Kanskje vi faktisk aldri får barn. Jeg er redd. (Nå gravid med sæddonor)

[BegynteIVF2021]

22.11.24, GRAVID!!! Termin, 09.08.25. Sæddonor for første gang, kan det være vår reddende engel?

Kjære dagbok.

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal tro. Eller gjøre. Eller håpe på for fremtiden...

Etter at testen i dag var negativ, 11dpo, føler jeg at jeg må skrive ned tankene mine fremover for å klare å fortsette.

Oppsummering:

Mannlig faktor.

7 uttak (3 offentlig og 4 privat).
7 avbrutte forsøk.
11 innsett.
4 SA/MA/kjemisk, inkl 1 MA som krevde at jeg tok abort.

Jeg har gjennomgått hysteroskopi, lapraskopi, endometrietest og gentestblodprøve, uten funn.
Mannen har gjennomgått urologi og gentestblodprøve, uten funn, men de fant store skader da han tok DNA-fragmentasjonstest. Han er nærmest steril.

Vår historie:
Vi startet å prøve i 2020. Ingenting skjedde på nesten et år. Vi søkte hjelp av det offentlige høsten 2020 og fikk forsamtale med Riksen i januar 2021. Jeg trodde så naivt på at dette skulle gi oss et barn ganske kjapt. Jeg er egentlig en ganske positiv og optimistisk person, men jeg var selvfølgelig også spent. Og nervøs. Og usikker. Vi har valgt å ikke være åpne om vår IVF til de fleste. Våre familier vet ikke.

Uttak 1:
Tidlig i mai 2021 startet jeg på hormoner. Merket ingenting til humørsvingninger eller slikt og syntes det vanskeligste var å være satt på lang protokoll med nesespray. Det føltes som jeg sprayet i en evighet. Litt søtt å se tilbake på nå, at én måned skulle føles slik. Naivt. I begynnelsen av juni hadde jeg uttak. Jeg hadde ved en feil bare fått 1g Paracet før uttaket og legen som utførte behandlingen var under opplæring og kunne ikke bruke nåla presist, så det ble mye rot og prøving og feiling. Stikk stikk stikk. Au au au. Jeg trenger ikke å skrive hvor vondt uttaket var. Men 12 egg ut! 8 modne. 6 befruktet. 2 klarte seg til dag 2. Én ble satt inn dag 2 og den andre fryst. Jeg ble ikke gravid. Så skulle vi ha fryseforsøk da.

Og her begynte vår reise for alvor. Nå skulle jeg forstå hvor vanskelig det å lage barn kan være for enkelte.
Pga dårlig kommunikasjon mellom legene på Riksen og uenigheter mellom dem skulle jeg nå få 7 avbrutte forsøk på rad det kommende året. Den ene sa én ting og en annen lege sa noe annet. Ulike leger kunne gi ulik informasjon midt i syklusen og gjøre om på behandlingen uten å sjekke journalen, noe som resulterte i at det selvfølgelig ble avbrutt... Jeg husker også den gangen jeg utviklet en folikkeog styrt syklus og de avbrøt forsøket, så kommer en annen lege neste syklus og sa at de kunne jo bare punktert folikkelen forrige syklus... Hos privatklinikken senere har de sagt at utviklingen av folikkel bare er bra. Jaha, javel ja. Ikke lett å bli klok på disse tingene. Men jeg skjønte at nå måtte jeg begynne å skrive ned hva de sa og følge med og ikke være redd for å rette på dem selv om de er leger og skal vite best.
Det ble innsett til slutt da, et år etter uttaket. Negativ test.

Uttak 2:
Ny stimulering. Lang protokoll igjen. 10 egg ut. 3 utviklet seg som normalt til dag 2. 1 satt inn fersk og 2 fryst. Negativ test. Negativ test. Kjemisk. Under innsettet som ble kjemisk fikk sykepleieren som bar embryoet i strået hosteanfall som varte hele innsettet og hun holdt seg ikke for munnen. Jeg ble syk etter innsettet...

