* Innsett i august *

[Lykkeliten_86]

Da har jeg fått det berømte brevet igjen. Kort protokoll denne gangen også. Puregon og orgalutran denne gangen godt å ikke grue seg til sprøyter! La denne sommeren gå fort vær så snill

I dag har jeg tatt ferie og på søndag reiser vi til Thailand i tre uker. Blir godt å koble av litt

Hvordan takler dere forresten når venninner og kjente publiseres at de er gravide? Jeg har erfart at jeg er utrolig dårlig til det. Fikk nettopp vite at ei venninne skal ha i november, og min kveld ble bittelitt neddempet kjenner jeg

Så bra at brevet er på plass.

Jeg takler det bedre nå på en måte, jeg hadde en periode hvor det var vel mange gravide at jeg fikk litt sosial angst. Nå er jeg mer sånn nummen. Jeg blir verken glad eller lei meg, mer likegyldig på et vis. Det er jo ikke så veldig bra det heller da. Det er veldig mange (venner, familie og kolleger) som har fått barn eller venter barn i prøvetiden vår. Min første abort skulle hatt termin april/mai 14. Jeg kjenner mer enn 10 babyer som er født etter det. Og flere på vei nå. Jeg føler meg omgitt av en enorm babyboom med mellomstore og store mager overalt, og nå flere og flere babyer også. Jeg håper hver gang at "Jeg er nestemann nå!" (Og så er jeg redd for at noen skal bruke "våre navn", det er ingen som vet navnene vi har tenkt oss ut, men det stresser meg også litt).

Jeg takler ikke altfor mye sosialt med flere gravide på en gang. Hmm.. Det er skikkelig kjedelig, jeg skulle gjerne vært bare glad på deres vegne, men jeg får isteden bare en kraftig påminnelse om min egen store kjærlighetssorg.

Jeg skjønner godt at kvelden din ble kjedeligere. Jeg har nå mental oversikt over alle jeg kjenner som er samboere og som ikke har baby under 10 måneder. Så er jeg nå heller forberedt på at alle de skal kunngjøre graviditet hver gang jeg møter de aktuelle. Det er sikkert litt sprøtt, men det har hjulpet meg ved de siste tre kunngjøringene vi har vært med på.

 

[Lykkeliten_86]

Har dere som skal ha ivf forsøk nå i august fortalt familien om det?
Vi har gjort det, siden det har tatt så lang tid og de fleste venter på at vi skal bli gravide, ble så lei av hint og mistenksomme blikk bare jeg kjøre en kveld eller var trøtt og sånn.
Vi sa at vi skulle inn til forsamtale , og nå når vi har vært der så lurer jo alle på når vi er igang, har sagt det til noen få men vil ikke alle skal vite det.
Vi valgte å være åpen om ivf, men vil jo ha forsøksdato og graviditet hemmelig.

Har fortalt til noen veldig veldig få. De får ikke vite datoer. Resten av "verden" vet om MA'en da jeg var 12+6, så de maser ikke.

 

[Hvitveisen]

Så gøy ! bra at du slapp å sitte og vente på den
skal du ha lang eller kort regime? Jeg skal ha kort så må hoppe over en syklus før jeg begynner på sprøyter pga ferie, men tiden går fort og er nok snart igang jeg også

Jeg regner med at det er langt? Har ikke hørt noe om det. Regner med at jeg får dem infoen jeg trenger i et brev eller noe?

Har du hatt langt regime før siden du skal ha kort nå?

 

[Sanndy]

Jeg regner med at det er langt? Har ikke hørt noe om det. Regner med at jeg får dem infoen jeg trenger i et brev eller noe?

Har du hatt langt regime før siden du skal ha kort nå?

