Junijentenes skravletråd :)
- Trådstarter BMC
- Opprettet
Hehe!de er nok sikkert klar over at dere snart skal ha uansett!
Ja kanskje det. Men nå sa jeg bare at jeg har ei venninne som vil ha det. Satser på lite spørsmål
Haha! Det funker også!Ja kanskje det. Men nå sa jeg bare at jeg har ei venninne som vil ha det. Satser på lite spørsmål
•Ellibelli•
Gift med forumet
Lurt!Ja kanskje det. Men nå sa jeg bare at jeg har ei venninne som vil ha det. Satser på lite spørsmål
Da kan du få kjøpt med lite spm
Minijuni87
Glad i forumet
I dag er kvalmen helt vekke. Har ligget strak ut helt utmattet og dårlig siden tirsdag. I dag har jeg null symptomer. Deilig MEN skummelt!
Får du noen form for annen oppfølging nå da, siden du har sluttet på medisin? Har ikke erfaring selv, men tenker at det kan være lurt med noen annen form for behandling når man fjerner den medisinske? Blir slitsomt for deg om du skal ha det slik helt til lille baby er ute.
Tenker det er best å bare nyte det, plutselig er den kasta over deg igjen!
Minijuni87
Glad i forumet
Ja får se på det slik! bare litt uvant! Gleder meg så til om 13 dager når jeg skal ha tidlig ul, skal bli godt å få ett svar!
bare litt uvant! Gleder meg så til om 13 dager når jeg skal ha tidlig ul, skal bli godt å få ett svar!
L
Lillapus
Guest
Jeg er vel en av de som ikke skal lese om alt som skjer her inne.. Tenker det ikke er så "sunt". Skal bare fortsette og leve gravid. Får jeg SA så får jeg SA. Blir litt usikker av å lese "blod-tråder".. Jeg skulle egentlig ikke bli gravid heller. Sex med kjæresten bare to ganger. Nyforelsket og absolutt ikke klar. Ble veldig redd da jeg tok tidlig test og den viste positiv. Kjæresten trodde jeg løy. Vi ble satt ut begge to. Vet ikke hvordan vi skal komme oss gjennom det. Blir det hjertebank på tidlig UL så kjenner jeg allerede nå at jeg kan ha vanskeligheter for å ta en abortpille som han egentlig vil jeg skal ta. Dette ble ganske negativt, og sikkert få av dere som leser også. Men greit å få det litt av hodet.. Er redd og begynner å gråte når jeg tenker at jeg er gravid. Kjenner meg ikke klar for å ha et knøtt lite menneske levende inni meg. All those changes.
Off, kan ikke være en lett situasjon. Tenker at det eneste du kan gjøre er å lytte til deg selv og magefølelsen så vil det mest sannsynlig ordne seg.
svangerskapet er langt så både du og kjæresten vil få god tid til å forberede dere og venner dere til tanken.
Ai.... Husk at det er din kropp!! Ingen kan bestemme over deg, så du må finne ut hva som er riktig for deg.
angående å være klar, så tror jeg det er grunnen til at vi går så lenge gravid. noen er født klar, mens andre trenger mer tid! Håper du finner ut hva som er rett for DEG!!
JuniBaby2016
Betatt av forumet
Wææææææ...Bikkja dårlig, mannen snorker = meg lys våken på sofaen :,(
Du må bare kjenne på hva som blir rett for deg! Alt ordner seg
Mammabjørn
Blir kjent med forumet
Nei, ingen ting.. får evt vurdere terapi tror jeg. Selv om jeg har hatt det tidligere, uten at jeg kom noe videre av den grunn.