Uttak 3:
Ny stimulering. Legefeil gjorde at jeg ble satt til å ta eggløsningssprøyte flere dager for tidlig. Ett egg ut. Ble i det minste dyrket til blastocyst denne gangen, 4AA. Dessverre ingen graviditet. Alle offentlige forsøk var nå brukt opp. Vi måtte gå privat.

Uttak 4:
Kjøp av 3-pakk, i vår situasjon med vår historie føltes det helt selvfølgelig å kjøpe så mye vi kunne. Vi var ganske sikker på at vi skulle trenge hele pakken, men håpet selvfølgelig at vi ikke skulle trenge det.

Kort protokoll og 7 egg ut, 6 modne. 3 blastocyster, inkl 1 dag 6 blasto. 4AB, 4BA, 4BB. Totalfrys. Innsett av 4AB blasto i styrt syklus. GRAVID!!! Herregud for en følelse! Jeg skalv og kunne nesten ikke tro det! Pengene for full pakke var glemt samme sekund og jeg følte meg bare så lykkelig. Én time etter at jeg fant ut av egen graviditet fant jeg ut at en god venninne også var gravid! Men så kom sjokket. Blodprøven viste litt svak hcg-stigning... innenfor referansene, men med dobling hver 2,5 dag. Jeg leste masse på nettet om at bare hcg stiger så er det et godt tegn. Og den gjorde jo det. Jeg lastet ned en app for å se utviklingen av barnet og sjekket prosent for hvor sannsynlig det var at det skulle gå bra ut ifra hvor langt man var på vei. Uten blødning og med så mange symptomer som jeg tross alt hadde så tenkte jeg at det kunne gå bra. Men på ultralyd ble det konstatert at det ikke var liv likevel.

Måtte ta abort. Ble sendt hjem med Cytotec. Den kommende uken var helt jævelig. Jeg var i sjokk!!! Og det ble ikke bedre av at tablettene ikke fungerte. Det tok en uke før utstøtingen skjedde og sammentrekningene i livmoren var helt grusomme! Alt kom ut samtidig og rett etter at alt var falt ut var smertene borte. Den natten ble det ikke mye søvn, men på formiddagen påfølgende dag fikk jeg melding av min venninne som var på legevakten pga blødninger. Det endte i abort for henne også den dagen. Men hun visste ikke at jeg var gravid, jeg vil ikke si noe før jeg er i uke 12. Men jeg passet på barna hennes mens hun var på legevakten. Det er jo ikke slik at kvinner i krise blir prioritert på legevakten akkurat, så hun kom ikke hjem før barna var lagt den kvelden. Jeg lurte på om jeg skulle si noe om min egen graviditet og abort da, men vurderte det til at det ikke passet seg.

Jeg fikk ikke mensen før langt uti november. og det betydde av jeg ikke rakk nytt innsett av en eskimo i desember fordi klinikken er julestengt. Så det måtte bli i januar. God jul liksom... jeg var fortsatt helt tom innvendig og pyntet juletreet alene... Innsettet ble på bursdagen til en venninnes barn. For ja, som du skjønner så har "alle" rundt meg barn. Det er selvfølgelig koselig det, men også en ekstrem tilleggsbelastning. Men jeg tenkte at det var positivt å ha innsett og så omgås barn etterpå. HCG på testdagen var sterkere enn sist jeg ble gravid! Men det endte i kjemisk.
Jeg begynte å bli desperat og jeg spurte klinikken om jeg kunne ha nytt innsett syklusen etter, i februar. Jeg burde kanskje ventet, men jeg hadde innsett. Endte i kjemisk igjen. Min venninne som mistet samtidig som meg tidligere ble gravid på nytt denne måneden og har termin om 3 uker.

Uttak 5:
Vi ville snu alle steiner og ba om en DNA-fragmentasjonstest av mannens sperm. Viste store skader! Hvorfor har ingen sjekket dette før? Hvorfor må vi være de som tar initiativ til å gå litt mer i dybden? Det er privat og vi betaler jo for testen!
Ble anbefalt TESA.

