Klagetråd

Jeg er bare så sur så sur.. Jeg å sambo hadde en avtale, den overholdt han virkelig ikke! Å så snør det å snør å snør.. Å så diskuterer vi flytting. Fordi jeg ikke trives der vi bor. Kjenne ingen, vi har ingen venner der, ingen familie eller noe. Ensomt! Jeg ville ikke vært foruten ungen min. Han er virkelig det beste som har hendt meg! Men pappaen er jeg ikke helt sikker på fortiden!
Kunne tenkt meg å bytta ut faren til unga i dag jeg og....
 
M
Synes det er vanskelig å si i fra til familien hans. Føler det er hans oppgave. Han har bare gjort alt verre i dag med å kjefte på meg..
Skjønner det er vanskelig. Har vært i dine sko. Min sambo ble såra og snurt på meg fordi jeg ikke likte at hans familie, spesielt svigermor og svigerinne, overkjørte meg. Han følte seg mellom barken og veden, og tok det heller ut på meg enn å si fra til sine. Det er fortsatt ikke bra, men litt bedre. Måtte snakke med svigermor selv fordi han ikke klarte det. Hun tok det overraskende pent, selv om hun ikke forstod helt. Skjønner at situasjonen er vanskelig. Det gjør vondt, men man må gjøre noen vanskelig valg. Det viktigste å spørre seg selv med er om en kan leve med dette. Dessverre kan man ikke forandre andre, bare seg selv. Da mener jeg ikke at du skal forandre deg for dem slik at de kan fortsette slik, men forandre på hvordan du vil forholde deg til det og dem. Hvor mye får de holde på sånn? Hvis en ikke sier fra, hvordan vet de at de gjør feil og ut fra det ta hensyn? Var derfor jeg tok det direkte med svigermor. Før jeg skulle snakke med henne forestilte jeg meg henne som bittelita, som teskjekjærringa. Da ble hun slett ikke skummel. Finn noe som funker for deg, tenk deg en diger, kjekk bodyguard som bærer denne lille teskjekjærringa etter nakken og setter henne på en stol, og sett en klasskolbe over henne. Hun blir liten og ufarlig og det som kommer ut fra henne av negative ord, hører du knapt pga glasset mellom deg selv og henne. Og de negative ordene går i retur til hehe. Neste gang du treffer henne, se henne for deg liten og med glasset mellom dere. Hennes negative ord og formaninger stopper i glasset og når deg ikke. Gjør deg fri fra dette tullet deres. Vis hvem du er. Spill knallpositiv, men si fra saklig og høflig hvis noen overkjører deg. Eks; Nei takk for tilbudet, men dette er mitt privilegium som barnets mor å få bestemme. Eller takk for forslaget, men vi/jeg ønsker å ha det / gjøre det sånn.
Ble kanskje forvirrende dette, men jeg syntes dette funket.
Da min svigermor plutselig informerte meg nylig, fra det blå. om at hun hadde bestilt dåpskaka, sa jeg; Nei men det er da min oppgave som mamma til dåpsbarnet å gjøre. Det ble noen jammen jammen, og hun ble snurt og såra. Etter besøket tok sambo opp med henne at dette med dåpskaka ville naturlig nok jeg ordne med selv, og da avbestille hun den hun hadde bestilt..for hun ville ikke lage ufred pga en kake...som om jeg var grådig og vanskelig, men det driter jeg i. Det er ikke hun og sambo som skal organisere dåp her. Sånt bør alle svigermødre og deres sønner forstå. Visse privilegier tar man bare ikke fra en mor. Iallefall ikke uten å tilby seg først ;-)
Håper du får en fin dag i morgen. Hev hodet og ha fokus på at du skal ha en flott opplevelse av dåpen til ditt barn, og overse det som kan ødelegge det. Ønsker deg masse lykke til. Klem
 
Han tar ikke flaske:( Sover ennå håper han er super sulten når han våkner
Har ikke ammet siden kl 13!!!!!!!!! Han bare hylskriker når jeg prøver.
Hva skal jeg gjøre??? Nå har han skriki nesten en time og sovnet sv utmattelse, men han våkner sikkert snart igjen!
Hmmm, jeg opplevde dette med førstemann, i den tida alt blir så spennende rundt dem. Hadde ikke tid til pupp, bare vred seg vekk i sinne og ville kun se på alt som skjedde rundt. Det ordna seg etter mange timer da det ble roligere i huset. Da var hun kjempesulten.
Ellers kan det jo være noe du har spist som den kjenner smaken av? Og ikke likte. Eller ny deodorant, dusjsåpe... At lukten blir feil? Vanskelig å si. Håper det ordner seg :-)
 