L
Lillapus
Guest
Satt nettopp på telefon med en kjæreste som maser meg ihjel om å ta abortpille nå og jeg er ikke 4 uker en gang. Jeg sitter jeg etter telefonsamtalen og stri griner. Har tatt den før på da det var dødt og vet hvor utrolig smertefult det er og det vet ikke han, men han vet at hver gang jeg snakker om det så begynner jeg å gråte og han gir seg ikke. Jeg sier dette viser jo omsorgen du har for meg om du ikke klarer å backe off eller forstå når jeg begynner å gråte, han mener ikke det er relevant i det hele tatt. Jeg har ingen venninner jeg kan ringe for jeg er litt loner og lover å møte dem men så kommer jobb i veien og slik har jeg mistet alle. Så her sitter jeg alene på baderomsgulvet, spiser pizza og griner over en drittsekk kjæreste og tanken på å drepe noe som lever inni meg. Jeg vet jeg ikke vil klare det psykisk, men jeg må. Og for at han skal bli happy og for at jeg skal bli glad når det er over? Jeg forstår ikke. Jeg tror jeg hadde blitt glad om jeg beholdt. Han får ingen arr i hjertet eller hjernen etter dette i følge av hvordan han har holdt på, men jeg kommer til å kjenne på det i lang tid om det er så at jeg har drept noe levende med vilje. Han har hatt tidligere kjærester med mentale problemer så han har vanskeligheter med å stole på folk jeg håpet bare ikke at han skulle ha det med meg. Jeg har ikke vist han annet en pålitelighet. Han lurer på hvorfor jeg skal inn på sykehuset til tidlig UL. Jeg sier for å få abortpille og se om det lever eller ikke. Han sier om du ikke tar UL og finner ut om det lever eller ikke så spiller det vel ingen rolle, men jeg kan ikke leve i uvitenheten. Er det dødt er det en lettelse og da vil det komme ut av seg selv. Lever det så må jeg gjøre som du sier. Jeg er så sliten. Er så redd. Veldig vanskelig å prate med mamma fordi hun ikke har så mye hun kan si. Dette er jo hans decision. Og jeg kan ikke leve med å "ødelegge livet hans om jeg beholder". Er så lettelse å skrive her. Et sted jeg kan lette på tankene uten at det betyr så mye. En vegg hvor man bare leser og ikke får gnål om abort pille tilbake. Han sier han liker meg og har blitt veldig glad i meg, men et uønsket barn vil spolere alt. Hvorfor må gutter være så selvopptatte..
Last edited by a moderator:
Kjenner jeg blir provosert jeg av han kjæresten din!!!! Som du skriver er det du som skal leve med avgjørelsen, det er du som kjenner det i hjertet. Det er ikke hans decision når alt kommer til alt. Det er din kropp og ingen kan tvinge deg til noe!! Sender god energi og styrke!!!
Kanskje du kan få hjelp her? : http://www.amathea.no
L
Lillapus
Guest
Ellers takk, jeg liker å skrive, ikke å snakke (dårlig ferdigheter i Norsk) også har jeg ikke behov for å ha en som kanskje vil gjøre alt verre ved å overtale meg indirekte om å beholde. Ringte dem sist. Fikk ikke så godt inntrykk. De sa de var mest hjelp til ungdommer som stod fast på deres valg og jeg er langt over 20.
Freya
Elsker forumet
Det er DIN kropp, og han har vært med på å gjøre deg gravid, så det er ikke du som ødelegger noe. Hvis han ikke vil ta ansvar, så burde du uansett ikke gå med noen dårlig samvittighet ovenfor han. Dette er det du som skal leve med, hvis du bestemmer deg for å avslutte. Jeg ville satt meg ned og tenkt gjennom om du vil ha barnet, uavhengig av hans syn og om han kommer til å stille opp eller ikke. Men da må du også tenke om du vil være alenemor og kanskje få gjennom alt alene. Kan jo hende han snur når han skjønner at du evt vil beholde og tida går, men det er jo ingen garanti. Dette er det DU som bestemmer, og ingen andre!
Som de andre skriver så er det din kropp og du må gjøre det som er best for deg! Etter som hva du skriver så syntes jeg kjæresten din virker som en ordentlig drittsekk som ikke støtter deg. Dersom du vil beholde og han ser magen vokser og alt kan det jo hende han får en annen tanke gang han også. Hvis ikke kan det hende du må tenke over muligheten for å være alenemor og gå igjennom alt alene.. men det er helt og fult din kropp. Du som vil merke både fysisk og psykisk om en eventuelt abort og han skal IKKE kunne bestemme over hva DU skal gjøre med det som går utover DEG.