Pga min syklus og påskeferie fikk vi ikke satt i gang nytt forsøk før mai... Kort protokoll. 5 eggposer vokste som normalt. En av legene ga meg dato for å sette eggløsningssprøyte 3 dager for tidlig, så her måtte vi passe på og ba om en ny vurdering av annen lege etter å ha regnet på eggenes størrelse da vi kom hjem. 4 eggposer ble konstatert tomme på uttaksdagen. Det ble bare 1 egg ut der altså. Vi betalte 10-15k for TESA for dette ene egget. Det forteller kanskje noe om desperasjonen som nå har satt kloa i oss. Dessverre utviklet ikke embryoet seg normalt og det ble ikke innsett. Med mannens dårlige kvalitet har vi fått høre at det er et "numbers game" for oss. Ett egg gir veldig dårlige odds.

Måtte kjøpe ny pakke hos klinikken. Pengene flyr!!!

Uttak 6:
Pga sommerstengt måtte vi igjen vente et par ekstra måneder før oppstart av ny runde. Man blir vant til å vente. Eller nei, det blir man ikke. Men man må bare holde ut. 4 eggposer, 3 eggposer inneholdt modne egg. Vi ble plutselig anbefalt å ikke utføre TESA likevel, betalte vi 10-15k for ingenting sist? Kan ikke tenke på det nå. Alle eggene befruktet selv om mannens sædprøve var ekstremt dårlig. Men bare én utviklet seg godt nok til innsett og det er det innsettet jeg nå har testet negativt etter nå og som gjør at jeg holder på å "miste det".

Uttak 7:
Vi går nå for donor. Vi har valgt ut tre aktuelle kandidater. Det står at to av dem ikke har registrerte graviditeter, regner med de da ikke har blitt brukt som donorer? Kanskje sannsynligheten da er stor for at vi får en av de tre vi har på lista. Han ene tror jeg er veldig ung, hans mor er bare 50. Men det er vel en bra ting, de har jo funnet ut at mannfolk ikke varer for evig de heller, så litt ekstra ung og spretten sperm er kanskje det vi trenger.
Håper jeg kan begynne på stimulering førstkommende syklus. Skal sikkert ha østrogenprepping slik som sist og da er det bare to og en halv uke til det skjer noe. Det er jo akkurat da min venninne som ble gravid samtidig med meg sist har termin. Rart å tenke på.

 

[BegynteIVF2021]

Før neste uttak må vi vurdere noe som ikke er så enkelt for oss. Donor. Spermdonor.

Mine egg ser fine ut, uavhengig av mine 38 år.

Mannen er redd for å ikke bli glad i barnet eller at han ikke skal klare å knytte seg til det.

 

[Daisybloom]

Huff. Dette høres enormt krevende ut, og en varm klem sendes deg Dette er ingen spøk, det vi holder på med. Jeg synes det høres helt utrolig ut med alle disse legefeilene underveis! Det trenger vi virkelig ikke oppi alt annet.

Det må være tøft for mannen din også. Vi kvinner er jo som regel flinkere til å finne sammen og snakke. Som i et forum som dette. Det må være vondt å ha alle disse tankene å ikke noen andre i samme situasjon å dele de med. Jeg tror jo helhjertet på at familie kan skapes på mange måter, og den trenger ikke å handle om dna i det hele tatt. Men akkurat dette er noe hver og en må ta stilling til selv. Jeg vet bare hva jeg har lært gjennom denne prosessen, og det er å ikke ta noen beslutninger på grunn av frykt. Altså, IKKE gjøre noe fordi jeg er redd for hva som kanskje kommer til å skje.

 

[Jafs782]

Ta kontakt med Tone Bråten for en samtale dere to..det annbefales virkelig!!

 

[BegynteIVF2021]

Huff. Dette høres enormt krevende ut, og en varm klem sendes deg Dette er ingen spøk, det vi holder på med. Jeg synes det høres helt utrolig ut med alle disse legefeilene underveis! Det trenger vi virkelig ikke oppi alt annet.

