Da er jeg hjemme.
Det var vanskelig å se om det var liv fordi den er litt liten i forhold til uken jeg trodde jeg var eller er,
så ikke noe hjerte som slo.
Så enten har den sluttet å utvikle seg eller så har el blitt forskøvet pga stresset og jeg er litt kortere på vei.
Jeg tok testen da jeg trodde jeg var ca 4 dager over ikm, men den kan
godt ha blitt positiv om det istedet var 3 dager før ikm for eks, den var jo ikke knallsterk, men siden jeg
tok den midt på natta trodde jeg først det var grunnen.. tempen har
jo oppført seg rart så den kan jeg ikke lese mye av, men ikke så merkelig med alt stresset.
den steg noen dager etter jeg trodde EL hadde vært, så tempet jeg ikke på en stund for
jeg stolte jo på den, hvertfall sammen med test, og når jeg
har tempet senere nå så har den hoppet opp og ned.
Gyn sa også at EL kan godt blitt forskøvet selv med positiv eltest, da nivåene bare kunne
vært høyere fordi kroppen prøvde å få til EL.
Er godt mulig at jeg er kortere på vei for jeg har jo hatt sex med han da vi
prøvde å finne ut av ting en ukes tid etter han flytta og når vi har sett hverandre etter det og,
sikkert ikke så smart men håpet jo vi skulle finne sammen igjen.
Så gyn sa at jeg skulle se an først en uke og se om jeg begynner å blø,
hvis ikke skulle jeg ta en test til og er den positiv fremdeles så
er det tilbake til ny UL, hvis den er svakere/negativ kunne jeg se an en ukes tid til
etter det for å gå kroppen litt tid til å ordne opp selv før evt inn på sykehuset for å få piller for å sette igang.
Herlighet for et limboland og jeg som trodde jeg skulle få et klart svar i dag.
Jeg har absolutt ingen magefølelse for hvordan dette ender, ingen, alt er bare
kaos..
Føles fremdeles helt uvirkelig ut alt sammen.
Føler at jeg bare eksisterer på autopilot.
Skulle ønske jeg hadde en fast forwardknapp å trykke på.