Inspirert av timeout-tråden

J

Juliette

Forumet er livet
Eksempel (jeg har ikke gjort dette):

Vi får besøk av en familie med ett barn. Barnet vil naturlig nok leke med min sønns (de er jevngamle) leker, men han vil ikke dele lekene med barnet. Han sier "Nei! Min!", rister på hodet og nekter.

Jeg sier til ham: "Vil du sitte i gangen, kanskje? Du vet at du må det hvis du ikke deler lekene dine med barnet."

Hva syns dere om dette?

[8D]

Edit:
 
her er poenget mitt/hva JEG syns om dette:
 
I dette tilfellet undergraver man barnet. Ja, ikke bare barnets følelser, men selve barnet, det å være et barn. For når et barn på to år reagerer slik (ha eierforhold til lekene sine), så er det så normalt som det kan få bli. Det er et "sunnhetstegn"; et tegn på normalutvikling hos barnet. Om man praktiserer timeout her, sier man til barnet at det å være et normalt barn på to år er feil, og det skal straffes for å være et barn. Jess, faktisk!
 
Eksempelet er hentet fra virkeligheten (men moren var ikke meg), og jeg mener at svært mye annen time-out skiller seg vesentlig lite fra denne (selv med forklaringer). Ofte ignoreres barnets alder og modningsnivå, og man glemmer også at svært mange barn får raseriutbrudd ol. når de er f.eks trøtte og slitne. Sender man de da ut i timeout, viser man ingen aksept for at barnet er trøtt og sliten, altså ingen aksept for barnets tilstand, form og følelser.
 
Et så lite barn har ingen forutsetninger for å sitte alene og reflektere over situasjonen. I de aller fleste tilfeller reagerer barnet også helt normalt, om enn i en intensitet og et omfang vi ikke liker. Da er det VÅR jobb å vise at vi forstår barnet, og lære barnet å håndtere situasjonen annerledes.
 
Jeg er ingen fanatiker og har ingen tro på at begrenset grad av timeout gir traumer. Men jeg syns det likevel er noe stort jalla - jalla. DET syns jeg.
 
Barn er barn. Glem det ikke.
 
Hvor gammel er han?

Synes det er litt.. ja jeg vet ikke... stakkars ungen din da. Han må sitte på gangen mens den andre ungen leker med lekene hans. [&o]
 
jeg synes det blir feil. jeg sier til min at mens han leker med det så må den andre barnet få leke med de andre lekene. ferdi med det. å true han med å sitte i gangen for å ikke dele sine egne leker blir totalt feil synes nå jeg.
 
Jeg var på besøk hos deg, og du trua mitt barn med å sitte på gangen? Tror det var siste gang vi kom på besøk til deg i tilfelle [8D]

Men kommer vel litt an på forholdet oss imellom og. Men tror det er få som hadde fått lov å irettesette mitt barn på den måten

--
Tror jeg kanskje leste litt feil *fnis*
 
ORIGINAL: AnaBanana

Jeg var på besøk hos deg, og du trua mitt barn med å sitte på gangen? Tror det var siste gang vi kom på besøk til deg i tilfelle [8D]

Men kommer vel litt an på forholdet oss imellom og. Men tror det er få som hadde fått lov å irettesette mitt barn på den måten

--
Tror jeg kanskje leste litt feil *fnis*

 
Ikke ditt barn, mitt
 
Synes jeg er greit, om du har snakka ordentlig med han først, forklart at når man har besøk så deler man lekene sine-
og minnet han på når han er på besøk hos andre så får han være med å leke med deres leker. Om ingenting nytter så hadde jeg glatt
dratt den samme som deg.
 
Jeg synes det blir meningsløst å gi straff til barn uten at man i det minste har forsøkt å forklare hvorfor det skjer. I dette tilfellet tror jeg det er fornuftig å forklare barnet at det er viktig å dele med leker, si at det i motsatt fall ville vært trist for barnet å komme på besøk til andre uten å få låne leker. Dersom barnet fortsatt ikke vil dele har jeg tro på at det kan være greit å gi konsekvens, for eksempel sitte i gangen noen minutter.

Før min sønn får besøk av andre barn bruker jeg å minne ham på at han må dele fint med lekene sine og at dersom det er noe han ikke ønsker at andre skal leke med så legger vi det vekk før besøket kommer.
 
I akkurat den settingen synes jeg det ble litt feil.
Ellers er det ofte att ungene mine må sitte på gangen når de slår seg vrang eller er slemme med hverandre.
 
Men jeg er ifølge noen her tilhenger av skammekrok og sikkert god gammel straff med linjalen, så jeg skal vel
ikke uttale meg[;)]
 
ORIGINAL: Helene Burugle

Hvor gammel er han?

Synes det er litt.. ja jeg vet ikke... stakkars ungen din da. Han må sitte på gangen mens den andre ungen leker med lekene hans. [&o]

 
to og et halvt år.
 
Men er det ikke ofte slik, da, at time out også praktiseres der andre barn er tilstede, f.eks søsken? Barnet oppfører seg ikke i leken og tas ut
 
Jeg ville aldri sagt dette. Jeg ville sagt at når han har besøk så er han nødt til å dele lekene sine, for når vi er på besøk hos andre så leker han med deres leker. Og man er nødt til å dele, og når man deler så er man snill. Min gutt respekterer det.
 
ORIGINAL: Frida82

I akkurat den settingen synes jeg det ble litt feil.
Ellers er det ofte att ungene mine må sitte på gangen når de slår seg vrang eller er slemme med hverandre.