Det må være tøft for mannen din også. Vi kvinner er jo som regel flinkere til å finne sammen og snakke. Som i et forum som dette. Det må være vondt å ha alle disse tankene å ikke noen andre i samme situasjon å dele de med. Jeg tror jo helhjertet på at familie kan skapes på mange måter, og den trenger ikke å handle om dna i det hele tatt. Men akkurat dette er noe hver og en må ta stilling til selv. Jeg vet bare hva jeg har lært gjennom denne prosessen, og det er å ikke ta noen beslutninger på grunn av frykt. Altså, IKKE gjøre noe fordi jeg er redd for hva som kanskje kommer til å skje.

Tusen takk for fine ord.

Jeg er veldig avslappet til dette med donor, men så er det ikke jeg som må gi avkall på mitt arvemateriale så det er kanskje for lett for meg å si at jeg tror det vil ordne seg helt fint?
Det er vanskelig å snakke med mannen om det, for når vi gjør det så merker jeg at uansett hva jeg sier så kan han føle seg presset i den retningen, han merker jo at jeg vil ha barn uansett hvordan. Det er ikke så tydelig, men hans usikkerhet gir mye motstand. Det høres mer dramatisk ut enn det er kanskje, for det er bare ørsmå detaljer jeg legger merke til. Kanskje jeg bare overtolker også, fordi jeg er redd for å pushe han?

 

[BegynteIVF2021]

Ta kontakt med Tone Bråten for en samtale dere to..det annbefales virkelig!!

Takk for tips! Har du erfaring med henne? Jeg ser at hun skriver noe om at hun har donorbarn, så det er kanskje det du tenker at hun kan hjelpe oss med bl.a?

 

[Jafs782]

Takk for tips! Har du erfaring med henne? Jeg ser at hun skriver noe om at hun har donorbarn, så det er kanskje det du tenker at hun kan hjelpe oss med bl.a?

Ja jeg har erfaring. Det var med på å holde oss sammen som par i prosessen. Hun har barn selv via ivf, vet ikke om de brukte donor. Hun er iallefall med å veilede i bruk av donor eller ikke, og evt prosessen videre. Godt å snakke med noen som kan hjelpe å sortere tankene

 

[Daisybloom]

Tusen takk for fine ord.

Jeg er veldig avslappet til dette med donor, men så er det ikke jeg som må gi avkall på mitt arvemateriale så det er kanskje for lett for meg å si at jeg tror det vil ordne seg helt fint?
Det er vanskelig å snakke med mannen om det, for når vi gjør det så merker jeg at uansett hva jeg sier så kan han føle seg presset i den retningen, han merker jo at jeg vil ha barn uansett hvordan. Det er ikke så tydelig, men hans usikkerhet gir mye motstand. Det høres mer dramatisk ut enn det er kanskje, for det er bare ørsmå detaljer jeg legger merke til. Kanskje jeg bare overtolker også, fordi jeg er redd for å pushe han?

Det skjønner jeg jo godt at du føler Det er ikke lett det der. Jeg tror nok også det kan være lurt å snakke med noen. Det er nok viktig at han føler at han får satt ord på det han føler og tenker, uten å være bekymret for å såre deg også. Dere er jo, som du sier, i en veldig forskjellig situasjon Men jeg forstår veldig godt at du tenker på donor nå. Kroppen din har jo vært gjennom en del allerede!

 

[cyberkeley]

Før neste uttak må vi vurdere noe som ikke er så enkelt for oss. Donor. Spermdonor.

Mine egg ser fine ut, uavhengig av mine 38 år.

Mannen er redd for å ikke bli glad i barnet eller at han ikke skal klare å knytte seg til det.

