1 fødsel, kastet opp fra riene startet til ungen var ute (ca 10 timer). Fikk væskebehandling intravenøst, da jeg var helt tom og alt kom opp. Synes det var veldig ubehagelig selvfølgelig, og gruer meg til ny fødsel (med tvillinger denne gangen). Har kastet opp mer i dette svangerskapet enn forrige, så det er vel ikke til å unngå (hvis det har noen sammenheng). Men det blir som det blir, stoler veldig på jordmor og helsepersonell på sykehuset, og at kroppen klarer det. Det føltes nesten som en naturlig del av fødselen, såklart ikke behagelig, men er jo lite ved fødselen som er behagelig før lille nurket blir lagt på brystet [emoji4]