 
Interessant. Hva er forskjellen?
 
ORIGINAL: Hurricania

Jeg synes det blir meningsløst å gi straff til barn uten at man i det minste har forsøkt å forklare hvorfor det skjer. I dette tilfellet tror jeg det er fornuftig å forklare barnet at det er viktig å dele med leker, si at det i motsatt fall ville vært trist for barnet å komme på besøk til andre uten å få låne leker. Dersom barnet fortsatt ikke vil dele har jeg tro på at det kan være greit å gi konsekvens, for eksempel sitte i gangen noen minutter.

Før min sønn får besøk av andre barn bruker jeg å minne ham på at han må dele fint med lekene sine og at dersom det er noe han ikke ønsker at andre skal leke med så legger vi det vekk før besøket kommer.


Helt enig[:)]
 
Men tror ikke det hadde endt med gangen her ved en sånn situasjon, for hun hadde respektert det når jeg hadde forklart det til henne.
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: Helene Burugle

Hvor gammel er han?

Synes det er litt.. ja jeg vet ikke... stakkars ungen din da. Han må sitte på gangen mens den andre ungen leker med lekene hans. [&o]


to og et halvt år.

Men er det ikke ofte slik, da, at time out også praktiseres der andre barn er tilstede, f.eks søsken? Barnet oppfører seg ikke i leken og tas ut


Mulig det.

Men nå er han så liten da. Det er hans leker og han sliter sikkert med å måtte dele disse. Spesielt hvis han ikke har søsken han deler lekene sine med?

I barnehagen lærer de å dele. Men det er barnehagens leker. Ikke ens personlige traktor han fikk av bestemor til jul, som han elsker å leke med, hvis du ser hvor jeg vil?
 
ORIGINAL: Dollysmurfen

Synes du skal forklare hvorfor man skal dele lekene. Er ikke sikkert han skjønner hvorfor, og da blir det hele veldig unødvendig.

 
Så hvis jeg gir en liten forklaring på hvorfor, så klinger resten ok?
 
tja,spørs hvor store de er å..
men er jo viktig at de lærer seg og dele da,selv om det er deres ting!
"neida, gutten min, så klart han ikke skal få låne den, det er jo tross alt din leke"[8|]
det å lære de å dele er jo viktig!!

og mange sier at, ja da forklarer jeg at man må dele, og det er ok, jeg gjør det jo selv også,SELVFØLGELIG!
men hva når det ikke funker da??? og ungen slår seg helt vrang, og ikke skal dele noe som helst?[8|]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

tja,spørs hvor store de er å..
men er jo viktig at de lærer seg og dele da,selv om det er deres ting!
"neida, gutten min, så klart han ikke skal få låne den, det er jo tross alt din leke"[8|]
det å lære de å dele er jo viktig!!

og mange sier at, ja da forklarer jeg at man må dele, og det er ok, jeg gjør det jo selv også,SELVFØLGELIG!
men hva når det ikke funker da??? og ungen slår seg helt vrang, og ikke skal dele noe som helst?[8|]
 
ORIGINAL: Jafseslafsaslappfis

tja,spørs hvor store de er å..
men er jo viktig at de lærer seg og dele da,selv om det er deres ting!
"neida, gutten min, så klart han ikke skal få låne den, det er jo tross alt din leke"[8|]
det å lære de å dele er jo viktig!!

og mange sier at, ja da forklarer jeg at man må dele, og det er ok, jeg gjør det jo selv også,SELVFØLGELIG!
men hva når det ikke funker da??? og ungen slår seg helt vrang, og ikke skal dele noe som helst?[8|]


Ja. Men sosial læring skjer ikke alene på gangen.
"neida, gutten min, så klart han ikke skal få låne den, det er jo tross alt din leke". Nei, det skal man jo ikke si. Men man kan f.eks si "jeg ser at du ikke vil dele lekene dine med "per". Når du er på besøk hos per får du låne lekene hans, da må han få låne dine også. Husker du hvor moro det var da du lekte med klossene hos Per? Kom!, skal jeg vise deg hvordan vi kan leke (setter deg ned på gulvet, tar fram en favorittleke som inviterer til rollelek/samspill, f.eks togbane eller lekekjøkken) Så sier du: Har du vist Per det flotte toget ditt? (velger da favoritt toget over alle tog - det han er stolt over). Nå må vi viser Per hvordan vi kan kjøre med dette toget..." osv osv. Så deltar du i leken sammen med barna, der du lar barnet ditt få beholde den "beste" leken først, samtidig som det andre barnet får delta med en annen, mindre populær leke men samtidig fin leke. Så deltar du i leken og på den måten vever barna sammen gradvis inn i en god lek. Kan selvsagt gjøres på tusen andre måter også. (dette er ikke måten å gjøre det på om det allerede har skjært seg fullstendig)

Dette funker selvsagt ikke alltid. Om det likevel skjærer seg, så kan man ta med barnet litt ut på kjøkkenet mens barnet freser, gråter eller what ever skjer, fortelle barnet at du ser og forstår det, men være tydelig på at det blir som mamma sier - barnet skal også få leke. Så kan du f.eks spore barnet ditt inn på andre tanker en stund ,f.eks ved å la det få lage kaffe sammen med deg eller finne frem appelsiner (positive samspill-situasjoner, gir glede, stolthet, mestring osv). Evt kan hele gjengen ta seg en tur ut og gjøre noe helt annet - ake, gå en tur eller hva som helst.

Langt og rotete. Litt trøtt her. Håper det ble forståelig 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp