... Til og med mannen min så det. Og jeg fant frem angelsound, og fikk bekreftet det med den også. Men komme inn til kontroll fikk jeg ikke nei. Alt i meg av varsellamper sa at noe ikke stemte. Heldigvis for meg så gikk jeg i fødsel av meg selv dagen før jeg skulle inn, for igangsetting. Var hjemme hele dagen i mens riene tok seg opp. Og når jeg omsider kom inn på føden pga det var så vondt, og tett med rier at jeg ikke turte å være hjemme lenger hadde jeg 4 cm, og flere kanter. JM så at baby slet, og tok vannet som var helt jæ*^*#% i farge. Og jeg fikk navlesnor fremfall så baby måtte ut nå! Mannen ble gjentatte ganger bett om å ringe i snora pga jeg skulle bli sent til haste KS, men ingen lege kom. JM ga opp, og sa nå må jeg være stygg med deg, og be deg presse på ren viljestyrke. Jeg skal hjelpe deg så godt jeg kan med å utvide åpning, og holde unna kantene. Vi må bare få baby ut nå. Så med 4 cm åpning fikk jeg henne ut. Hadde kun fått være 30 min på sykehuset også var hun født!
Når JM så baby ble hun helt sjokka, og sa jeg hadde hatt helt rett om at baby var stresset, og burde blitt tatt inn på kontroll når jeg ringte. Hele baby var dekket av flere dager gammel basj som hadde satt seg skikkelig, og farget hele hennes hud.
Så overtid er IKKE noe jeg setter pris på, eller tar lett på!
Mitt råd er til dere som går på overtid om noe føles feil så ikke la noen stoppe dere fra, og dra inn på føden. Jeg kommer til å ringe inn denne gang også, men da for å si vi kommer, og dere skal ta en grundig kontroll av meg. Jeg lar meg aldri avvise igjen av en bedre vitende JM på en telefon!
Dette kunne fått et helt annet utfall.
Nå må dere ikke tro at det er normalt, og føde med 4 cm åpning heller, for JM hadde aldri bett meg gjøre det om det ikke hadde våre for at jeg hadde født flere ganger før (3 ganger). Det innrømte hun.
Faktum er at overtid går bra i flertallet av gangene, og det minner jeg meg selv på for vær dag som går etter termin er passert. Jeg håper jeg slipper overtid nå i mitt 5. svangerskap, men tviler sterkt på det.
Jeg har lært at jeg sier ikke nøyaktig termin men, plusser på 2 uker ekstra, jeg har lært og ikke si i fra når ting er på gang, eller når vi drar på sykehuset, og jeg har lært at jeg ikke ringer før ETTER Lille faktisk er ute. Og ting har roet seg litt etter fødselen. Ellers blir det masing om man ikke oppdaterer ofte nok, om man ikke hører noe tror dem noe er gått galt, og dem maser, og forstyrrer når jeg trenger å fokusere på fødsel, og mannen bør ha fokus på meg. IKKE klarer folk å holde kjeft, og la vi få gleden av å dele nyheten om fødselen selv først heller!
Jeg har gått over 4 av 4 ganger så langt, og på det lengste 15 dager!
Det var helt grusomt. Mitt søskenbarn mistet ei perfekt jente på overtid.
Og ja det lå skikkelig i bakhodet mitt så den frykten vet jeg ALT om !
Gangen etter i 2014 gikk jeg 7 dager over termin. Jeg merket faktisk at noe var galt, på dag 5, ble verre dag 6, men ble ikke hørt. Jeg ble ikke tatt inn på kontroll på føden når jeg ringte inn. Jeg ble bett om å ringe fastlegen min, og bli henvist av henne på en FREDAG!!!!!! På OVERTID!!
Min lege hadde til, og med sagt at nå var det tlf rett til føden om det var noe. Nå var jeg fødens ansvar. Jeg sa det til til JM i tlf, og jeg sa at å komme igjennom på tlf til fastlegen på en fredag ikke er mulig. De har møter, og ikke tlf tid osv den dagen. Det brydde hun seg fint lite om. Jeg som hadde føtt 3 barn før, og ALDRI ropt ulv ulv ble ikke hørt på.
Det jeg merket var at babyen var stresset, og hadde veldig høy puls. Hele magen min pumpet pga av baby... Til og med mannen min så det. Og jeg fant frem angelsound, og fikk bekreftet det med den også. Men komme inn til kontroll fikk jeg ikke nei. Alt i meg av varsellamper sa at noe ikke stemte. Heldigvis for meg så gikk jeg i fødsel av meg selv dagen før jeg skulle inn, for igangsetting. Var hjemme hele dagen i mens riene tok seg opp. Og når jeg omsider kom inn på føden pga det var så vondt, og tett med rier at jeg ikke turte å være hjemme lenger hadde jeg 4 cm, og flere kanter. JM så at baby slet, og tok vannet som var helt jæ*^*#% i farge. Og jeg fikk navlesnor fremfall så baby måtte ut nå! Mannen ble gjentatte ganger bett om å ringe i snora pga jeg skulle bli sent til haste KS, men ingen lege kom. JM ga opp, og sa nå må jeg være stygg med deg, og be deg presse på ren viljestyrke. Jeg skal hjelpe deg så godt jeg kan med å utvide åpning, og holde unna kantene. Vi må bare få baby ut nå. Så med 4 cm åpning fikk jeg henne ut. Hadde kun fått være 30 min på sykehuset også var hun født!