Varm klem til deg og dere, som har vært gjennom mye. Det skulle ikke ha vært slik, det er ikke rettferdig

Vi har vært der du er, vi gikk over til donorsæd etter to runder med TESA/ICSI der vi ikke fikk satt inn noen ting. Sånn sett hadde vi mye lavere smerteterskel enn dere

Bekymring med tilknytning var veldig vanskelig for mannen min også. Kan ærlig si han har vært forelsket siden første natt etter fødsel

Hørte på dette for noen år siden og syntes det traff: https://radio.nrk.no/podkast/ekko_-...202108/l_b52cfe97-e389-45ae-acfe-97e38975ae25

 

[BegynteIVF2021]

Takk for fine og omsorgsfulle svar dere.

Vi har allerede bestemt oss for å gå for donor nå, mannen forsto jo at det kanskje ville skje helt siden han fikk svar på første sædprøve i 2021. Men vi snakket ikke om det for alvor før tidlig i fjor. Og så virkelig på ekte nå i våres. Sædprøven vi leverte hos klinikken nå viste en mobilitet på 2,3%, den skal være 32%. Det er et enormt avvik. Han har også over 40% DNA-skade.
Legen sa at det er 10% sannsynlighet for at vi blir gravide med mannen sæd, mens med donor er det hele 46%. Jeg er psykisk tynnslitt etter 17 stimuleringer og konstante knuste drømmer og flere år.

Men det som overrasker meg er at ulike norske klinikker opererer ulikt i forhold til det nye donor-regelverket. Noen klinikker velger donor uten at paret får ha noen innvirkning på valget, mens andre klinikker lar paret velge ut noen donorer som legen kan velge mellom. Men selv da er det ingen garanti for at man får noen av de donorene man velger ut. For meg virker det faktisk ganske sykt at man ikke får velge donor selv og at det er denne ene man blir gravid med. Jeg hadde forstått det om det viser seg at andre i samme by har brukt samme donor, men ikke ellers. Alle folk som samtykkende får barn på den naturlige måten får velge helt fritt hvem de får barn med, så et sorteringssamfunn ville man ikke få i noen større grad. Faktisk virker det litt... ivf-fientlig og umyndiggjørende at legen skal ta avgjørelsen for oss.
At donorer skal være anonyme for å unngå kjipe situasjoner er også en ok grunn, men det finnes andre tiltak. Og i resten av verden går det tilsynelatende helt fint, så det virker bare som unødvendigheter. Og en tillegsbelastning for mennesker i krise.

Ja nei, dette sjokkerte meg faktisk, at ved noen klinikker så får man ikke ha et eneste ord med i saken.

 

[TKW]

Jeg er helt enig i dine betraktninger rundt donor. Jeg er selv enslig, og har brukt donor nå for tredje gang. Første gang var det ikke lov for enslige å bruke donor i Norge, så da dro jeg til Danmark. Der fikk jeg velge helt fritt fra sædbanken, og jeg har både familiehistorikk, info om høyde/vekt/fargetoner (hos både donor, søsken og hans foreldre), og jeg har sett barnebilder. For meg var det veldig viktig at donor skulle ligne så mye som mulig på min familie, for at barna ikke skulle skille seg vesentlig ut fra resten av oss, så jeg valgte en donor basert på det. Jeg synes det er helt naturlig å ha meninger om dette! Da jeg skulle ha nr 2 og kunne få behandling i Norge gikk jeg privat, og den gang tillot klinikken at jeg brukte samme donor her. Nå har de skjerpet kravene, så nå får man ikke det lenger, fordi man da har valgt donor selv. Men nå med nr 3 hadde jeg embryo i Norge fra før, og dem lot de meg bruke, selv om det altså er en donor jeg har valgt, og den samme som de to andre har. Dere kan jo vurdere om dere skal ta turen over til Danmark, det koster ikke vesentlig mer enn her, tross dårlig kurs. Ventetiden er kort, og dere får en helt annen valgmulighet.

 

[Daisybloom]

Takk for fine og omsorgsfulle svar dere.

