Og det er mannen! Jeg har tålt mye gjennom årene, han sliter med psyken, men har nå "kommet seg", det er han ord.. Han er fremdeles ustabil, og jeg har fått nok. Vi flyttet inn på gården jeg vokste opp på ifjor, og nå nekter han å flytte. Han skal ha minst en god del penger, bil, og en toroms.. (noe som ikke er lett her på bygda..) Så har jeg selvfølgelig snakket med mine venninner om dette, og de har snakket med sine menn.. Da blir han sur, setter seg opp som separert på facebook, og sier at han blir her så lenge han vil, bare for at jeg ikke skal få viljen min..
Og ja, vi har to barn, stakkars herlige små som må være midt oppi dette..
Hva gjør jeg?!
Og ja, vi har to barn, stakkars herlige små som må være midt oppi dette..
Hva gjør jeg?!