Når JM så baby ble hun helt sjokka, og sa jeg hadde hatt helt rett om at baby var stresset, og burde blitt tatt inn på kontroll når jeg ringte. Hele baby var dekket av flere dager gammel basj som hadde satt seg skikkelig, og farget hele hennes hud.
Så overtid er IKKE noe jeg setter pris på, eller tar lett på!
Mitt råd er til dere som går på overtid om noe føles feil så ikke la noen stoppe dere fra, og dra inn på føden. Jeg kommer til å ringe inn denne gang også, men da for å si vi kommer, og dere skal ta en grundig kontroll av meg. Jeg lar meg aldri avvise igjen av en bedre vitende JM på en telefon!
Dette kunne fått et helt annet utfall.
Nå må dere ikke tro at det er normalt, og føde med 4 cm åpning heller, for JM hadde aldri bett meg gjøre det om det ikke hadde våre for at jeg hadde født flere ganger før (3 ganger). Det innrømte hun.
Faktum er at overtid går bra i flertallet av gangene, og det minner jeg meg selv på for vær dag som går etter termin er passert. Jeg håper jeg slipper overtid nå i mitt 5. svangerskap, men tviler sterkt på det.
Samboer vil plutselig ikke ha sex lengre.. Jeg har prøvd å snakke med han om det, og har til og med spurt rett ut om han ikke tenner på meg lengre. Får bare til svar at han føler det ikke er godt for meg, og at han er redd for at jeg skal få vondt?? Men da sier jeg jo ifra!? Virker som han bare kommer med unnskyldninger... Hjelper ikke på at jeg føler meg som en strandet hval med oppblåst hufse og numme pupper
Det er noen menn, som ikke tør å innrømme at de synes det er litt ekkelt og ha sex på slutten når baby er så stor. Og ja noen er ikke helt komfortable med og ha sex med en gravid i det hele tatt.
Her har Mannen mindre sexlyst enn meg.
Fordi han må være opplagt, og ha fått nok søvn, for og ha overskudd. Og han må ha mye søvn
Har ikke hatt sex på flere mnd nå vi Han lovet meg senest i går at jeg skal få på freddan, men tror det ikke før jeg opplever det. Har sagt rett ut at jeg savner det fælt. Og hadde trengt det for lenge siden. Føle den nærheten, og den gode tilknytningen som kjærester. Han koser, og stryker på meg. Vi sovner mot hverandre i mens vi holder hender, eller stryker hverandre. Men sex er å forblir et stort savn likevel, for meg.Jeg merker det går ut over selvfølelsen min at han ikke vil/orker. Men, prøver og si det er bare mine teite tanker som lurer meg. For når vi omsider har sex så er det ingen som har fått meg til å føle meg så sexy, og deilig som det han gjør
Og når vi bare koser uten sex så får han meg til å føle at jeg er den fineste lekreste dama i hele verden da også. Hjelper dog lite når jeg er, eller blir kåt av kosingen da
Det er noen menn, som ikke tør å innrømme at de synes det er litt ekkelt og ha sex på slutten når baby er så stor. Og ja noen er ikke helt komfortable med og ha sex med en gravid i det hele tatt.
Her har Mannen mindre sexlyst enn meg.
Fordi han må være opplagt, og ha fått nok søvn, for og ha overskudd. Og han må ha mye søvn
Jeg merker det går ut over selvfølelsen min at han ikke vil/orker. Men, prøver og si det er bare mine teite tanker som lurer meg. For når vi omsider har sex så er det ingen som har fått meg til å føle meg så sexy, og deilig som det han gjør
Og når vi bare koser uten sex så får han meg til å føle at jeg er den fineste lekreste dama i hele verden da også. Hjelper dog lite når jeg er, eller blir kåt av kosingen da
Skal vel egentlig ikke klage, siden vi har hatt sex frem til for noen uker siden.. men det er sant som du sier, han er jo den som får meg til å føle meg sexy ellers
Han har selv sagt uoppfordret at det ikke plager han med sex bare fordi jeg er gravid, men alle kan vel forandre mening, og jeg må jo respektere det.. Vi har hele livet på oss til å ha sex, tenker nå jeg.. etter å ha sovet litt på det 
Det skjer noe i hodet da man passerer termindato