Ja du får nok sikkert det nei dette er vårt første forsøk, mye å sette seg inn i. Vi har vært på samtale og fått informasjon og avtalt at vi skal starte opp i august så har alle resepter hjemme så håper på stabil syklus disse månedene sånn at vi kan starte fortest mulig, har veldig stabile sykluser men vet jo aldri når en venter på det hehe

De sa at de ikke trodde at nedregulering var nødvendig for meg siden jeg er så ung og alle prøver er helt fine, eneste problemet er tette/trange eggledere, så de mente at vi hadde stor sjanse til å lykkes med ivf men sjansen er vel stor for de fleste

Har du hatt ett forsøk før, eller er dette ditt første?

 

[Sanndy]

Har fortalt til noen veldig veldig få. De får ikke vite datoer. Resten av "verden" vet om MA'en da jeg var 12+6, så de maser ikke.

Jeg hadde også en MA for 3 år siden som de fleste vet, det er en av grunnene til at så mange venter på at jeg skal bli gravid, er så lei av spørsmål nå vet aldri helt hva jeg skal svare, åsså blir jeg litt lei meg for da havner tankene inn på savnet jeg føler.

Tenker at vi også holder datoer hemmelig for alle, er jo gøy å fortelle at vi er gravide uten at alle alt forventer det, og ville jo bli ekstra tungt om det ikke gikk hvis alle gikk og viste at vi hadde satt inn egg

 

[Ønskemamma87]

I begynnelsen fortalte vi det ikke til noen. Men i fjor høst da svigermor begynte å hinte om barnebarn, bestemte vi oss for å fortelle det. Hun var veldig positiv og har vært god å snakke med. Nå har ikke mindre enn svigersøster og min egen søster fått barn gjennom assistert befruktning. I tillegg var min mamma i gang med behandling,men ble plutselig gravid med meg på naturlig vis.

Nå i det siste har jeg i fortalt det til min mamma og min søster. Alle er utrolig positiv og støttende rundt det. De har jo alle vært gjennom det før. I tillegg er det godt å snakke med noen som vet hvor stor påkjenning det er de heier og krysser fingrene og tær for neste forsøk

 

[Sanndy]

I begynnelsen fortalte vi det ikke til noen. Men i fjor høst da svigermor begynte å hinte om barnebarn, bestemte vi oss for å fortelle det. Hun var veldig positiv og har vært god å snakke med. Nå har ikke mindre enn svigersøster og min egen søster fått barn gjennom assistert befruktning. I tillegg var min mamma i gang med behandling,men ble plutselig gravid med meg på naturlig vis.

Nå i det siste har jeg i fortalt det til min mamma og min søster. Alle er utrolig positiv og støttende rundt det. De har jo alle vært gjennom det før. I tillegg er det godt å snakke med noen som vet hvor stor påkjenning det er de heier og krysser fingrene og tær for neste forsøk

Så bra at du får god støtte og har så mange positive personer rundt deg, og må være veldig greit å kunne snakke med noen som har gått igjennom det samme

Jeg har også vært åpen om det til familien, det at vi prøver og at vi nå er igang med ivf. Men er helst når alle spørsmålene om dato og sånn kommer jeg blir usikker på hva jeg skal svare, men er jo sikkert greit at noen kan vite det, hørtes jo veldig fint ut sånn som du har det men så vil jeg jo at det skal være hemmelig også hehe, når jeg var gravid sist så visste alle det for ingen klarte å holde det for seg selv, og når det endte i MA var det veldig tungt å måtte fortelle alle å få gratulasjoner av folk som hadde hørt om det men ikke fått med seg at jeg hadde mistet, men de vil nok ikke gjøre det en gang til, vil nok ta det mer seriøst om jeg sier denne gangen at det er bare de vi forteller som får vite det.
Men du har vært åpen med alt? Tenker på dato dere er igang og dato for innsett og hvis du får positiv test ?

 

[Ønskemamma87]

Skjønner hvor tungt det er når mange vet det og du må fortelle hva som har skjedd

Jeg har fortalt mamma og svigermor om den dagen vi hadde uttak og innsett. Fortalte også testdatoen,og at jeg fikk mensen før jeg skulle ta test. Trodde aldri at jeg kom til å dele noe slikt med noen,men jeg var så utrolig letta etterpå og det var godt å snakke om skuffelsen også kommer nok til å fortelle det samme på neste forsøk.