Vi har allerede bestemt oss for å gå for donor nå, mannen forsto jo at det kanskje ville skje helt siden han fikk svar på første sædprøve i 2021. Men vi snakket ikke om det for alvor før tidlig i fjor. Og så virkelig på ekte nå i våres. Sædprøven vi leverte hos klinikken nå viste en mobilitet på 2,3%, den skal være 32%. Det er et enormt avvik. Han har også over 40% DNA-skade.
Legen sa at det er 10% sannsynlighet for at vi blir gravide med mannen sæd, mens med donor er det hele 46%. Jeg er psykisk tynnslitt etter 17 stimuleringer og konstante knuste drømmer og flere år.

Men det som overrasker meg er at ulike norske klinikker opererer ulikt i forhold til det nye donor-regelverket. Noen klinikker velger donor uten at paret får ha noen innvirkning på valget, mens andre klinikker lar paret velge ut noen donorer som legen kan velge mellom. Men selv da er det ingen garanti for at man får noen av de donorene man velger ut. For meg virker det faktisk ganske sykt at man ikke får velge donor selv og at det er denne ene man blir gravid med. Jeg hadde forstått det om det viser seg at andre i samme by har brukt samme donor, men ikke ellers. Alle folk som samtykkende får barn på den naturlige måten får velge helt fritt hvem de får barn med, så et sorteringssamfunn ville man ikke få i noen større grad. Faktisk virker det litt... ivf-fientlig og umyndiggjørende at legen skal ta avgjørelsen for oss.
At donorer skal være anonyme for å unngå kjipe situasjoner er også en ok grunn, men det finnes andre tiltak. Og i resten av verden går det tilsynelatende helt fint, så det virker bare som unødvendigheter. Og en tillegsbelastning for mennesker i krise.

Ja nei, dette sjokkerte meg faktisk, at ved noen klinikker så får man ikke ha et eneste ord med i saken.

Det er rart, jeg vet. Men jeg har fått sette opp 3 donor på «ønskeliste» hos Medicus. Jeg har opplevd alle 3 gangene med innsett at de har brukt donor fra den listen (uten at de har spesifikt sagt det, men gjennom spørsmål rundt mer generelle ting så har jeg «skjønt» det.) De har også sagt at det skal litt til før de velger utenfor listen. Når det skal sies så opplevde jeg det som viktigere i starten av prosessen enn det jeg gjør nå.

 

[BegynteIVF2021]

Jeg er helt enig i dine betraktninger rundt donor. Jeg er selv enslig, og har brukt donor nå for tredje gang. Første gang var det ikke lov for enslige å bruke donor i Norge, så da dro jeg til Danmark. Der fikk jeg velge helt fritt fra sædbanken, og jeg har både familiehistorikk, info om høyde/vekt/fargetoner (hos både donor, søsken og hans foreldre), og jeg har sett barnebilder. For meg var det veldig viktig at donor skulle ligne så mye som mulig på min familie, for at barna ikke skulle skille seg vesentlig ut fra resten av oss, så jeg valgte en donor basert på det. Jeg synes det er helt naturlig å ha meninger om dette! Da jeg skulle ha nr 2 og kunne få behandling i Norge gikk jeg privat, og den gang tillot klinikken at jeg brukte samme donor her. Nå har de skjerpet kravene, så nå får man ikke det lenger, fordi man da har valgt donor selv. Men nå med nr 3 hadde jeg embryo i Norge fra før, og dem lot de meg bruke, selv om det altså er en donor jeg har valgt, og den samme som de to andre har. Dere kan jo vurdere om dere skal ta turen over til Danmark, det koster ikke vesentlig mer enn her, tross dårlig kurs. Ventetiden er kort, og dere får en helt annen valgmulighet.

Takk for svar! Så fint å høre en positiv historie med lykkelig utfall. Synd det skal være så store forskjeller mellom så like naboland. Norge virker helt 1800-talls når det kommer til visse ting. Så rigide og lite endringsvillige.

Det er jo tross alt noe som skal inn i min kropp, all den tid vi snakker om at abort er kvinnens valg forsi det er hennes kropp som blir berørt, så burde jo også en annen manns DNA være noe jeg/vi kunne bestemme over?
Vi vurderer også å dra til Danmark dersom norske klinikker ikke tilbyr oss noe valg, eller et godt valg. For selv om det å ikke vite så mye om donor kan være riktig for noen, så blir det helt feil for oss.Kanskje det har noe med kontroll å gjøre, i en situasjon der alt er helt utenfor vår kontroll ellers.

