B
*Blenda*
Guest
Jeg skal ikke si at jeg har rosenrøde dager, langt i fra.
Men tenker jeg bare negativt så blir alt helt jævlig...
Klem
Men tenker jeg bare negativt så blir alt helt jævlig...
Klem
Klagemuren
- Trådstarter Kålormen
- Opprettet
junibebi89
Gift med forumet
Ja.. hmm. Mulig at jeg blir så glad når jeg har fine dager, og gjør masse rart, også når det da plutselig går nedenom og hjem senere, så er jeg ikke så innstilt på "nederlaget" om du skjønner.. hm.. for tenker hele tiden Jess nå blir det bra! Hvordan håndterer du det? Kanskje jeg kan lære litt og være bedre rustet fremover...
Kanskje er trikset og.. ikke bli for glad heller liksom? Bare.. bli i sofaen og ikke gjøre noe men da mest sannsynlig slippe å ha vondt senere.. men er jo ikke noe gøy å bli i sofaen.. Usj..
junibebi89
Gift med forumet
Og masse klemm til deg <3
B
*Blenda*
Guest
Mitt første svangerskap var mye tøffere psykisk enn dette, dette er nr 3 så jeg visste hva jeg gikk til.
Det skjer veldig mye med en kropp på de 9 mnd, og man er ikke litt klar for det som skjer, på tv ser joen graviditet helt magisk ut, og ser du gravide ute så føler du at de STRÅLER, men det er jo ikke sånn.
Det er jo en "parasitt" inni kroppen som tærer på alt ved deg.
Men det tar nå en gang 40 uker Pluss/minus.. så vi må jo bare tenke at "dette er en tilstand nå, og den går over"..
For min del så prøver jeg å fylle tiden med hyggelige saker som ikke tar så mye energi, tenke at jeg er svært heldig som får muligheten til å bære fram barna mine, ikke alle er så heldig.
Vi har jo mye å være takknemlig for..
Bruk de gode dagene for alt de er verdt, de kan hjelpe deg litt gjennom de vonde dagene
Tenk positivt, dette er jo et mirakel..
Kan love deg at når ungen er på utsiden så savne du litt å ha den trygt på innsiden... lover
junibebi89
Gift med forumet
Mitt første svangerskap var mye tøffere psykisk enn dette, dette er nr 3 så jeg visste hva jeg gikk til.
Det skjer veldig mye med en kropp på de 9 mnd, og man er ikke litt klar for det som skjer, på tv ser joen graviditet helt magisk ut, og ser du gravide ute så føler du at de STRÅLER, men det er jo ikke sånn.
Det er jo en "parasitt" inni kroppen som tærer på alt ved deg.
Men det tar nå en gang 40 uker Pluss/minus.. så vi må jo bare tenke at "dette er en tilstand nå, og den går over"..
For min del så prøver jeg å fylle tiden med hyggelige saker som ikke tar så mye energi, tenke at jeg er svært heldig som får muligheten til å bære fram barna mine, ikke alle er så heldig.
Vi har jo mye å være takknemlig for..
Bruk de gode dagene for alt de er verdt, de kan hjelpe deg litt gjennom de vonde dagene
Tenk positivt, dette er jo et mirakel..
Kan love deg at når ungen er på utsiden så savne du litt å ha den trygt på innsiden... lover
Her var det mange fine tanker og ord <3.
Ja kan tenke meg at man vet mye mer hva man går til og er mer forberedt psykisk i 2 og 3 svangerskap. Nei nettopp, det var faktisk sånn jeg trodde det kom til å bli (vet det er skikkelig barnslig og teit men.. hva visste jeg om dette..) og jeg var jo den trenings +kostholds dama før jeg ble gravid og tenkte å stå med den svære bollemagen og ta mange kg på knebøy.. for mamma var jo ikke dårlig i det hele tatt. Så tenkte jeg at ja, da blir sikkert jeg og sånn! Ja spot on.. det er som en parasitt,- når det er sånn her man blir..
Flink og smart du er som fyller tiden med så hyggelige ting du kan
. Det er viktig å kunne ha det litt fint! Hehe hmm ja har hørt det at det blir jo bare mer bekymringer når den kommer ut, men da slipper du i hvertfall alle plagene attpåtil. Da er det liksom "bare" bekymringene..Takk for mye oppmuntrende tanker
Klemm <3