Og om jeg skulle være så heldig å bli gravid en eller annen gang, vet jeg ikke om jeg klarer å holde det skjult for så mange,men jeg leser jo hvor tungt det er å måtte fortelle andre at det gikk galt

 

[Sanndy]

Skjønner hvor tungt det er når mange vet det og du må fortelle hva som har skjedd

Jeg har fortalt mamma og svigermor om den dagen vi hadde uttak og innsett. Fortalte også testdatoen,og at jeg fikk mensen før jeg skulle ta test. Trodde aldri at jeg kom til å dele noe slikt med noen,men jeg var så utrolig letta etterpå og det var godt å snakke om skuffelsen også kommer nok til å fortelle det samme på neste forsøk.

Og om jeg skulle være så heldig å bli gravid en eller annen gang, vet jeg ikke om jeg klarer å holde det skjult for så mange,men jeg leser jo hvor tungt det er å måtte fortelle andre at det gikk galt

Kan jo være at jeg ønsker å fortelle min mor og et par venninner om det, men er litt sånn som du sier at du aldri hadde trodd at du kom til å dele noe slikt, vi har jo vært åpne med prøving lenge og at vi har fått henvisning til ivf, men vi har vært bestemt på at når vi kom igang så skulle alt være helt hemmelig og ingen skulle få vite noe, men kjenner at det hadde vært litt godt å snakke med noen andre enn mannen min om det

 

[Lykkeliten_86]

Jeg hadde også en MA for 3 år siden som de fleste vet, det er en av grunnene til at så mange venter på at jeg skal bli gravid, er så lei av spørsmål nå vet aldri helt hva jeg skal svare, åsså blir jeg litt lei meg for da havner tankene inn på savnet jeg føler.

Tenker at vi også holder datoer hemmelig for alle, er jo gøy å fortelle at vi er gravide uten at alle alt forventer det, og ville jo bli ekstra tungt om det ikke gikk hvis alle gikk og viste at vi hadde satt inn egg

Så rart at de maser når de vet om aborten din. Her er det ingen som tørr å si noe lenger, for de regner jo bare med at det er dårlige nyheter siden de ikke har hørt noen gode nyheter. Det er egentlig veldig greit. Det første halvåret etter aborten så var det flere som spurte etter ny graviditet. Jeg synes det var ufint og ganske tøft. Det hender ofte at det er ekstra mange som følger med på om jeg tar i mot vin eller ikke til middagen, men utenom det så skjer det ikke så mye.

Det er fryktelig vondt å møte de som ikke har hørt om aborten. Vi var forbi 12 uker, så vi rakk å offentliggjøre det helt. Derfor er det ingen som har brutt hemmeligheten når de har fortalt det videre. Problemet er selvfølgelig når man da møter de som ikke fikk beskjed etter aborten ja. Sist gang var i våres, over ett år etter aborten. Da var det en som delte at de ventet nummer to, og sa til meg: "Jo takk, men jeg har hørt at du har en liten tass hjemme du og. Gratulerer." Jeg går jo automatisk rett i kjelleren.

Jeg satser på at jeg holder hemmelig, men kan hende mamma og pappa får vite. De er veldig god støtte for meg. Jeg tror jeg ser det an. Planen er å holde datoer hemmelig.

 

[Sanndy]

Så rart at de maser når de vet om aborten din. Her er det ingen som tørr å si noe lenger, for de regner jo bare med at det er dårlige nyheter siden de ikke har hørt noen gode nyheter. Det er egentlig veldig greit. Det første halvåret etter aborten så var det flere som spurte etter ny graviditet. Jeg synes det var ufint og ganske tøft. Det hender ofte at det er ekstra mange som følger med på om jeg tar i mot vin eller ikke til middagen, men utenom det så skjer det ikke så mye.