Men det virker så skummelt å ikke vite en døyt annet enn hår- og øyefarge liksom. Jeg har sjekket ut EQ-profilene til donorene og jeg heller mot mennene som er snille og har god bredde i sine EQ-panel. De som skriver at de er lykkelige og optimistiske. Jeg kan selv være litt engstelig og tenker vi burde blande ut akkurat det karaktertrekket.

Utdannelse er ikke så viktig for oss, det eneste som betyr noe er at han er omsorgsfull og mener selv at han lever et godt liv. Og at han ligner på mannen. To av donorene vi likte best har også best face-match med mannen. Og bare for gøy så sjekket jeg med meg selv også og det var det samme der faktisk. Litt rart, da jeg og mannen er ganske ulike.

 

[BegynteIVF2021]

Det er rart, jeg vet. Men jeg har fått sette opp 3 donor på «ønskeliste» hos Medicus. Jeg har opplevd alle 3 gangene med innsett at de har brukt donor fra den listen (uten at de har spesifikt sagt det, men gjennom spørsmål rundt mer generelle ting så har jeg «skjønt» det.) De har også sagt at det skal litt til før de velger utenfor listen. Når det skal sies så opplevde jeg det som viktigere i starten av prosessen enn det jeg gjør nå.

Takk for svar! Vil det si at du ikke har blitt gravid med de to første donorene? Eller at du har flere barn? Endret du liste mellom innsettene, eller brukte de donor fra samme liste alle gangene?
Når var siste gang du brukte donor?

Beklager alle spørsmålene, men vet at det har kommet nye regler nå. Og jeg liker de ikke, for de er strengere i den forstand at folk ikke får velge så fritt som før.

 

[BegynteIVF2021]

Vi har valgt ut tre aktuelle donor-kandidater. Det står at to av dem ikke har registrerte graviditeter, regner med de da ikke har blitt brukt som donorer enda? Kanskje sannsynligheten er stor for at vi får en av de tre vi har på lista da. Han ene tror jeg er veldig ung, hans mor er bare 50. Men det er vel en bra ting, de har jo funnet ut at mannfolk ikke er fruktbare for evig de heller, så litt ekstra ung og spretten sperm er kanskje det vi trenger nå som mine egg begynner å dra på åra.

Håper jeg kan begynne på stimulering førstkommende syklus. Skal sikkert ha østrogenprepping slik som sist og da er det bare to og en halv uke til det skjer noe. Det er akkurat da min venninne som ble gravid samtidig med meg sist har termin. Rart å tenke på. Kanskje det blir en liten juli eller augustbaby på oss neste år? Håper det ikke blir august, for jeg synes navnet August er så pent. Og August født i august, det går ikke. Akkurat som at en Juni ikke kan være født i juni. Eller?

Jeg burde sikkert ikke tenke på navn allerede, men det er jo vanskelig å la være. Har tenkt på navn helt siden min far døde et år etter at vi startet med IVF. Vi hadde innsett samme dag som vi fikk vite at pappa hadde kreft. Dagen gikk fra lykke til sorg. Svigerfar er også død, så vi tenkte å bruke bestefedrenes navn i kombinasjon.
Jeg er litt uheldig med datoer, for den babyen vi mistet for et år siden hadde termin på pappa sin bursdag (som er en markert dag i alle kalendre). Det hadde jo vært litt fint om det ble sånn, men sånn ble det ikke. Det aller første embryoet vårt hadde termin 02.02.2022. Dét føles leeenge siden! Vi får håper det blir xx.07.25 eller xx.08.25 istedenfor, jeg tar hvilken som helst dato!

 

[Inkana]

Håper det ikke blir august, for jeg synes navnet August er så pent. Og August født i august, det går ikke. Akkurat som at en Juni ikke kan være født i juni. Eller?

