Der er jeg litt uenig med deg.
Jeg reagerer på at folk i joggebukse blir sett på som noen som ikke kan noe annet enn å "bare" leke med barna. For det første så definerer ikke klær hva folk kan. For det andre så er det ikke "bare lek" for leken er en viktig del av hele arbeidet med barna. Vi bør jo ikke fjerne oss fra en lekende hverdag for å bli tatt seriøst - vi må få folk til å skjønne at det er leken som ER seriøs! Det er jo nettopp det vi barnehagelærere er så gode på, vi klarer å ivareta så mye av barnas behov gjennom en lekende tilnærming ulik skolegang og alt annet. Det er blant annet DER yrkesstoltheten vår bør ligge. Stolt over at vi faktisk KAN lek!
Vi bør jo få folk til å forstå at det er ikke bare "de pene folkene på toppen" som har en viktig jobb. Jeg synes det er synd at vi må komme med argumenter om at vi gjør andre ting enn å være sammen med barna for å bli tatt for å ha et viktig yrke

Jeg kjenner så godt til problemet, og derfor er jeg så opptatt av å ikke ville "bli mer lik" de fjonge kontordamene for å bli mer akseptert, men kreve å få aksept for den jobben vi gjør på bokstavelig talt på gulvet. Ja vi gjør mye forskjellig, men det er ikke nødvendigvis i møtetiden jeg bruker mest av min kunnskap. Hvorfor skal vi godta at det bare er slik type arbeid som blir verdsatt og funnet viktig? Mesteparten av tiden er vi sammen med barna og det er noe av det viktigste vi gjør.
Jeg tenker at i et samarbeidsmøte der både foreldre er sammen med instanser som ppt, bv, fysio, hs, lege, skole osv så representerer jeg barnhagen og barnets avdeling. Når jeg skal snakke om barnets hverdag i barnehagen og hva vi gjør sammen med barnet ift dets utvikling så kan jeg feks fortelle om hvilke tiltak vi har satt igang. Feks kan et tiltak være fysisk aktivitet ute i skogen, både for barn som sliter med å komme inn i og bli værende i lek, barn med motoriske utfordringer, barn med sosiale utfordringer osv. Møtet kan være på ettermiddagen i 14-15 tiden og jeg har nettopp kommet tilbake fra en slik tur. Og helt seriøst så ville jeg virket mer seriøs med turbukse, bållukt og barnåler i håret når jeg fortalte om noe slikt, enn om det så ut som jeg hadde bare sittet på et kontor hele dagen. Jeg synes det er viktig at det synes fysisk hva vi driver med, ikke bare fine ord på papiret.
Jeg forventer ikke at en snekker skal skifte til penere tøy bare for å snakke om en jobb han skal gjøre hos meg. Jeg klarer jo å forstå at han innehar den kunnskapen han har, selv om han ikke går kledd som en professor. Helt ærlig stoler jeg vel mer på det en snekker sier om det ser ut som han driver med snekkerarbeid

Det samme synes jeg gjelder barnehagepersonalet.
Men nå skal det sies at jeg nok er sterkt preget av å ha jobbet i utebarnehager. Jeg har på meg forskjellige klær som daglig leder og som pedleder for en uteavdelig, av rent praktiske årsaker - og forventer like mye respekt i begge roller.