Det er fryktelig vondt å møte de som ikke har hørt om aborten. Vi var forbi 12 uker, så vi rakk å offentliggjøre det helt. Derfor er det ingen som har brutt hemmeligheten når de har fortalt det videre. Problemet er selvfølgelig når man da møter de som ikke fikk beskjed etter aborten ja. Sist gang var i våres, over ett år etter aborten. Da var det en som delte at de ventet nummer to, og sa til meg: "Jo takk, men jeg har hørt at du har en liten tass hjemme du og. Gratulerer." Jeg går jo automatisk rett i kjelleren.

Jeg satser på at jeg holder hemmelig, men kan hende mamma og pappa får vite. De er veldig god støtte for meg. Jeg tror jeg ser det an. Planen er å holde datoer hemmelig.

Kanskje siden det har gått så lang tid, fikk mange spørsmål om vi skulle prøve igjen med en gang rett etter det skjedde, og så etter en stund så sluttet folk å spørre, men fikk mistenksomme blikk og kommentarer hvis jeg ikke drakk alkohol når jeg ble tilbudt.

Men nå i det siste føler jeg at alle maser om når vi har tenkt å få barn og om jeg er gravid, ikke mange som nevner maen den er kanskje litt glemt bort av de fleste. De siste to gangene har jeg bare svart at vi kunne godt tenkt oss barn men det er ikke alle det er like lett for, og de har godtatt det og vi har snakket om andre ting. Er vell noe sånn de er ute etter å høre, folk lurer vell på hva som tar så lang tid :')

 

[Sanndy]

Så rart at de maser når de vet om aborten din. Her er det ingen som tørr å si noe lenger, for de regner jo bare med at det er dårlige nyheter siden de ikke har hørt noen gode nyheter. Det er egentlig veldig greit. Det første halvåret etter aborten så var det flere som spurte etter ny graviditet. Jeg synes det var ufint og ganske tøft. Det hender ofte at det er ekstra mange som følger med på om jeg tar i mot vin eller ikke til middagen, men utenom det så skjer det ikke så mye.

Det er fryktelig vondt å møte de som ikke har hørt om aborten. Vi var forbi 12 uker, så vi rakk å offentliggjøre det helt. Derfor er det ingen som har brutt hemmeligheten når de har fortalt det videre. Problemet er selvfølgelig når man da møter de som ikke fikk beskjed etter aborten ja. Sist gang var i våres, over ett år etter aborten. Da var det en som delte at de ventet nummer to, og sa til meg: "Jo takk, men jeg har hørt at du har en liten tass hjemme du og. Gratulerer." Jeg går jo automatisk rett i kjelleren.

Jeg satser på at jeg holder hemmelig, men kan hende mamma og pappa får vite. De er veldig god støtte for meg. Jeg tror jeg ser det an. Planen er å holde datoer hemmelig.

Ja det er utrolig tungt og oppleve at folk ikke har fått med seg at du mistet. Og spesielt for din del når det er en som tror du har fått ungen. Jeg var så kort på vei, bare 9 uker så de fleste fikk med seg etterhvert at det ikke ble noe, men var tungt å treffe folk som sa " hørte at du er gravid, så gøy, når er termin" og sånne ting

Tror jeg også bare må se det litt ann, den ene dagen har jeg lyst til å dele det med alle mine kjære og neste dag vil jeg holde det helt for meg selv, er så fryktelig ubesluttsom for tiden

 

[Lykkeliten_86]

Kanskje siden det har gått så lang tid, fikk mange spørsmål om vi skulle prøve igjen med en gang rett etter det skjedde, og så etter en stund så sluttet folk å spørre, men fikk mistenksomme blikk og kommentarer hvis jeg ikke drakk alkohol når jeg ble tilbudt.

Men nå i det siste føler jeg at alle maser om når vi har tenkt å få barn og om jeg er gravid, ikke mange som nevner maen den er kanskje litt glemt bort av de fleste. De siste to gangene har jeg bare svart at vi kunne godt tenkt oss barn men det er ikke alle det er like lett for, og de har godtatt det og vi har snakket om andre ting. Er vell noe sånn de er ute etter å høre, folk lurer vell på hva som tar så lang tid :')

Ja det er utrolig tungt og oppleve at folk ikke har fått med seg at du mistet. Og spesielt for din del når det er en som tror du har fått ungen. Jeg var så kort på vei, bare 9 uker så de fleste fikk med seg etterhvert at det ikke ble noe, men var tungt å treffe folk som sa " hørte at du er gravid, så gøy, når er termin" og sånne ting

Tror jeg også bare må se det litt ann, den ene dagen har jeg lyst til å dele det med alle mine kjære og neste dag vil jeg holde det helt for meg selv, er så fryktelig ubesluttsom for tiden

Det har faktisk skjedd flere ganger at jeg blir spurt om babyen min, så det ble veldig godt spredd at vi ventet barn.

Kjenner meg igjen i det å være ubesluttsom. Noen ganger har jeg nesten lyst til å fortelle til alle jeg møter på, for det bobler nesten over siden jeg tenker på dette hele tiden.

Jeg synes det er rart at de glemmer MA'en din. Det er ikke så mange som skjønner hvordan det er (mange jeg kjenner har mistet, men alle har blitt gravide på nytt godt innen ett år etter det). Likevel virker det som de fleste forstår at dette er vanskelig. Så de lar oss være i fred. Synes synd på deg som blir spurt hvordan status er.

 

[Sanndy]

Det har faktisk skjedd flere ganger at jeg blir spurt om babyen min, så det ble veldig godt spredd at vi ventet barn.

Kjenner meg igjen i det å være ubesluttsom. Noen ganger har jeg nesten lyst til å fortelle til alle jeg møter på, for det bobler nesten over siden jeg tenker på dette hele tiden.

Jeg synes det er rart at de glemmer MA'en din. Det er ikke så mange som skjønner hvordan det er (mange jeg kjenner har mistet, men alle har blitt gravide på nytt godt innen ett år etter det). Likevel virker det som de fleste forstår at dette er vanskelig. Så de lar oss være i fred. Synes synd på deg som blir spurt hvordan status er.

Ja synes egentlig det er litt rart selv, kommer jo for det meste opp når det sitter andre gravide i rommet, og så er det ikke så lenge siden vi kjøpte nytt hus som er veldig stort, så kommer jo mange komentarer på om vi ikke snart har tenkt å fylle opp huset litt. Men det verste jeg vet er når venninner og faktisk søsteren min en gang som vet ting vi går igjennom og at vi prøver sier " nå må dere snart få barn " eller " bli gravid nå så blir det ganske lik alder på barna våres" da blir jeg faktisk sint! Og da kan jeg ikke skjule det en gang, det er jo folk som vet at vi prøver.
Kan ikke forstå hvorfor de gjør det, er jo greit at de ønsker at jeg skal få barn, men de bør jo tenke over at jeg ønsker det nok veldig mye mer enn dem og det er ikke vits å gni inn at alle de blir gravide med både den første og andre ungen mens jeg ikke kommer noen vei

Jaja, nå blir det vår tur snart merker at jeg har veldig stor tro på ivf nå

 

[Lykkeliten_86]

Ja synes egentlig det er litt rart selv, kommer jo for det meste opp når det sitter andre gravide i rommet, og så er det ikke så lenge siden vi kjøpte nytt hus som er veldig stort, så kommer jo mange komentarer på om vi ikke snart har tenkt å fylle opp huset litt. Men det verste jeg vet er når venninner og faktisk søsteren min en gang som vet ting vi går igjennom og at vi prøver sier " nå må dere snart få barn " eller " bli gravid nå så blir det ganske lik alder på barna våres" da blir jeg faktisk sint! Og da kan jeg ikke skjule det en gang, det er jo folk som vet at vi prøver.
Kan ikke forstå hvorfor de gjør det, er jo greit at de ønsker at jeg skal få barn, men de bør jo tenke over at jeg ønsker det nok veldig mye mer enn dem og det er ikke vits å gni inn at alle de blir gravide med både den første og andre ungen mens jeg ikke kommer noen vei

Jaja, nå blir det vår tur snart merker at jeg har veldig stor tro på ivf nå

Å fy!!!!! Det er jo direkte slemt. Hva skal du gjøre, stjele en baby? Det er jo ikke sånn at vi kan få barn når vi vil. Fy, så dårlig gjort når de kjenner historikken din. Klarer du å si ordentlig tilbake hvor slemt det er?

Jeg håper veldig på IVF nå jeg og. Litt hjelp er det som skal til, så blir det baby på oss og. ♥

 

[Sanndy]

Å fy!!!!! Det er jo direkte slemt. Hva skal du gjøre, stjele en baby? Det er jo ikke sånn at vi kan få barn når vi vil. Fy, så dårlig gjort når de kjenner historikken din. Klarer du å si ordentlig tilbake hvor slemt det er?

Jeg håper veldig på IVF nå jeg og. Litt hjelp er det som skal til, så blir det baby på oss og. ♥

Nei, jeg er ikke så god til å si ifra egentlig, blir vell helst lei meg. Men har jo sagt at dere vet jo at vi prøver, og at det ikke er så lett for oss. Så da har vi jo snakket om utredningen og sånn, tror ikke egentlig de tenker at de er slemme så bør jo virkelig si at det er sånn jeg føler det, men igjen så bør de jo faktisk vite bedre.
Bor på en veldig liten plass, kjenner ikke noen andre som har vært gjennom ivf eller ufrivillig barnløshet ikke innen familien hvertfall

Men føler jo ikke for å fortelle dem noe når vi kan sitte å snakke lenge om alt som er galt, og neste gang vi er sammen så spør de om vi ikke snart kan få oss barn vi også, føler jo ikke at de helt forstår eller bryr seg om det vi går igjennom.

Men det er vell mange som ikke helt forstår, og jeg kjenner at jeg blir mer og mer irritert hver gang men holder det for det meste inni meg og blir fryktelig sint og lei meg når jeg kommer hjem, så må nok bli flinkere til å si ifra at slike kommentarer er sårende og unødvendige!

Ja August blir vår måned, føler det på meg hadde vært gøy med en liten mai baby og kose seg med neste sommer, mange fine trilleturer

 

[CurlySue]

Da sitter jeg her i Housten Texas og venter på at mensen skal komme. Er i dag 6 ukes siden MA. Så er ikke sikkert at august blir vår måned. Vi får bare vente og se

 

[Lykkeliten_86]

Da sitter jeg her i Housten Texas og venter på at mensen skal komme. Er i dag 6 ukes siden MA. Så er ikke sikkert at august blir vår måned. Vi får bare vente og se

Håper tr snart dukker opp så du kan planlegge neste forsøk.

 

[Lykkeliten_86]

må nok bli flinkere til å si ifra at slike kommentarer er sårende og unødvendige!

Ja August blir vår måned, føler det på meg hadde vært gøy med en liten mai baby og kose seg med neste sommer, mange fine trilleturer

Må jo ikke, men noen ganger er det godt å ha sagt ordentlig fra. Jeg sa i en samtale med noen av mine nærmeste "HVIS vi får barn. Ikke NÅR. Det er en tredjedel som ikke lykkes." Da roet de seg ned igjen. Det er slitsomt hvis de er for optimistiske. (Jeg gikk utfra at ca 70 % lykkes i løpet av tre forsøk, og lot være å si noe om videre muligheter etter offentlig.)

Det hadde vært helt nydelig med en deilig liten bylt neste sommer. ♥♥♥

 

[Tåkelur]

Da sitter jeg her i Housten Texas og venter på at mensen skal komme. Er i dag 6 ukes siden MA. Så er ikke sikkert at august blir vår måned. Vi får bare vente og se

Heier på mens i Texas!