Joda, spesielt dersom det er et navn du ville valgt uansett - da er det jo bare ekstra artig at det blir den måneden også

 

[TKW]

Trodde det var vanlig at man var født den måneden hvis man fikk månedsnavn, jeg? Jeg kjenner i allefall en April født i april, det var derfor hun fikk det navnet.

 

[BegynteIVF2021]

Da er donorsæd bestilt.

Det har vært mye frem og tilbake fordi det ikke sto i journalen at vi skulle ha donor, men nå er det altså endelig bestilt. Håper det ble noen fra ønskelista vår. Smått utrolig, synes jeg, at vi ikke får velge donor selv. Man blir jo totalt umyndiggjort i denne prosessen. Danmark klarer jo å ha åpen donor på tross av at det ofte er nettopp derfra donorsæd blir sendt fra, så hvorfor dette gjøres til et så stort problem i Norge er uforståelig for meg.

 

[BegynteIVF2021]

Har begynt å bli redd for neste forsøk (uttak). Tenk om vi finner ut at eggene mine ikke er bra nok, i tillegg til mannens sæd. Tenk om vi bare får ut ett egg slik som uttak 5? At vi bruker sæddonor for ingenting. Tenk om vi er en enda dårligere match. Tenk om. Tenk om. Tenk om. Jeg gleder meg også, klarer å være positiv generelt sett, men så har jeg denne snikende usikkerheten bak der et sted som noen ganger blusser opp.

Begynner på Progynova torsdag om 6 dager. Det gleder jeg meg til, da har neste forsøk begynt og jeg gjør noe. For meg er ventetiden noe av det verste med prøverør.

Jeg har så mange drømmer og håp for neste forsøk. Det hjelper å vite at vi gjør noe litt annerledes denne gangen og ikke bare mer av det samme som bare har gitt sorg og skuffelser. Hvis det blir baby har jeg så lyst til å skrive noe til donor, men det får man vel ikke mulighet til selv om det gjøres anonymt via klinikken eller donorfirmaet. Noen som vet?
Jeg føler meg allerede så evig takknemlig for at noen ønsker å hjelpe andre på denne måten. Hjertet mitt blir fylt med glede av å tenke på det. Flotte mennesker er de uansett. Og jeg tror jo egentlig at et slikt brev er overflødig, de vet jo hva det betyr for mottaker.

 

[HappyMom86]

Har begynt å bli redd for neste forsøk (uttak). Tenk om vi finner ut at eggene mine ikke er bra nok, i tillegg til mannens sæd. Tenk om vi bare får ut ett egg slik som uttak 5? At vi bruker sæddonor for ingenting. Tenk om vi er en enda dårligere match. Tenk om. Tenk om. Tenk om. Jeg gleder meg også, klarer å være positiv generelt sett, men så har jeg denne snikende usikkerheten bak der et sted som noen ganger blusser opp.

Begynner på Progynova torsdag om 6 dager. Det gleder jeg meg til, da har neste forsøk begynt og jeg gjør noe. For meg er ventetiden noe av det verste med prøverør.

Jeg har så mange drømmer og håp for neste forsøk. Det hjelper å vite at vi gjør noe litt annerledes denne gangen og ikke bare mer av det samme som bare har gitt sorg og skuffelser. Hvis det blir baby har jeg så lyst til å skrive noe til donor, men det får man vel ikke mulighet til selv om det gjøres anonymt via klinikken eller donorfirmaet. Noen som vet?
Jeg føler meg allerede så evig takknemlig for at noen ønsker å hjelpe andre på denne måten. Hjertet mitt blir fylt med glede av å tenke på det. Flotte mennesker er de uansett. Og jeg tror jo egentlig at et slikt brev er overflødig, de vet jo hva det betyr for mottaker.

Har også tenkt på et brev til donor. Kanskje det vil gjøre godt å bare skrive det og ta vare på det selv? Jeg kommer nok til å gjøre noe sånn. Det gjør godt å skrive når man har masse følelser.