M
Skjønner det er vanskelig. Har vært i dine sko. Min sambo ble såra og snurt på meg fordi jeg ikke likte at hans familie, spesielt svigermor og svigerinne, overkjørte meg. Han følte seg mellom barken og veden, og tok det heller ut på meg enn å si fra til sine. Det er fortsatt ikke bra, men litt bedre. Måtte snakke med svigermor selv fordi han ikke klarte det. Hun tok det overraskende pent, selv om hun ikke forstod helt. Skjønner at situasjonen er vanskelig. Det gjør vondt, men man må gjøre noen vanskelig valg. Det viktigste å spørre seg selv med er om en kan leve med dette. Dessverre kan man ikke forandre andre, bare seg selv. Da mener jeg ikke at du skal forandre deg for dem slik at de kan fortsette slik, men forandre på hvordan du vil forholde deg til det og dem. Hvor mye får de holde på sånn? Hvis en ikke sier fra, hvordan vet de at de gjør feil og ut fra det ta hensyn? Var derfor jeg tok det direkte med svigermor. Før jeg skulle snakke med henne forestilte jeg meg henne som bittelita, som teskjekjærringa. Da ble hun slett ikke skummel. Finn noe som funker for deg, tenk deg en diger, kjekk bodyguard som bærer denne lille teskjekjærringa etter nakken og setter henne på en stol, og sett en klasskolbe over henne. Hun blir liten og ufarlig og det som kommer ut fra henne av negative ord, hører du knapt pga glasset mellom deg selv og henne. Og de negative ordene går i retur til hehe. Neste gang du treffer henne, se henne for deg liten og med glasset mellom dere. Hennes negative ord og formaninger stopper i glasset og når deg ikke. Gjør deg fri fra dette tullet deres. Vis hvem du er. Spill knallpositiv, men si fra saklig og høflig hvis noen overkjører deg. Eks; Nei takk for tilbudet, men dette er mitt privilegium som barnets mor å få bestemme. Eller takk for forslaget, men vi/jeg ønsker å ha det / gjøre det sånn.
Ble kanskje forvirrende dette, men jeg syntes dette funket.
Da min svigermor plutselig informerte meg nylig, fra det blå. om at hun hadde bestilt dåpskaka, sa jeg; Nei men det er da min oppgave som mamma til dåpsbarnet å gjøre. Det ble noen jammen jammen, og hun ble snurt og såra. Etter besøket tok sambo opp med henne at dette med dåpskaka ville naturlig nok jeg ordne med selv, og da avbestille hun den hun hadde bestilt..for hun ville ikke lage ufred pga en kake...som om jeg var grådig og vanskelig, men det driter jeg i. Det er ikke hun og sambo som skal organisere dåp her. Sånt bør alle svigermødre og deres sønner forstå. Visse privilegier tar man bare ikke fra en mor. Iallefall ikke uten å tilby seg først ;-)
Håper du får en fin dag i morgen. Hev hodet og ha fokus på at du skal ha en flott opplevelse av dåpen til ditt barn, og overse det som kan ødelegge det. Ønsker deg masse lykke til. Klem

Joda, jeg prøver å ha fokuset på dattera mi og tenke at jeg skal gjøre det neste ut av det. Men føler det ikke skal være nødvendig å måtte gjøre det beste ut av det. Jeg vil jo faktisk være fornøyd med den.
Svigermor er veldig hyggelig og jeg har ingenting imot henne. Jeg vet hun bare mener ting godt, men hun har en tendens til å ta litt for mye styringen på ting fordi samboeren min lar henne få lov. Og jeg synes det burde være han som sier i fra til henne om det, ikke jeg. Hadde jeg ikke likt henne hadde jeg syntes det hadde vært lettere å si i fra. Nå er jeg mer redd for at jeg skal virke som ei bitch hvis jeg sier i fra.
Jeg følte dåpen var i ferd med å gå denne veien lenge før vi dro hit, men samboeren min forsikret meg om at jeg og han skulle planlegge sammen. Vi gjorde det, vi skreiv ei liste over hva som skulle serveres å spise og hvordan dåpskaka skulle se ut. Resultatet ble ei ufattelig stygg kake og ingenting av det vi hadde skrevet opp på lista. Hun hadde nemlig handlet inn før vi kom og det var forsent å handle inn nytt. Er så utrolig misfornøyd med maten.. kaka sa jeg i fra om at ble drit stygg og det er jeg glad for. Endte med at hun løp øya rundt for å finne noen andre som kunne lage kake. Fikk heldigvis ei annen kake i siste liten og den ble faktisk veldig fin. I tillegg fikk jeg laget ferdig prinsessekaka.
Det som plager meg mest er at samboeren lar henne få lov til å styre sånn. Spesielt siden han vet hvor mye dåpen betyr for meg. Jeg vil at den skal være perfekt og blir utrolig stressa når jeg ikke har kontrollen. Han vet også at jeg synes det kan være vanskelig for meg å si i fra når jeg blir overkjørt.
Uansett takk for gode råd <3 må vel bare prøve å si i fra om ting selv, er jo klart å tydelig at ikke samboeren kommer til å gjøre det. Nå er det jo forseint med den maten da..
 
Når du drar opp rullgardina og håper på lettere overskyet, men blir møtt av snøvær :( :mad:
 
Hatt vondt i hodet siden jeg satte inn pstaven 6 mars :( lurer på når det går over..
 
Joda, jeg prøver å ha fokuset på dattera mi og tenke at jeg skal gjøre det neste ut av det. Men føler det ikke skal være nødvendig å måtte gjøre det beste ut av det. Jeg vil jo faktisk være fornøyd med den.
Svigermor er veldig hyggelig og jeg har ingenting imot henne. Jeg vet hun bare mener ting godt, men hun har en tendens til å ta litt for mye styringen på ting fordi samboeren min lar henne få lov. Og jeg synes det burde være han som sier i fra til henne om det, ikke jeg. Hadde jeg ikke likt henne hadde jeg syntes det hadde vært lettere å si i fra. Nå er jeg mer redd for at jeg skal virke som ei bitch hvis jeg sier i fra.
Jeg følte dåpen var i ferd med å gå denne veien lenge før vi dro hit, men samboeren min forsikret meg om at jeg og han skulle planlegge sammen. Vi gjorde det, vi skreiv ei liste over hva som skulle serveres å spise og hvordan dåpskaka skulle se ut. Resultatet ble ei ufattelig stygg kake og ingenting av det vi hadde skrevet opp på lista. Hun hadde nemlig handlet inn før vi kom og det var forsent å handle inn nytt. Er så utrolig misfornøyd med maten.. kaka sa jeg i fra om at ble drit stygg og det er jeg glad for. Endte med at hun løp øya rundt for å finne noen andre som kunne lage kake. Fikk heldigvis ei annen kake i siste liten og den ble faktisk veldig fin. I tillegg fikk jeg laget ferdig prinsessekaka.
Det som plager meg mest er at samboeren lar henne få lov til å styre sånn. Spesielt siden han vet hvor mye dåpen betyr for meg. Jeg vil at den skal være perfekt og blir utrolig stressa når jeg ikke har kontrollen. Han vet også at jeg synes det kan være vanskelig for meg å si i fra når jeg blir overkjørt.
Uansett takk for gode råd <3 må vel bare prøve å si i fra om ting selv, er jo klart å tydelig at ikke samboeren kommer til å gjøre det. Nå er det jo forseint med den maten da..
Skjønner deg godt
Håper dåpdagen tross alt ble en fin dag,:-)
 
Idag er jeg en hormonell b***h. Sinna på alle, overtolker alt, griner av ingenting og er generellt lite kjekk å være omkring. Dritthormoner! Mannen er lik, så her har syklusene syncet. Stakkars lille pjokken vår som må være omkring oss akkurat nå...
 
Vurderer å dra på hytta i morgen men gruer meg til å kjøre to timer med mini, og siden vi må ha med vogn og alt må vi kjøre to biler.... Blæhhhh
 
Klager litt over at jeg har null tålmodighet med 4 åringen som er på det værste hvorfor det stadiet:(
 
Klager litt over at jeg har null tålmodighet med 4 åringen som er på det værste hvorfor det stadiet:(
 
Altfor kaldt i hytta til å stå opp. Bikkja ligger i stua så da blir det vel 101 om jeg står opp, så da må jeg bare ligge og vente på at gubben på gjesterommet våkner....
 
Tenkte egentlig juble litt for at vi som har hatt 8-10 møkkbleier HVER dag i nesten 4 mnd endelig har har hatt fri fem dager. Men fy fader for en som kom nå. Skjønner at han smilte som en sol etterpå;)
 
Back
Topp