Jeg håper mine barn lærer at livet handler om mer enn BMI. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at de finner glede i livet, i å være aktive og i god, sunn mat. Jeg er for eksempel ikke sosial med venner på kafé, vi går oss heller en lang tur i skogen. Man får pratet sammen samtidig som man får rørt på seg.
Jeg vet at min BMI er høy, og jeg vet hvorfor den er det. Og jeg håper at jeg ikke dømmes kun på bakgrunn av den. Jeg unner ikke mine barn å bli sett stygt på eller få slengt kommentarer etter seg om hva de handler i butikken basert på vekta si, og jeg håper at mine barn blir bedre oppdratt enn til å tro at de er bedre enn andre bare fordi de har en kroppsfasong som er sosialt akseptert.
Jeg håper også at mine barn slipper å havne i en situasjon hvor de blir overvektige på grensen til sykelig fete, men samtidig håper jeg mer at de slipper å måtte forholde seg til det som har gjort at jeg har høy BMI.
